Svanesjø

Da vi nettopp var i Stavanger på konferanse gikk vi som vanlig rundt Breiavann. Det kan neste se ut som at svanen er frosset fast på isen , men så ille var det ikke.

Seint i november

tok jeg disse bildene på den faste joggeruta.

Bogstad gård speiler seg i vannet. Legg merke til de to svanene like til venstre på bildet.

Utsikt mot Sørkedalen. Tåka ligger tung over dalen og det er rim på toppene.

Gjerde. Dyra er tatt inn for sesongen.

Minner om: klikk på bildene så blir de forstørret.

Før kyrne blir tatt inn for høsten

kan jeg legge ut nok et bilde av bogstadkyr!

Og i samme slengen kan jeg jo også legge ut et bilde av svaner på Bogstadvann før de takker for seg!

Disse bildene ble tatt for en en uke siden før tåka lettet.

På tide å begynne nedtelling mot vår

På lørdagens joggetur så jeg at svanene var kommet tilbake på Bogstadvann.

Stygge andunger

På den siste joggeturen så jeg denne svanefamilien. Tre unger og foreldrene.

Morgentåke ved Mosvannet

Bibliotekmøtet i Stavanger holdt til på Forum, mens vi bodde på Clarion Hotell inne i byen. Vi oppdaget snart at det var ganske overkommelig å gå mellom disse stedene. Været var fantastisk til å være i Stavanger, men disse bildene er tatt ved Mosvannet før morgentåka lettet.

Hva det lille runde huset ute i vannet er har jeg ærlig talt ikke peiling på. Jeg synes jeg har vært ganske heldig med å få fram morgenstemningen med svaner, ender og vegetasjon.



Hvis jeg gidder kommer det vel en liten reportasje fra bibliotekmøtet også.

Landemerker i Stavanger

Da jeg var på Maktens plutifikasjonskonferansen måtte jeg ut og lufte meg litt for ikke å bli helt overstimulert og spik spenna gæern. Som det skulle framgå viste været seg fra for denne landsdelen å være en uvanlig fordelaktig side.

Alexander Kielland ser utover Vågen, der Henriette hoppet uti fordi hun ikke fikk sin hjertens kjær men ble tvunget til å gifte seg med en annen. (Skipper Worse, med forbehold om at jeg husker feil sted.) I bakgrunnen toppen av det derre tårnet - hva -det-nå-heter-igjen.

Domkirka.


Breiavann med svaner og annet fugleliv.

Her en musikkpaviljong ved det samme vannet.

Stavangers aller første høyblokk, Pedersgt 19.

Utsikt fra veranda i den samme bygningen, mot innseiling og all verdens herligheter. Og St Petrikirken.

Til slutt en graffiti i den samme gata, av det klassiske bildet av fiskeren/ sjøulken, for anledningen med grønn hud (!) og blå lue. I bakgrunnen en rød bygning som muligens skal forestille en spesiell. Litt dumt med de kassene foran men jeg kunne jo ikke bare fjerne dem heller.

Ingen direkte banebrytende fotografier men kunne vel ha vært verre.

Og så har svanene kommet tilbake

til Bogstad! Velkommen velkommen! Takk takk!

(Ja, jeg BURDE hatt et bedre kamera, men alle veit vel hvordan svaner ser ut!)

Høy som et høyhus på Hässelby gård

Ja nå veit jeg jo ikke akkurat hvor disse blokkene er, men bildene er i hvert fall tatt fra båten mens den går gjennom Stockholms skjærgård en søndag morgen tidlig i september i år.

Jeg synes jeg har vært heldig med å få fram morgenstemningen, det er klarvær, litt kjølig og blokkene og vinduene skinner i morgensola! Legg merke til svanene på det nederste bildet.

Turen til Vangede

Vi har flere ganger bodd på hotell i Gentofte , nær den idylliske Gentofte sø, men vi har aldri vært i Vangede som også ligger i Gentofte kommune og hvor Dan Turell (født 1946) vokste opp. På tide å få rettet opp denne unnlatelsessynden!

”Vangede var Gentoftes Vesterbro. Vangede var Gentoftes Harlem – Gentoftes eneste ”arbejderkvarter” kommunens dårligste skattedistrikt og det eneste valgsted i kommunen hvor kommunisterne fik stemmer”

skrev Dan Turell i boka Vangede billeder. ( 1975. Bearbeidet i 1977).

For å komme fra Gentofte til Vangede kan man for eksempel gå ned til Gentofte sø,


gå langs søen på Gentoftesiden, gå til høyre når du har nesa mot sjøen og pass deg for aggressive svaner,

gå av gangstien mot Ermelundsvei og oppover den noe trafikkerte Brogårdsvej. Du passerer under den enda mer trafikkerte Lyngbyvej men før det ser du de karakteristiske IKEA - flaggene på høyre side (som neppe var der på ”Onkel Dannys” tid) og før du veit ordet av det er du kommet til Vangede.

Du går over Vangede vej og så kommer du til Dan Turells plass ved enden av Vangede bygade.

Her skuer mitt reisefølge utover plassen

og her sitter undertegnede med et andektig ansiktsuttrykk ! Billedbeskrivelse : plassen har brostein, benker og er beplantet med blant annet blomkarse. Koselig og intim!

Så rusler vi nedover Vangede bygade til biblioteket. Dette skriver Dan Turell om biblioteket i Vangede :

”Og bibliotekaren i Vangede, den enste der var fast ved Vangede bibliotek (som var en treværelses lejlighed ved siden av Boghandelen og oven over Vangede koloniallager) – bibliotekaren i Vangede var en gråhåret ældre dame der brugte briller og så stram ud og altid liksom på forhånd var sur, som om det generede hende at man kom ind på hendes bibliotek...”

Dette må ha vært i slutten av 50 – åra / begynnelsen av 60 åra.

Men nå er det for lengst kommet et nytt bibliotek i Vangede, som også huser Dan Turell-samlinga. Og forhåpentlig med hyggeligere bibliotekarer. I det ene vinduet i biblioteket er det et stort bilde av Vangedes store sønn som hilser ned til oss med et vinglass i den ene hånden. Dessverre vises ikke bildet så godt på grunn av refleksen i vindusglassene, noe fotografen neppe kan lastes for. Kanskje ikke vinduene har vært pussa på en stund heller. Kommuneøkonomien er vel ikke bedre i Danmark enn andre steder.



Men uuups, jammen var det ikke FERIELUKNING på Vangede bibliotek med Dan Turell-samlinga akkurat da vi var der!


Litt slukøret spaserer vi videre til Mosegårdsvej 43 A hvor Dan bodde fra han var 9 år til han ”flytter hjemmefra på budcykel til Ordrupvej 112” noen år seinere. Men først går vi stien ned til Nymosen

"med den store plæne mellom mose og vej, et av de aller bedste steder for fodbold og slagsmål, og osse som regel det sted hvor spritterne sad og drak”

”Det var i Nymosen der var svaner og masser av ænder, alminnelige ænder og lappedykkere og blisgokker, og alle folk fodrede dem ustandselig med gemt brød fra bakeren. Og de små børn fik lov til at smide ut til dem og sé dem fare rundt og næbbes om brødstykkerne – et godt show, som man selv først ble taget med til som barn, og så senere tog andre børn med til som voksen”

Da vi var der var det nok av fugleliv mens ”spritterne” glimret med sitt fravær. Her står mitt reisefølge og setter seg inn i ordensreglene for ferdsel langs Nymosen. Legg også merke til svanen som gløtter opp over kanten og lurer på hva slags folk som er ute og går. "Å nei, ikke enda flere Turell-turister" tenker han kanskje.

Her er rekkehuset hvor familien Turell flyttet inn i i 1955, påfallende likt huset på fotografiet i boka Vangede billeder. Et typisk dansk rekkehus fra femtiåra kan man vel si.

Her er huset fra baksida, om den store hekken er anlagt for å forhindre innsyn fra Dan Turell-turister er usikkert. Det var i hvert fall ikke noe stor rush denne dagen.

Så gikk ferden mot Bakkegårdskolen hvor Dan var elev fra ”ca. 1955 til ca. 1963” . Før Dan flyttet til Vangede hadde han et godt forhold til skolen.

”De første klasser havde været et eventyr for mig. Det var over det hele en ny Verden der åbnede sig, sproget dansk, evnen til at læse, ja selv de Bibelske historier fik mig til at sanse horisonter og hemmeligheder som jeg hele tiden syntes jeg var på nippet til at forstå, det var altid lige før jeg syntes at fatte Verden, som når man svimmel stirrer ned fra et højt bjerg - og sø, alt for tit, forsvandt verden igen som såbebobler der blippede og man sad bare på sin flade ved en træpult med et tørt og kedeligt gult pennalhus. Men magien havde været der, og i de første skoleår svævede den der stadig afventende over alting: Der var altid noget nyt - undtagen naturligvis i regning. I regning har der aldrig været noget nyt for en 5-års unge der bare én gang har haft to slikkepinde og spist den ene og beregnet hvor stort lageret så var.”

Men slik var det ikke i Vangede:

”For mig var skoletiden et langt Helvede. Jeg siger ikke, det nødvendigvis behøver være sådan for alle, for flere af mine klassekammerater var det tilsyneladende helt anderledes”

Og akkurat på dette bildet KAN man jo ikke si at skolen ser direkte innbydende ut, den kan nesten minne om et fengsel.


Litt tynget av disse triste fakta om unge Turells skoledager i Vangede rusler vi ned Skolebakken igjen til den trafikkerte

Lyngbyvej hvor vi tok bussen til nye Skjællandske eventyr.

PS: Det går jo også an å ta S-banen ut til Vangede. Eller buss. (Nå er det vel egentlig ikke så mye annet å foreta seg i Vangede annet enn å tråkke i Dan Turells fotspor. På en annen side : som om ikke det var nok!)

PS 2 : Søndagen da vi skulle hjem igjen fant jeg et intervju i Politiken med den danske kunstneren (og vennen) Kenn André Stilling. Han holder på med en stor Dan Turell-skulptur som om et år er planlagt avduket på Vangede.

PS 3 : nei, selvfølgelig VISSTE jeg at Dan Turell-samlinga var stengt! Man hadde da gjort research. Man er da bibliotekar!

PS 4 : at Vangedes befolkning er stolte av sitt kjente bysbarn kan man også se av denne websida!

Terrasseblokker i naturen

Inspirert av denne bloggposten - tatt fra den fransk/norsk/tyske bloggen OVER & OVER(SETTER) - og som handler om det angivelig særnorske fenomenet "Terrasseblokker" (og det kan det jo godt være at det ER for alt JEG veit) kom jeg på at jeg i mitt rikholdige fotoarkiv har samla en del bilder av denne "særnorske" byggeskikken. Alle disse bildene er av Voksenlia ovenfor Bogstad. Kanskje ikke så rart siden det er her vi har turområdet vårt. Første gangen jeg så disse blokkene ruve over landskapet syntes jeg at de var fryktelig stygge men nå har vi liksom blitt vant til dem.













Billedbeskrivelse : Overst vårbilde tatt fra Butikken i Sørkedalen. Med nypløyde åkrer og hele sulamitten. De "særnorske" bygningene skimtes i åsen i bakgrunnen. Som de reineste Soria Moria-slott ... eller noe sånt! Under Bogstadvannet med svaner. Blokkene speiler seg i vannet og det er riktig eventyrstemning, uten at vi skal trekke akkurat DET for langt! Under der igjen har jeg prøvd å få fram kontrasten mellom eldre og ny byggeskikk, derfor tok jeg med nok et bilde av den gamle bebyggelsen, her : på Fossum. Så den gamle Arkelåven tilhørende Bogstad gård, først sein høst og så i vinterskrud med rimdekte trær og hele pakka. Det var bare som pokker at ikke en av de lokale elgene kunne stille opp. Det hadde da ikke vært for mye forlangt! Nederst lyser blokkene i vinternatta, tatt fra campingplassen.

Svaner

Disse bildene ble tatt på en joggetur for to uker siden. Og endelig veit jeg hvordan jeg skal legge ut store bilder. Det var jo enkelt! Det tar bare så FRØKTELIG lang tid. (Takk til min tålmodige sønn som kunne forklare meg at bildene er i to formater.)


(På en annen side, det skulle bare mangle!)