Selvgjort er velgjort

Så har Voksen skole fræsja opp sykkel-gangveien igjen! De forskjellige figurene er så fine at jeg fikk problemer med å velge så jeg tar likegodt med alle.

Her starten, til venstre gangfeltet markert med en strekkteging av ei flettejente og til høyre to sykler som med all ønsket tydelighet viser på hvilken side av veien de enkelte trafikanter skal holde seg

Her bukter midtstripa litt sjarmerende vinglete avgårde.

Et lite skolebarn med sekken på ryggen.

En mann for sin hatt

En solid sykkel

Et barn som blir fulgt av en voksen, eller en fadder(?)

En gutt med caps

En enhjuling. I gangfeltet en sjablong av en (vinkende) gutt

Men Vincent ga seg ikke

Siden sist er det kommet opp enda flere av Vincents bekronede fugler på den samme graffitiveggen.

Graffiti i nærmiljøet 2

Uka etter har det skjedd en god del på den samme graffitiveggen.

Her ser det ut som at noen har eksperimentert litt med sjablonggraffiti.

Denne var kanskje litt mer vellykka. Kan det være den onde sjæl?

Nei, huff, la oss heller muntre oss opp med disse artige og stiliserte fuglene til Vincent. Etter den kroneliknende saken på hodet å dømme kan det se ut som at det kan være en hane. Eller en kongeørn. En svart

...og en blå. Den fikk meg til å tenke på en artig gjennomgangsfigur vi fant i Paris for et år siden. Men foreløpig er pippipen bare observert ett sted.

Fortsettelse følger....

PS: for nye lesere som er kommet til: ja, jeg veit at jeg har stavet graffiti feil på emneordet men det er for seint å gjøre noe med det nå.

Graffiti i nærmiljøet 1

På min mest brukte joggerute passerer jeg en undergang ved ... eller det samme kan det kanskje være... men i hvert fall er det en eller annen som har forelsket seg i pi-tegnet.



Det dukker stadig opp flere plakater med pi 3,14. Kanskje et prosjekt?

Her er pi-tegnet skiftet ut med en dødningsskalle med kaninører. Har kunstneren bak verket matematikkskrekk?

De gode gjerninger redder verden

På tide at det skjer noe på denne bloggen igjen. Etter at vi hadde besøkt Aulestad gikk vi en tur oppover Mesnaelva, noe som kan anbefales.
Siden vi nettopp hadde vært i nasjonaldikterens hjem blei jeg litt inspirert til å fotografere et Bjørnson-sitat som var hugget i en stein i elva.

"De gode gjerninger redder verden"

Og det er så sant som det er sagt.

Før vi snudde og gikk nedover igjen tok jeg dette stemningsfulle bildet av elva.