Denne søndagen drista vi oss til å ta banen ned til byen istedet for å labbe rundt i det evinnelige nærmiljøet. Målet var Oslo kunsthall og siden ta det derfra for si det litt klisjeaktig. Som alle veit ligger kunsthallen i en av barcodeblokkene.
Bildene er tatt på ... eller pokker heller det sier jeg ikke for da er det vel ikke lenge til OBOS-helvetet kommer med gravemaskinene sine her også, men kan vel røpe såpass at det er i nærmiljøet. Men fotografiene ble i hvert fall tatt sist søndag, og ikke for å skryte men jeg er ganske fornøyd med lyset og skyggene og trær og busker og halvvissent gress. Og en sti. Det er sjelden mye tråkk her før skiløypa blir brøytet opp, men på det øverste bildet kan vi se min sønn bakfra. Noen ganger er det både elg og rådyr her men dessverre ikke sist søndag. 
For å få tatt disse bildene kryssa jeg denne bekken, så dere får se på dem med andakt!
Til slutt en höstvisa, minsann!
Og så har man vært på Høstutstillinga igjen, som vel var som den pleier.
Men på utsida oppdaget vi "Kunstnernes hage, an artproject by Katja Høst". Noe av formålet er altså
"ved å gjøre et stykke prydhage om til kjøkkenhage, ønsker prosjektet å rette fokuset på mat, dyrking, så vel som vårt forhold til hva en hage kan være. Ikke minst ønsker vi å stille noen spørsmål rundt mulighetene for å kunne dyrke mat når man bor midt i en stor by."Tvers over gata er som kjent Slottsparken, hvor det i krigens dager viste seg å være fult mulig å dyrke mat midt i en (den gangen riktig nok ikke fullt så stor) by. (Nei, ikke NOE gæernt med kunst... unnskyld artprojects!)
Her to bilder av "Kunstnernes hage". Litt usikkert om de røde plaststolene på det øverste bilde er er en del av prosjektet. (Fru Høst, på høy tid å høste hagen din nå - kunne ikke dy meg for den morsomheten, gitt!)
Da jeg kom hjem måtte jeg jo ta nok et bilde av vårt lokale "artproject" som viser at det er fullt mulig å "dyrke mat" også utenfor Ringveien, selv om Cathrine i august "er blitt litt demotivert av alt ugresset som trekker inn fra skogholtet".Og apropos ugress; da jeg hadde tatt disse bildene kom jeg plutselig på et kunstverk jeg tok bilde av utenfor Hamburger Bahnhof; Museum für gegenwart da vi var i Berlin i fjor.
Kunstverket heter The Right to be Lazy. Kunstneren er John Knight. Idéen er å la det store runde blomsterbeddet på plassen bare fritt gro igjen. Litt mer om prosjektet her. 
Her et mer utilsiktet "Right to be Lazy"-prosjekt bak bensinstasjonen i vårt eget nærmiljø - bildet tatt fra verandaen.
Litt tilbake til Hamburger Bahnhof- som jeg tipper kunstmuseet kalles på folkemunne; her noen uteinstallasjoner som også (antakelig tilsiktet) baserer seg på igjengroddhet, her rundt skulptuerer av murblokker. (Glemte dessverre å notere navnet på kunstneren/ene, noe som irriterer meg litt nå!)
Helt til slutt et par bilder tatt av bjørkehagen utenfor Tate Modern i London i sommer. Er litt spent på hva som er planen, er det meningen at bjørkestammene til slutt skal gro sammen eller kommer de til å lukes ut etter hvert som de vokser til? Er ikke helt sikker på intensjonen men ganske stilig!
Like før OBOS la sin klamme hånd over vår grønne lunge. En av strøkets beboere i en noe oppstilt positur. Til venstre noen gamle garasjer.
Fra omtrent samme sted. Inngjerdet anleggsområde. Garasjene er revet.
Tømmerstokker og rasert natur. Et trist skue.
ANLEGGSOMRÅDE. ADGANG FORBUDT!
Gravemaskiner og anleggsbrakker.
Skiløypa, "håndtråkket" av førstemann til kverna. Her lærte jeg min sønn å gå på ski. 
Vår
Ønsketreet, drept av OBOS sommeren 2010
Sommer, gult blomsterflor. 
Høst; et forvilla epletre.
Alt ødelagt av OBOS . Som det skulle komme fram av bildet på skiltet og prospektet blir det avsatt mindre plass til å boltre seg for unga. For å si det med Cat Stevens : Where do the children plaaayyyy!
Slik ser det ut fra verandaen i dag. For tre uker siden så det slik ut.
Naboens bil har endelig kommet fram fra snøen. 
Og dette er jo også et kjent og kjært motiv, sist foreviget for tre måneder siden. Snødybden er i dag 40 på Blindern og 91 på Bjørnholt.
Billedbeskrivelse : Øverst 57 - blokka igjen. Det er synd å si at det har forandra seg noe særlig siden 1 mars. Kommer tilbake til saken når gressplenen åpenbarer seg. Når nå det måtte skje. Når det gjelder naboens bil er derimot utviklinga formidabel. Ikke lenge til han kan ta vårens første kjøretur uten å ta fram spaden først. Nederst fra dagens søndagstur, den evinnelige gangveien ned fra Voksen skole. Snø snø og atter snø.
Og her har man det samme motivet et par uker seinere, tatt fra samme sted. men altså med mer vinterstemning. 
Ikke for å skryte (akkurat som om det ikke er akkurat det jeg gjør) men synes jeg har all grunn til å være fornøyd med lyset og solnedgangen på dette bildet.
På slutten av joggeturen begynte det å bli ganske mørkt. Her har jeg prøvd å fange noe av sent i november - stemingen. Ikke for å skryte men jeg er ganske fornøyd med disse fotografiene. Og synes jeg var spesielt heldig med skinnet fra høyblokka. Dette er altså nedenfor Voksen skole på nedsida av Landingsveien. Dette er et område franskmenne kaller terrain vague. Dessverre er det visse muligheter for at området skal bygges ut. Og gansgstien blir muligens asfaltert. Ikke ta fra gjennomsnittsnordmannen gangstien!
Bildene er tatt samtidig men med to forskjellige innstillinger. Noe for enhver smak!
