Og der forsvant Huitfeldtsgt 15

Heromdagen tok jeg banen til jobben. Helt tilfeldigvis gikk jeg en litt annen vei fra Nationaltheateret stasjon enn det jeg pleier.

Da oppdaget jeg at rivinga av det gamle forlagshuset til Pax og Omnipax med flere var i full gang.  Borte er den slitte trappa som enkelte forfattere ikke turde gå i slik at Anne måtte ha møter utomhus.  Slutt på artige førjulsfester hos Omnipax. Triste greier.

Det gamle forlagshus

Billedbeskrivelse: øverst en gammel flott bygård ( ca 100 år gammel) med dekorasjoner og gesimser. Litt slitt. Går vi inn i porten ser vi en utvendig trapp, (trappa holdt denne gangen også!) og pene stabler med pappkartonger. Antakelig ferdige bøker fra trykkeriet. Skal vi ta en titt i bakgården også kanskje? Bakgården er rimelig slitt, og for å understreke det litt (litt? Joa... ) nedslitte inntrykket måtte jeg selvfølgelig også ta med søppelspannene. Dessuten paller. Noen vil si at litt oppussing er sterkt påkrevet. Men som alle veit, det er det indre som teller. (For ekstra treige lesere: litteraturen, bøkene..) I tilfelle noen lurer : det er for lengst innlagt varmt og kaldt vann og toaletter!

Man legger også merke til en feiekost, så noen må ha tatt et tak for å shine litt opp.