Down to the river

I går skulle jeg på et møte nederst i Maridalsveien. Siden jeg fikk litt god tid,  rusla jeg litt langs Akerselva, som er ganske stri for tida grunnet mye nedbør.

Eventyrbrua

Her zoomer jeg inn på en graffiti av en naken dame nede ved elva, eller kanskje en prinssesse siden det er Eventyrbrua.

Gammel fabrikkbygning langs elva.

LOVE OG FRED FOR FAEN. (Hadde det vært for mye forlangt!)

Så fortsatt jeg forbi Hausmania. Vi som holder til i Oslo Vest er ikke akkurat bortskjemt med  den feteste graffitien.

BOLIG ER EN RETT IKKE ET PRIVILEGIUM. FOLK TRENGER FORTSATT HUS. (Også et rimelige krav. )

PS: hvis du klikker på bildene forstørre de.

Litt bilder fra Hausmannskvartalet igjen

Siste søndagstur gikk til Jødisk museum for å se denne utstillingen som jeg varmt anbefaler. Hausmannskvartalet er kanskje ikke så profilert som for eksempel Grünerløkka, og dessuten noe nedslitt, men vel verdt å rusle rundt i.

Først nok et bilde fra bakgården i Calmeyersgate 15 b, her med vekt på klagemuren. Planen er å pusse den opp. Håper ikke at muren mister for mye av sin patina.

Her har vi en annen bakgård i det samme strøket, dessverre husker jeg ikke hvilken gate men det samme kan det da også være. Sånn passe sjarmerende nedslitt.

Til slutt Ankerbrua, populært kalt Eventyrbrua med Dyre Vaas skulpturer. Den leder som kjent over Akerselva til Günerløkka, populært kalt "Løkka" etter at det ble hipt.

Til slutt gikk vi på en koselig kafé i nærheten.

Et stykke Oslohistorie

I bakgården i Calmeyers gate 15 finnes en synagoge. Den var  i bruk fra 1921 til 1942.

Synagogen er blitt pusset opp og huser i dag Jødisk museum som jeg anbefaler alle å besøke.

Her er den gamle klagemuren, hvor det i dag er skilt med blant annet opplysninger om synagogens historie og om skjebnen til jødene som bodde i Calmeyers gate 15.

På dette skiltet står navnene til 19 jøder som ble tatt og sendt til konsentrasjonsleirene. Ingen kom tilbake. Barna gikk på Møllergata skole.

Der henger det en minnestein med navnene på veggen. "Ført til Tyskland 26/11 1942 og tilintetgjort".

Så de som kom for å hente jødene i Cameyers gate for å kjøre dem til Vippetangen først opp mot fasaden, eller løp de rett inn i bakgården?

Hevet de blikket opp mot veggen før de stormet opp trappa og dundret på dørene?

I dag er det flere steder i Oslo – som i Berlin og andre byer i Tyskland - satt opp snublesteiner  på fortauene foran hus der det bodde jøder som ble henrettet under andre verdenskrig. Dette er blitt kritisert av noen fordi man mener at man tråkker på navnene til de drepte. Jeg tror heller at de bidrar til at fotgjegerne stopper opp og tenker litt på det som skjedde den gangen.

I år er det 70 år siden deportasjonen av norske jødene fant sted.  I Norge kunne det ha vært gjort mye mer for å redde dem, for eksempel sammenliknet med vårt naboland Danmark.  Et skammelig kapittel i norsk historie.