Denne søndagen drista vi oss til å ta banen ned til byen istedet for å labbe rundt i det evinnelige nærmiljøet. Målet var Oslo kunsthall og siden ta det derfra for si det litt klisjeaktig. Som alle veit ligger kunsthallen i en av barcodeblokkene.
Så da måtte jeg jo også ta noen bilder av disse high tec artsy fartsy design - vidundrene.
Jeg ble ganske fornøyd med dette fotografiet av sykkelformede sykkeloppstillingsplasser mellom to blokker, med skinnet av den lave desembersola og litt utsikt mot fjorden.
Nei, dette er ikke en gjenglemt avis som blafrer i vinden, det er en skulptur. Anlegget skal også inneholde boliger, men lekeplasser og uteområder for ungene finnes ikke.
Skiltet til kunsthallen er blåst overende, og
her et selvportrett av fotografen, midt i blæsten. Det forgremmede ansiktsuttrykket vitner om en viss bekymring for å få bli truffet av byggematerialer og andre løse gjenstander. Graderstokken viste 7 varmegrader, mens følt temperatur var like iskald som arkitekturen. Og - som kjent for alle som har litt greie på meteorologi - de høye blokkene i barcoden bidrar til å generere enda mer vind. Uuu huu!
Så vendte fotografen blikket mot litt eldre bebyggelse i Gamlebyen, med fargerike containere i front.
Her mot havna, i bakgrunnen det flotte havnelageret og muligens litt av Operaens bakside, som på ingen måte er like flott som fronten.
Vannspeilet, og litt av middelalderparken med Ekebergåsen bak.
Her et litt gjengrodd "terrain vague" som franskmennene kaller det, til venstre Sørenga, nok et dyrt og oppskrytt boligkompleks,
og så snur vi oss igjen for å ta bilde av gangbrua, og de gamle jernbanehusene som en gang var planlagt å huse et middelaldermuseum som ikke ble noe av.
Og for dem som bare ikke KAN få nok av bilder av Barcoden, her med litt fargerike anleggsmaskiner foran.
Siden det blåste så fælt, gikk vi inn i Rådhusgata, istedet for langs havna. Her Skippergata i lav vintersol. Den lave bygningen i husrekka til høyre er det som i dag kalles
Grei Kafé og hvor Henrik Wergeland møtte Amailie Sofie som han siden giftet seg med.
Siden så vi noen utstillinger i kvadraturen, hvorav en ble dagens høydepunkt, men denne skal jeg komme tilbake til ved en annen anledning. Før hjemturen tok jeg et siste bilde av Rådhusgata, som jeg ærlig talt ikke veit hva jeg synes om ( fotografiet altså) , men det er i hvert fall ganske fint skinn i asfalten.
PS: ikke glem at bildene blir større hvis man klikker på dem!
