Og så har man vært på kunstutstilling igjen

I dag har jeg vært på Museet for samtidskunst og sett  Arte Povera- utstillingen. Jeg skal ikke gå i dettekunnejeghagjortbedreselv-fella, for det kunne jeg neppe. Men kunstverket under  (  skam å bekjenne glemte jeg å notere meg kunstneren) minnet meg om en mer hjemlig "installasjon".

En trestol med kvinneklær i litt blasse farger, i nyansene beige, blek rosa og mosegrønt.

En grønn gyngestol med herreklær i nyanser av blått, i hovedsak dongeri.

Landskapsmalerier

Før 8. marstoget var vi en tur innom Stenersenmuseet for å se en retrospektiv utstilling med verker av Guttorm Guttormsgaard.  Her var det også samlet diverse rariteter som kunstneren hadde samlet gjennom et langt liv. Uvisst av hvilken grunn men med all sannsynlighet som inspirasjonskilde. Her har jeg konsentrert meg om samlinga av landskapsmalerier, som er  av - for å si det forsiktig - vekslende kvalitet.

Legg merke til strameibildet litt i forgrunnen. Hvem har ikke laget et slikt en gang.

Bjørnmor - unskyld binne - i en stri elv og to unger på land. Riktig så dramatisk.

Elg i vinterskog.

Idel idyll. Steinbru over stille å. I en matchende innramming.

Til slutt et bildet av en seter med diverse gjeter som undertegnede kjøpte på auksjon for noen år side.  (Kan Guttormsgaard så kan jeg!) Dette har familien brutalt forvist til over skohylla i entreen. 

2 kunstnerhjem del 1

Atter en gang har Fruerne Lande og Frisvold satt seg inn førstnevntes Toyota for å gi seg kulturen i vold. Men denne gangen er det ikke målet av litterær art, men to kunstnerhjem. Følg med, følg med!

Først gikk turen til Mora for å besøke Anders Zorns hjem, hvor det også er et fantastisk  kunstmuseum. Zorn er kanskje mest kjent for sine nakne lubne dalkullor, men vi fant fort ut at han er mer allsidig enn som så!

 Her et lite glimt av den gedigne hagen

og her er huset i all sin prakt! (Dessverre  - eller kanskje heldigvis - var det forbudt å fotografere inne i huset. ) Men kan jo røpe at interiøret var like overdådig som utvendig, og at ekteparet Zorn må ha vært svært gjestfrie. Dessuten en fascinerende forening av Zorns interesse for den tradisjonelle stilen i Dalarne og Emmas mer sofistikerte smak! Foran huset ser vi toppen av den hjerteformede hagen Zorn fikk anlagt til parets 25 års bryllupsdag, så hvis det i det hele tatt er noe i ryktene om at den store kunstner var en rundbrenner var han likevel glad i sin kone.

Detalj. Noen vil kanskje kalle det kitch.

 Her sitter  Fru Lande og venter utålmodig på å få slippe inn i de Zornske gemakker. 

 Dette er ateljeet, en gammel bondebygning som Zorn fikk flyttet

 - og her huset han bygde til sin mor og halvsøster.  I motsetning til sin kone kom han selv fra enkle kår, men fikk fort anerkjennelse og ble etter hvert svært rik.
 

 Etterpå gikk turen langs den vakre Siljan

for å se på Zorns gammelgård, som nærmest er et lite mini-Maihaugen og som består av gamle bygninger kunstneren samlet fra Dalarna- bygdene, derav flere fra middelalderen. 

 Legg merke til takkonstruksjonen som er ganske annerledes norske tømmerhus.

Her sitter fru Lande og venter på å få litt bevertning etter en begivenhetsrik dag. Foran en liten minidalahest.

 Men vi bør jo også ta med et bilde av Zornstatuen

 og ikke å forglemme det staslige gravmonumentet hvor Zorn hviler sammen med sin kone, Emma,

 på kirkegården ved Mora kirke.

Alle som deltar i Vasaloppet - eller bare nøyer seg med å se på på TV- kan ikke unngå å legge merke til Klockstapelen fra 1600 - tallet.

Og selvfølgelig må vi ta et bilde av målet for det 9 mil lange Vasaloppet. "I fäders spår för framtids segrar".

Og så kan man jo spørre seg om hva  Vasaloppet  har Zorn å gjøre. Det moderne Vasaloppet ble innført 2 år etter at Zorn døde, men Zorn var svært opptatt av Gustav Vasa

laget denne statuen av den kanskje mest profilerte av de svenske konger gjennom tidene.  Dessuten var Zorn var svært sportsinteressert, noe denne artikkelen sier noe om.

Vi kan heller ikke ha vært i Mora uten å vise en dalahest eller tre.

Dette er verdens største Dalahest,  laget av tre.

Her poserer Fru Lande med baggen full av Zorneffekter mellom to blomsterbed formet som dalahester

og denne var med i Eurovision Song Contest i Malmø i 2013. Antakelig som kulisse.

Siden forlater vi Mora, med kursen for nok et kunstnerhjem. (Gjett hvilket.)  Men dette må vi nok komme tilbake til om forhåpentlig ikke så veldig lenge.

Sjarmerende kitsch

Når vi er i Göteborg pleier vi å ta inn på Lorensberg Hotell. Veggene er prydet med noen gørromantiske hypernostalgiske bilder fra "fornstora dar, då en tös va' en tös och en kar va' en kar." Kunstneren er Lars Gillis som døde i 2012. På Wikipediartikkelen står det at han har malt mye på mur, men på Lorensberg er det stort sett på typisk 80 - talls glassfiberstrie.

Når vi går til hotellrommet blir vi ønsket velkommen med blomster og vinduer med luftige hvite gardiner. Som skapt for en romantisk weekend i Gøtabyen!

Rundt døra til "hissen" et tre i sommerskrud og klatreblomster, i bakgrunnet det skimrande havet.

Vi pleier å bo på nr 362. Rundt brannapparatet et hvitmalt gjerde og en katt, mens

resten av brannutstyret er i et skap kamuflert som et badehus (?). Foran søt liten hest (eller en ponny.) (Jeg er tross alt en enkel bibliotekar og ikke hestekjenner.) I bakgrunnen ei lita hestejente med en sal.

Hotellets dator er vakkert innrammet med en nøkkerosedam, en sjarmerende liten skulptur i form av en naken liten gutt som holder en due (?) og et lysthus. (Den romantiske muren rundt er også malt.) Og mer romantisk enn dette blir det ikke!

Til slutt et utsnitt av et større maleri av en av fergene som går ut til skjærgården i Göteborg. Her er elegante herrer med hatter og damer med lange hvite kjoler og parasoller i en evig sommeridyll.

Og så er det opp til enhver å fnyse foraktelig, å betrakte kunsten -  her "kunst" med eller uten gåseøyne - med et ironisk blikk eller ta det som et oppriktig ønske om å forskjønne hverdagen. De fleste kan være enige i at stor kunst er det ikke, men med stor sannsynlighet har Lars Gillis veggmalerier gledet mange, og jeg synes at han fortjener en bloggpost!

En installasjon

Dette er enda et bilde av skrivebordet mitt.

Billedbeskrivelse for blinde: på skrivebordet finner man en hodetelefon, et par briller, diverse ledninger, bøker, en kaffekopp, en fasttelefon, 2 binderspakker, 2 buttons, ett viskelær (fra nationalbiblioteket som er slik i (storm)vinden om dagen, i hvert fall ledelsen, diverse postit-lapper, en laptop, et ekstra tastatur og skjerm. Og en musematte. Og brev fra mammografiprogrammet. På skjermveggen bak 2 kalendere og noen formanende ord. Og sikkert diverse annet rask som jeg har glemt å ta med.

Hva fankern SKAL jeg gjøre! Rydde eller gi opp? Eller skal jeg kalle det en installasjon? Kunne det ha vært en installasjon i en annen kontekst. Hvis man for eksempel hadde lagt til ( eller fjerne) noe? En bok som hadde matchet mammografiinnkallingen?

Neppe: i morra MÅ jeg rydde!

Og så har man vært på Høstutstillingen igjen

- og som vanlig skjønte jeg ikke bæret. Eller sagt på en annen måte: kunstens veier er urannsakelige for en stakkars uopplyst innen kunstfaget.

Her et hebarium som forårsaket en del nostaligske kommentarer fra de litt eldre blant publikum. Idéen er god, skulle ønske jeg hadde funnet på det sjæl. Herbariumet inneholder i alt 80 planter, funnet på kunsterinnens vandring fra hjemmet til hennes atelier i en gate i Trondheim. Disse er samlet og tørket etter alle kunstens regler, slik også vi i vår generasjon måtte gjøre. Kunstverket heter Gjenstridig flora, siden dette er planter som har overlevd til tross for sprøyting, luking og asfaltering.

Siden bloggen har billedbeskrivelsesgaranti for blinde: her to små bord, på det ene et tørkle i gilde farger, på et andre en kvittering fra merkevarefirmaet Gucci. (Hvorvidt tørklet virkelig ER fra Gucci er litt vanskelig å si for oss uvitende også uti moter og trender, for undertegnede kunne det jo like gjerne ha vært kjøpt på Lindex.)

Her nærbilde av kvitteringen, og på det neste bildet

har undertegnedes følge hatt det litt moro. Her har han GANSKE diskret plassert enda en kvittering, nemlig fra spisestedet BACCUS ved siden av Gucci-kvittteringen!!! ( For de ekstra nysgjerrige: denne kvitteringen stammer fra fire eldre herrers restaurantbesøk foretatt tidligere denne uka. Som det skulle komme fram har Baccus hyggelige priser.)  Denne kvitteringen  har altså befunnet seg i en lommebok helt til den ved et temmelig spontant ( for ikke å si infantilt) innfall endte opp som kunstobjekt. Og dermed fikk kunstverket en ny dimensjon. Bør vel til slutt berolige sjokkerte lesere med at kvitteringen siden ble fjernet av bloggeren!)

Og dermed går jo tankene til kunstneren Marcel Duchamps klassiske pissoir, som forårsaket en del spetakkel da det skulle stilles ut på en utstilling i 1917. Den gangen var dette kunstverket en kommentar og kritikk til kunsten. Snart 100 år seinere skal det jo  mer til for å vekke oppsikt.

Nå skal jeg jo passe meg vel for å havne i fella "er dette kunst" alternativt "dette kunne jeg ha gjort selv" for det kunne jeg nok ikke. Her en installasjon bestående av et glass ( med melk?) på et hvitt bord. Installasjonen ble vist første gang i et galleri i London for ett år siden. Det går seks toglinjer over galleriet, og lyden som beveger glasset er lyden av togene overført direkte via internett. Kan jo ikke si annet enn at det er litt fiffig.

I 2. etasje fant vi en installasjon av deler av et piano,

og her et fotografi av de samme delene, funnet i bakgården i den japanske ambassaden.

Etter høstutstillinga skal pianodelene leveres tilbake til ambassaden. (Synd for den japanske ambassaden, som kanskje hadde håpt å bli kvitt dem en gang for alle.)

Her to staver i ulike materialer montert litt skeivt oppå hverandre. Og på toppen en caps. Er det enda en besøkende som har falt for fristelsen til å gjøre seg litt morsom på kunstens vegne? 

Og her er den omtalte veggen med rettstegninger av en viss person fra en viss rettsak. Regner med at det er flere enn meg som kunne tenkt seg noe annet på denne veggen

Det er ikke hvert år Odd Nerdrum er på høstutstillinga, så vi ønsker velkommen tilbake. (Og siden det nå er denne profilerte kunstneren det dreier seg om er han den eneste som blir omtalt ved fullt navn på denne bloggposten.  Billedbeskrivelse ( ja, jeg slipper vel ikke unna): to lettekledde menn, hvorav den ene skyter den andre med en pistol. Bang!

Så over til mine favoritter: 

Dette bildet ser  påfallende lik en fillerye, men hvis man

går nærmere innpå kommer det klart fram at det er malt. Lekkert!

Vi fortsetter med ORDENTLIGE tekstiler. Dette broderiet av en hage er utsnitt fra et fotografi.

De brukte materialene og fotografiet i sin helhet  i denne kofferten under kunstverket.

Og her et nærbilde.

Den heldige vinneren av Fru Frisvolds Favoritter fra Høstutstillinga 2012  ( den 125. i rekken) er disse broderiene på to slitte kjøkkenhåndklær. (Så her burde jeg kanskje ha notert tittel og navn på kunstner, sorry sorry, men dere kan ennå rekke det. Én uke igjen! ) Motivet er to gamle gårder. Tolkningen overlater jeg til hver enkelt.)

Og her er et nærbilde av det øverste.

Stinn av nye inntrykk gikk vi ut i det vakre høstværet, og ga vårt bidrag til en installasjon spontant igangsatt av publikum, nemlig å feste klisterlappene på en av løveskulpturene ved inngangspartiet.

Og så ruslet vi gjennom slottsparken til nærmeste kafé.

PS: (Jeg burde også ha nevnt kunstnernes navn, men siden det dessverre ble litt for stort inntak av diverse drikkevarer på en innvielsesfest i går (skal jeg da ALDRI lære!) gikk det litt i surr med det systematiske. For å si det slik, ingen nevnt, men heller ikke glemt. I hvert fall ikke før de blir ansett utrendy av kunsteliten og støtt ut i det ytterste mørke.

PS 2: hvis du klikker på bildene forstørres de.