En sørgelig historie

På tampen av ferien tok L oss med på en biltur langs Bohuslänkysten. Da så vi disse nedslitte bygningene helt ute mot havet. Hva hadde de blitt brukt til? Og for ikke å snakke om hvilke potensial de ville hatt for den eller de rette personer med penger og håndverkyndigheter.

Legg merke til at den borteste handelsbygningen har fått nytt tak.

Gjengrodd hage

Min vane tro knipset jeg jo som en gal, for som det skulle framgå er det et godt motiv, i hvert fall for dem som liker bilder av bygninger i forfall og selvfølgelig måtte jeg også trosse skiltet om å respektere privatlivet. For ærlig talt; det kan da ikke bo noen i den forfalne hovedbygningen. Er det noen som prøver å skjule noe ulovlig, kanskje?

Siden kjører vi til et galleri i nærheten, og spør den hyggelige og engasjerte galleristinnen. Hun forteller med stor entusiasme historien om et fremgangsrikt handelssted som startet sin virksomhet på 1800-tallet , og om en storm som raserer en bygning slik at ett familiemedlem dør og ei ung jente blir lam. Dette er også en historie om oppofrelse.

Nå bor det to gjenlevende eldre søsken i bolighuset, og man kan ofte se lys fra vinduene om kvelden. Etter litt googling ser jeg at det ikke bare er jeg som har vist interesse for dette stedet, så jeg regner med at dette er årsaken til at skiltet er satt opp. Jeg tok flere bilder som jeg – etter å ha hørt den tragiske historien – ikke legger ut.

PS: minner om at hvis man klikker på bildene blir de forstørret.

Desembermørke

Så har man tatt den årlige førjulsturen til Göteborg igjen, og nok en gang har jeg dyrket min hobby "Å ta bilder under fart gjennom skitne vinduer".

Denne gangen hadde vinterkulda satt seg gjennom hele Vestsverige.

Her et bilde gjennom frontvinduet. Ikke særlig reint, nei!

Den bohuslänska landsbygden, og til slutt

dette fotografiet som jeg liker best sjæl. Ikke for å skryte, men jeg er skikkelig fornøyd med lyset og den lille antydningen av vintersola på himmelen. Noe av æren får jeg vel gi til busselskapet som hadde spart på vindusvasken.

PS: kan vel som vanlig legge til at bildene blir større hvis man klikker på dem!

Et bilde jeg bare MÅ vise fram

Nei, det er ikke perfekt. Det er tatt gjennom ruta fra bussen mellom Oslo og Göteborg en regnfull desemberdag. Ikke for å skryte men jeg synes jeg har vært usedvanlig heldig med dette fotografiet og synes VIRKELIG at jeg begynner å få teken på hurtigfotografering med én hånd!

Bildet er fra svenskesida av grensa og vi ser utover skärgården i Bohuslän og synes at jeg virkelig har fått til en melankolsk desemberstemning. Noe også de mørke dystre skogene er med på å framheve.