Den siste reven i Drottninggatan

Like ved Riksdagshuset og andre konstitusjonelle praktbygg

oppdaget jeg en liten forhutlet revemor med barn ved hjørnet av Strömgatan og nederste del av shoppinghelvetet Drottninggatan.

Skulpturen heter Rag and Bone with Blanket ( Hemlös Räv) og kunstneren er Laura Ford. 

Goethes palme (Reisebrev 3)

Da vi var i Padova i sommer måtte vi selvfølgelig besøke Orto Botanico. Denne botaniske hagen skal være den eldste ennå eksisterende i sin opprinnelige form i hele verden, og ble opprettet i 1545.

Inngangsportalen til hagen. Til venstre et løve (?)-hode som spyr ut vann i et kar.

Store vannliljeblader. I bakgrunnen muren

som ble bygget for å beskytte hagen for plantetyver.

Og her er tårnet som huser den palmen som

den store dikteren Goethe besøkte i 1786. Palmen ble plantet i 1585 (!). Foran en norsk turist anno 2013 som med sine 190 cm blir reine dvergen i forhold. Palmen er også omtalt i Italienische Reise.

Hugget i stein (Reisebrev 2)

På sommerens Vågå-reise fikk jeg en positiv overraskelse.

Da jeg rusla gjennom Vågåmo ( for ørtende gang i mitt liv) fant jeg en mur hvor det var hugget inn et dikt av Ragnvald Skrede, som faktisk ble født i denne bygda i for snart 100 år siden.

Såg du ein einsleg blome
som duva i solbris mild
langt oppi fjell der ingen
ventar at liv er til.
Slik kan ein stundom finne
tankar som blyge bur
bortgløymde djupast inne
der som ein minst det trur.

 Det er også laget en fin liten plass hvor man kan sitte og grunne over disse kloke ord.

Men - ikke nok med  det : mellom kirka og kommunehuset åpenbarer seg enda et dikt! 

- gjev du  meiningsløysa meining
og formløysa form
då har du tenkt ein tanke
då har du stilt ein storm.

Etterpå kan man jo ta seg en kaffe på Veistadhjørnet som skimtes i bakgrunnen, og kanskje tenke litt på denne dikterens triste skjebne og hvordan han ble behandlet av sine sambygdinger. Dette begynner å bli noen år siden. Vågværingene skal ha kred for denne fine gesten og for å ha gitt Skrede den oppreisning han fortjener.

JammenvadfaenNUUUrå! (Reisebrev 1)

Stockholmsbesøket blir ikke komplett uten at jeg har besøkt Nils Ferlin-stauen ved Klara Kyrka. Hele dette strøket ble sanert på 70 - tallet, men litt står altså igjen.

Men HVA er dette! Statuen er søkk vekk!  Til høyre på benken er det bare plaketten igjen

og på fortauet bare et spor.

Årsaken til elendigheten KAN være at det  bygges et nytt pendlertog for tida. HØØØØR NI! Sätt den tilbaks!

Her en norsk turist poserende sammen med den folkekjære dikteren for 2 år siden.

På vei mot Fotografiska museet oppdaget jeg denne graffitien ikke langt unna Slussen, et annet landemerke som Stockholmerne er i full gang med å ødelegge.

"Rädda Slussen. Først Klara sedan Slussen"

Og til slutt en norsk turist som ikke skjønner hvorfor ting ikke er som de alltid har vært!

PS: Ad undertittelen på headingen; Reisebrev 1. Planen er at det skal komme flere reisebrev, både fra Stockhom og andre steder. Ha ha, man kan jo håpe.