Enda et frostbilde

På gårsdagens joggetur tok jeg enda et frostbilde, som jeg - ikke for å skryte - ble skikkelig fornøyd med!

Vi er altså i landlige omgivelser, foran går stien, til høyre master og ledninger som viser "den moderne tid" som kontrast til en gammel husmannstue i bakgrunnen, til venstre åker, hvor det grønne lyser litt gjennom frosten. Skogen skimtes så vidt gjennom tåka. Alle linjer samles i midten. Midt på bildet et tre, som jeg dessverre ikke kan gjøre rede for hva slags.

Et lite stykke Norge

På fredag tok jeg toget tur retur gjennom den litt mørke og dystre Østerdalen. Målet var Alvdal. Da benyttet jeg anledningen til å dyrke min hobby fotografering fra togvinduet.  

Grantrærne  suste forbi. Etter at jeg hadde jobba litt med kamerainnstillingen ( gudene veit hva jeg gjorde!) kom 

trærne litt tydeligere fram.

Her litt våtmarker

og kanskje vi skal ta med litt  togskinner også.

Det er spredt mellom bebyggelsen i Østerdalen. Her fikk jeg snappa en av de gamle østerdalsgårdene. Ikke for å skryte men jeg synes at jeg begynner å bli ganske god på å fotografere i fart!

Som det skulle framgå reiser vi tilbake til vinteren. Her ser man tåka velte nedover åsene

og her en gammel trekirke midt i nowhere.  

Bondeland

så langt man kan se.

Dette bildet ble tatt på tilbaketuren. Her har jeg prøvd å fange den typiske hvite østerdalsmosen. Etter hvert forbedret været seg

og dette siste fotografiet er jeg spesielt fornøyd med. Det er Mjøsa i kveldssol, tatt gjennom et skittent togvindu. Ikke akkurat Turner kanskje, men likevel, da!

En reise i Norge, del 1

I begynnelsen av september tok vi for ørtende en gang den store Norgesreisen by bus. Første etappe går som vanlig til Vågå, hvor vi må hvile ut noen dager før vi setter oss på bussen igjen med kurs for Ørsta. Som om ikke det skulle være nok tok vi i år også turen videre innover landet. Dette kommer vi tilbake til. Men i dag: Oslo- Vågå, en tur som tar drøye 6 timer. Ikke for å skryte, men jeg synes virkelig jeg begynner å beherske fotograferingfravinduetifullfart - teknikken.

Her forlater vi Bussterminalen. Jammen har jeg ikke fått med både postgirobygget, Oslo Plaza og Oslogalleriet i all sin prakt. En fotograf må trekke raskere enn sin egen skygge!

Her Oslo S. Og så kan man jo hvis man gidder ergre seg over den dårlige korrespondansen mellom NSB og Norway Bus avdeling Fjord 1, eller over at det ikke går tog helt til Vågå og hvorfor er det ikke bygget flyplasser i øvre Gudbrandsdalen og nedre også for den delen, men disse samferdelsmessige fortredeligheter lar vi ligge nå.

Oslo viser seg ikke fra sin vakreste side i gråværet,

her tar vi farvel med blokkene på Karihaugen, Oslos utkant kan man kanskje si,

og forlater snart urbane strøk med kurs for mer landlige omgivelser.

Her litt våtmarker, åkre og enger,

og jammen dukker det ikke opp en Mac Donald midt på bøgda,

så litt åkre og enger igjen på de flate østlandsområder,

vi passerer Gardermoen

og her er brua over Minnesund.

Så litt bondeland - igjen-

og så kom vi til Mjøsbrua, hvor jeg - om jeg skal si det sjæl rekker å ta et ganske stemingsfullt bilde-



og her nok et bilde av Mjøsa i all sin velde, med regndråper på vindusruta. Et ganske trøttende vær, så

da vi nådde Lillehammer duppa jeg litt av. Det samme kan det faktisk være for resten av denne turen er dokumentert før. Riktig nok motsatt vei.

På Sinclair kro våkna jeg igjen, for der stoppet bussen for en rast. Her et maleri av Skottetoget som egentlig er et ganske stygt kapittel i norsk historie og ikke så ærefullt som sangen tilsier. Vi forsynte oss godt av buffeen og lot oss på ingen måte knuge av de dystre historiske begivenheter som fant sted for snart 400 år siden og som skal behørig feires til neste år. Skottene blir også invitert og får med all sansynlighet bedre behandling denne gangen. Kanskje vi skal avrunde denne historiske digresjonen med en ganske spenstig tolkning av Sinclairvisa. Noen av de eldre av oss husker kanskje en annen versjon fra vise og folkesangtida så hvorfor ikke spille denne også.

Og nå er det ikke lenge før vi er vel framme i Vågå uten at noen "bønder fra Vågå og Lesja og Lom med skarpe økser på nakken" setter noen hinder i veien.

Til slutt et oversiktsbilde av Vågås "brede bygd" tatt et par dager seinere. Her ser dere at veien deler seg, den venstre ble ferdig for noen år siden for å legge trafikken utenom Vågå sentrum, for å spare ca 2 minutter. For dem som kjører bil anbefaler jeg heller å ta den høyre veien gjennom sentrum

og ta livet med ro på en av uteserveringene.

Neste episode i serien En reise i Norge anno 2011 : Vågå - Ørsta.

Etter at jeg hadde tatt

disse bildene snudde jeg meg 180 grader


og tok dette. Så vidt innafor Oslo bys grenser. Så får vi se hvor lang tid det tar før disse jordene også ender opp som golfbaner.

Månedens bilde 2

Siste helga i februar var vi på besøk langt in i granskauen. Der var det en "gammedags" selvtråkket skiløype. Her ser vi gubben på (for ham) sesongens første skitur. Sett litt på avstand ser han jo ut som den norske "urskiløperen" men jeg kan avsløre at han har knestrømper trukket utenpå dongeribuksa!

Bææææ

Disse bildene er tatt en kald januardag i 2011. Forhåpentlig frøs ikke sauene like mye som
fotografen.

På sætra igjen

Så har vi vært på Sæteren igjen, og der er alt som det alltid har vært.


I finstua er de samma gamle glansede reproduksjonene med rammer av mose, bare enda litt mer famlet; engelen som passer på at den lille gutten i matrosdress ( et heller skjeldent plagg på disse kanter) ikke strekker seg for langt ut fra båten når han skal plukke opp stråhatten som har falt i vannet,

og bondeparet som står bøyd i bønn (?) over en kurv med poteter (?) på en åker.

Og fra utedoen

kan man sitte og nyte utsikten!

En av de siste i sitt slag

Da vi forlot Røros på vei mot Folldal måtte vi fylle bensin. Vi kjørte gjennom deler av Norge hvor tida så ut til å ha stått stille i flerfoldige år. Blant annet denne bensinstasjonen.

Det som er nytt er at den er blitt selvbetjent. Her mitt reisefølge klar til å fylle tanken! Billedbeskrivelse: vi er mitt ute på bøgda ved en gammel PP-stasjon. Den består av ei lita bu med et tak over hele plassen som består av tre ... ja hva pokker er det det heter da... bensinpumper! Foran bua en benk. Ikke mange slike bensinstasjoner igjen i dag, så egentlig burde den være bevaringsverdig. Stedet? Det heter Grimsbu, og der har de også

fire stjerners Motell og camping... unnskyld; Camp. Hva nå forskjellen måtte være.

Nasjonalromantikk

På veien over fjellet fra Folldal til Ringebu tok vi oss en liten rast på Rondevegen kafe. Siden det var 17 mai var det en rikholdig buffé. Man kan trygt si at vi ble stapp mette og at maten var god. Skikkelig norsk mat uten noe jåleri av noe slag. Det som slår en når man spiser på slike steder langt uti gokkeheita er hvor STILLE det er. Bare lyden av kniv og gaffel og stille småprat. Så vi byfolk følte også at vi måtte dempe stemmen. Matro kalles det nok. Ellers kan jeg godt anbefale etablissementet Rondevegen !

Så over til billedbeskrivelsen av Rondevegen kafé. Foran en gammel slede med hjul. Ved trappa et maleri av et troll. Skiltet "Rondevegen" også med et hyggelig trollmotiv. Muligens samme kunstner. Kommer neppe inn på høstutstillinga men who cares! Dessuten er det også en liten ICA-butikk på stedet og en plakat som oppmuntrer til å spille V75-lyntoto på ICA.

For å markere at det er nasjonaldagen er det stukket ned noen flagg hist og her. Blant annet i ei plastbøtte med bjørkekvister.

Byggestilen er i en nyere stil som nok ville fått en arkitektpuritanist til rynka på nesa. Skitt au, vi hadde kjørt en god stund og holdt på å sulte i hjel så stedet var det reineste Soria Moria for meg og mitt reisefølge. Rødvin hadde de også!

Så blei det bråstopp, gitt!

Etter å ha tilbrakt helga på Røros passet vi på å komme oss tidlig avgårde 17 mai for ikke å bli hefta av barnetoget i de vakre, men trange og enveiskjørte Rørosgatene. Det så ut som at det skulle gå riktig fint en god stund.
Vi kjørte på stille flaggpynta landeveier. (Dessverre husker jeg ikke hva dette stedet het.) Men i Folldal blei det bråstopp!
Plutselig dukket et helt 17-mai-tog opp i hele sin bredde! Sjåføren blei jo litt forskrekka men vi blei fort enige i at det ikke var noe godt alternativ å kjøre ut i grøfta!

Som det skulle komme fram på bildene tok alle det med særdeles godt humør!

PS: labelen "Bøgda" må på ingen måte oppfattes som urbanfascisme!

Kritisk blikk på den svenske landsbygden

Etter å ha latt seg forføre av det "sköna Värmeland" er det på tide


å gå denne sagnomsuste delen av vårt naboland litt nærmere i sømmene!



Aha!



Aha!



Aha!



Aha!



Aha!

Aha!

Billedbeskrivelse : Bildene viser en låve i et langt framskredent stadium. Knuste vinduer, vindskeive dører, slitt maling, sprekker i veggen, kort sagt falleferdig. Vi ser også et bilde av masse plank som ser ut til å ha ligget der en god stund som et monument over et oppgitt proskjekt. Livet på landet var ikke så attraktivt likevel, nei! Og Fröken Fräken og Kristina från Vilhelmina har for lengst reist sin kos? Nederst jord som ligger brakk. Et dystert syn. Nei, portrettet er ikke av en folkesky bondkjärring, det er enda et selvportrett av fotografen!