Månedens bilde

Etter at jeg med medlem av facebookfaenskapet er det mindre oppdateringer på denne bloggen. Dette fordi det er lettere å få respons på bildene på facebook. Jeg er også med i facebookgruppa Oslo Min vakre by hvor jeg bidrar etter humør og innfall. Og et sted går jo grensa for hvor mye tid man skal bruke på (a)sosiale medier. Og hvor mange bilder som er verdt å vise fram for offentligheten. For ikke fullstendig å forsømme denne bloggen og for å tilfredsstille mine pr i dag 2 følgere og i snitt 8 besøkende pr. dag oppretter jeg en ny serie, Månedens bilde. Dette bildet er tatt på Torbjørnrud i januar.
Bildet ble tatt i 9 - tida en januardag i 20 (!) kuldegrader. Akkurat da jeg tok dette bildet var jeg halvt ihjelfrosset, så forholdene tatt i betraktning har jeg all grunn til å være fornøyd. Se på det med andakt!

Bildet viser altså den mer "moderne" delen av hotellet, hvis man ser nøye etter er muren noe slitt enkelte steder. Dette som en fin kontrast til det mer "jomfruelige" vinterlandskapet. Jeg synes også at jeg har vært ganske heldig med den rosa himmelen over Randsfjorden.

I dag lussekatter

Siden jeg i full offentlighet (Youtubevideoen var irriterende treig i dag!) har skrytt uhemmet over mine ferdigheter i lussekattbakstens (også kalt safransboller) edle kunst bør jeg vel nesten bevise i tekst og bilder at jeg ikke farer med løst snakk!

Gjærdeigen lages slik:

• 50 gram smør ( eller margarin men du unner deg vel litt smør i førjulstida?)
• 5 dl melk
• 50 gram gjær
• 1 ts salt
• 2 ts sukker. (Ja, du leser riktig)
  
• 1 kg hvetemel

Så smelter du smør, har i melk, ca 37 grader, først litt av væsken i en bolle med gjæren, rør ut, resten av væsken. Sukker, salt og mesteparten av melet. Heves til dobbelt størrelse. Det tar ca en halv time. Men du har vel bakt gjærdeig før, tenker jeg.

I mellomtida rører du

• 125 gram smør og
• 1.5 dl sukker

hvitt og skummende. Det beste er jo hvis du har en miksmaster med stativ, slik at du slipper å stå og holde på den hele tida men kan gjøre noe annet. Opp i blandingen med ett egg og safran til slutt.
En skikkelig knallgul guffe, litt avhengig av hvor mye safran du bruker. Under motto pokker det er jul, kosta jeg på meg 2 gram i år, skal det være så skal det. (Ja, man KAN bruke gurkemeie slik barnehagene gjør men da smaker det til tilgjengjeld ingenting. Neppe verdt bryderiet.)

Det geniale med denne oppskriften er at HVIS det nå SKULLE skjære seg med hevinga – som alle veit : shit happens og det den beste – så går like vel ikke safranen til spille. Men det gikk bra denne gangen også, så da var det bare å blande sammen safransguffet og den ferdig hevede deigen. Et skikkelig kliss. Det kan hende at du må supplere med enda litt mer mel enn den ene kiloen slik at deigen blir grei å jobbe med.

Og NÅ er det på tide å skru på stekeovnen, 250 grader ( varmluftovn 200) før du fortsetter. Del deigen i tre. Hver del deler du i 15 deler slik at du alt sitter igjen med 45 enheter. Og så begynner det litt kjedelige – hvis du ikke har noen entusiastiske barn i nærheten. Litt musikk til arbeidet kan da være på sin plass, og det TRENGER jo strengt tatt ikke være julemusikk. (Unødvendig å si kanskje.) Det eneste forslaget jeg kommer på i farta er - siden altså Luciafeiringa er like rundt hjørnet - Lucy in the sky with diamonds. Ikke noe gæernt med Beatles men i dag kan vi jo høre på Greatful dead. Ikke dårlige de heller. Nå skal du nemlig trille lange pølser som du siden former på ekte lussekattevis. (Du KAN selvfølgelig trille vanlige boller selv om det er saffran i dem men herregudda!)


Billedbeskrivelse: pølsa flates litt etter rulling. Rull halvveis inn mot mitten, snu og rull igjen halvveis inn mot midten på den andre sida. Du kan gi deg her

eller du kan legge to rullede pølser i kors. En klassisk lussekatt med lange tradisjoner fra ... ja lenge sida i hvert fall.

En like rask variant ( men mindre tradisjonsrik) er å lage en liten løkke av pølsa – slik som brystkreftmerket – flett deretter sammen de to endene i en spiral

og putt hele greia gjennom løkka. (Så kanskje litt klossete ut her men ser riktig bra ut ferdig stekt!)

Du kan jo også lage kringler ... ja du finner sikkert på noe!

Legg bollene på plata – med bakepapir, det skjønner vel alle - og la dem heve litt. Så skal du pynte med rosiner, men vent med på putte dem inn før bollene er ferdig hevet ellers bare spretter de ut igjen. Pensle med egg

Midt i ovnen i 8 – 10 minutter.

Her det ferdige resultatet, bare å hugge inn. Resten i frysern! Berre lækkert! Nam nam!

Neste gang: kokosmakroner!

Flere oppskrifter fra mitt enkle kjøkken finner du her!

ER jeg en god portrettfotograf eller ikke?

Antakeligvis ikke men synes i hvert fall selv at det nærmer seg noe.





Jeg har prøvd å gå så nært inn på objektet som vel mulig, i det andre bildet enda nærmere enn det første. Faktisk så nært at det er vanskelig å se hvem som er fotografert og dermed har jeg kanskje startet en ny trend? (Neppe). Ansiktet er kjørt ut til høyre side av bildet, et godt valg om jeg skal si det selv, men får vel for ordens skyld legge til: dette gjenspeiler ikke objektets politiske holdninger. Bildene har fått et melankolsk preg, uvisst av hvilken grunn, for egentlig var stemninga god. Muligens var foccaciaen (eller hva pokker det heter) litt seig.

Det nederste bildet er helt ute av fokus. Selvfølgelig helt tilsiktet. (I tilfelle noen skulle lure, kafeen hadde ikke sjenkerettigheter).

Billedbeskrivelse: Objektet har for lengst passert midtlivskrisen men kan ennå - i enkelte sammenhenger - oppleve å dra gjennomsnittsalderen noe ned. Det ser ut som at jeg har fokusert på nesepartiet, egentlig et ganske spenstig valg. Om objektet trenger hårklipp eller ikke kan sikkert diskuteres men det er ennå en stund før den faste frisøren skal pensjonere seg.

Hva objektet HAR på seg? Ett eller annet svart mens et skjerf med grå striper lyser opp det litt mørke inntrykket. Og dessuten rødt hår.

Vårkveld

I forgårs tok jeg en joggetur i nærområdet. Først bestemte jeg meg for å la kameraet være igjen hjemme, men da jeg så

dette motivet snudde jeg og hentet det. Bildet ble vel ikke helt som tenkt men kanskje ikke helt håpløst heller. Det var spesielt fargene og vårkveldslyset jeg ville få fram.
Billedbeskrivelse : De to høyblokkene er egentlig hvite men blir lyseblå i kveldslyset. Det blir en ganske fin kontrast mot den grå plenen. Dessuten ser man også et gryende grønnskjær. I forgrunnen mørke trær som også danner en kontrast. Og altså kveldshimmelen bak.


I dag er sønnen min innom og han ga meg skryt for dette bildet, som jeg tok litt seinere på joggeturen. Da blei jeg jo skikkelig kry! Det er ikke hver dag man får skryt fra den kanten! Dette er for de som lurer av blokker på Hovseter, tatt fra øverste delen av Mærradalen. Jeg er spesielt fornøyd med fargene og lyset. Og glansen i vinduene på blokkene.Og de gylne bruntonene. Og komposisjonen er vel heller ikke helt håpløs.


Det blei jo mørkere og mørkere så det siste bildet ble ikke helt som tenkt. Men jeg har i hvert fall greid å få fram de gule "gåseungene".

Labelen : "Det blir nok vår i år også" begynner kanskje å bli litt uaktuell nå.

Jeg debuterer som filmfotograf

På den siste søndagsturen oppdaget vi en padde som med fare for sitt liv prøvde å krysse en populær turvei.


Jeg synes i hvert fall selv at jeg har all grunn til å være fornøyd med min første naturfilm. Padda hadde heller ingen innsigelser på det endelige relultatet.