Down to the river

I går skulle jeg på et møte nederst i Maridalsveien. Siden jeg fikk litt god tid,  rusla jeg litt langs Akerselva, som er ganske stri for tida grunnet mye nedbør.

Eventyrbrua

Her zoomer jeg inn på en graffiti av en naken dame nede ved elva, eller kanskje en prinssesse siden det er Eventyrbrua.

Gammel fabrikkbygning langs elva.

LOVE OG FRED FOR FAEN. (Hadde det vært for mye forlangt!)

Så fortsatt jeg forbi Hausmania. Vi som holder til i Oslo Vest er ikke akkurat bortskjemt med  den feteste graffitien.

BOLIG ER EN RETT IKKE ET PRIVILEGIUM. FOLK TRENGER FORTSATT HUS. (Også et rimelige krav. )

PS: hvis du klikker på bildene forstørre de.

Og så har man hatt seniordag igjen - eller en tur rundt i byen

Vi som jobber i staten er så heldige å ha 8 ekstra seniordager fra og med det året vi fyller 62 år. Disse skal taes enkeltvis ved behov. I dag har jeg hatt "behov" for min andre seniordag. (De som er bekymra for skattepengene sine nå: det kommer ingen vikar.)

Regner med at folk er skikkelig spente på hva jeg har bedrevet med på denne mitt livs andre seniordag, så her kommer dokumentasjonen. Som vanlig med hjelp av min trofaste Canon S95. 

Vi starter dagen med den 11. eller er det muligens 12. fredagsdemonstrasjonen foran den Sudia-Arabiske ambassen til støtte for bloggeren Raif Badawi. (Som som jeg regner med alle mine lesere veit er dømt til 1000 piskeslag hver fredag - hvorav han mottokk de første 50 for en stund siden nå - i tillegg til en klekkelig bot og lang fengselsstraff. ) Og kan jo benytte anledningen til å opplyse om at Amnesty også neste fredag arrangerer demo, samme tid samme sted. (Kl 08:45, Drammensveien 102 H). Regner derimot med at den avbildede snømannen ikke kommer da.

Så rusla jeg nok en gang gjennom den vakre Frøyaparken, som igjen er dekket av snø etter gårdagens store snøfall. Først tok jeg bilde av litt graffiti

 og deretter et oversiktsbilde av den vakre parken, omgitt av mondene villaer

 og så rettet jeg kameraet mot Frognerkilen og Oskarshall festning på Bygdøysida

og tok enda et bilde av vestkantens svar på East Side Gallery. Deretter tok jeg meg en mer eller mindre velfortjent kaffe og en oversizet kanelsnurre på Åpent Bakeri. (Dette er ikke billedmessig dokumentert, så dere får velge om dere vil tro meg eller ikke!)

Så tenkte jeg at jeg skulle unne meg en trikketur ( man er jo tross alt senior) , og mens jeg sto og venta på holdeplassen på Skillebekk benyttet jeg anledningen til å fotografere en skulptur i den lille parken

og deretter de lokale småspurvene. Trikketuren ble ikke så lang, siden en bil hadde parkert litt dumt i forhold til trikkeskinna ved Solli plass. Så da rusla jeg videre nedover Henrik Ibsensgate

og kunne selvfølgelig ikke la være å irritere meg over tabloidpressas banaliteter. I dag var det ikke uventa andrepiloten i den  tragiske flyulykken som var på forsida. (VG: "Slik var dødspiloten". Dagbladet: "Slik var drapspiloten". Herrgud, hvor tar de det fra.)  Den sykdomsrammede Gunhild Stordalen er også på  alle avisers forsider i dag, og vi ønsker fortsatt god bedring.)

Etter det tidligere omtalte snøfallet er man i fare hvor man går, og spesielt på fortauene i Oslos gater. Godt vi har Takras.no og Isras.se i norsk-svensk forbrødring til å beskytte oss.

For å ta bildet over måtte jeg gå litt nedover Arbinsgate, og der oppdaget jeg den stilige Victoriapassasjen, hvor jeg fakstisk aldri har gått - før i dag.

Vel hjemme igjen kunne jeg konstatere at det ikke blir noe vårfeiing på gårdsplassen i dag heller!

Jeg oppdager nytt territorium

I dag morges deltok jeg for første gang i en punktdemonstrasjoner til støtte for den Saudi-Arabiske bloggeren Raif Badawi foran den Saudi-Arabiske ambassaden .

Foran ambassaden oppdaget jeg en for meg ukjent park. (Men nå er det da heller ikke denne delen av byen jeg frekventerer mest.) Da demonstrasjonen var over spurte jeg onkel politi om det var mulig å gå gjennom parken til Drammensveien, hvilket de kunne bekrefte.

Politmannen kunne også fortelle at parken kalles Frøyparken.

I nysnø og soloppgang et vakkert skue!

Her har fotografen snudd seg. Den orange bygningen til venstre er tidligere omtale ambassade.

Plutselig var jeg ute av parken. Nærmere East -Side-Gallery enn dette kommer vi vel ikke i Oslo. På andre siden dundrer Sjølystveien.

Jeg tok noen flere fotografier av mur- og trevillaer omkranset av snøtunge trær før jeg tok trikken til jobben. Det blir nesten litt grotekst med så mye skjønnhet i kontrast til den grusomheten jeg nettopp hadde protestert mot.

PS: Amnesty arrangerer punktdemonstrasjon hver fredag kl 08.45 helt til Raif Badawi er fri!

Rester fra et OL

Etter at vi hadde vært på Hagelarm på Etterstad kolonihager, ruslet vi gjennom trebebyggelsen på Vålerenga.

Vi tok en stopp på den umerkede pizzeriaen La Peitra i Ingeborgsgate, hvor de serverte de beste pizzaene jeg kan huske å ha smakt. Rødvinen var det heller ingenting å si på. (De leverer også, i en radius på 5 km.)

 Gode og mette og litt susete etter vinen passerte vi Jordan Amfi. Her et bilde av scaterbanen.

Men : hva ser man her? Olympiske ringer i en noe mer beskjeden utforming enn i dagens olympiske leker. Og ganske riktig; da jeg kom hjem og googlet fant jeg ut at amfiet ble bygget i forbindelse med vinterlekene i Oslo i 1952.

 Synes nok at dette overbygget også er litt 50 - talls.

Så gikk vi i  en gjengrodd trapp opp til Kampen, en annen gentrifisert bydel. 

Men ingen skal si at det ikke er vakkert på Kampen.

Til slutt kan vi med et bilde av Torbjørn Egners plass  

Her hadde bokbussen fast holdeplass i flere år, før den ble nedlagt i 1989.

I Edvards fotspor

Som de fleste andre nordmenn har jeg vært temmelig overmetta på Munch, men etter å ha sett utstillingen Munch på papir  som jeg anbefaler alle å få med seg før den blir tatt av, oppdaget jeg at Munch er mer enn Skriket og Madonna.

Etter det særdeles givende musumsbesøket gikk turen gjennom Botanisk hage og over til Grünerløkka, for å se nærmere på  alle steder den store kunstneren har bebodd.  Ikke så rent få skal det vise seg.

Først Schous plass 1 hvor  Munch bodde fra 1885 - 89, og som var det siste stedet han bodde sammen med familien . Dette er også den eneste bygningen på hele turen hvor vi oppdaget noe skilt med opplysning om husets tidligere berømte beboer!

Her et interiørbilde fra samme sted,  malt av den unge Munch.

Bygningen huser i dag Edvards Kaffebar hvor man kan heve en kaffeskål til den store kunstnerens minne.  Det hadde ikke vi tid til, vi hastet videre til Thorvald Meyers gate 48, det aller første stedet familien bodde på Grünerløkka, etter at de flyttet fra Pilestredet i 1875.

Her står mitt turfølge foran inngangsdøra, med en nyere utgave av Rolf Stenersen klassiske biografi "Munch - nærbilde av et geni" - på engelsk.

Etter å ha tatt et oversiktsbilde av den samme bygningen - som i dag huser Palazzo Pizzeria - var det bare å krysse parken til Olaf Ryes plass 4, Munch-familiens hjem fra 1882 til 1883.

Dette stedet huser i dag Kaikola, sikkert også et utmerket sted. Nå var ikke turen lang til

Fossveien 7, hvor Munchfamilien bodde fra 1877-1882. Det var i denne leiligheten Munchs søster Sofie døde av tuberkulose, en begivenhet som alle med et minimum av kjennskap til Munchs liv og kunst vet fikk stor betydning for ham.

Kanskje litt ufølsomt - disse triste begivenheter tatt i betraktning - men her fikk fotografen med følge en uimotståelig trang til å ta turens første selfie. Til vårt forsvar kan man si at det tross alt er noen år siden den prøvede Munch-familien fristet tilværelsen i dette huset. Dessuten var jo kunstneren selv en foregangsmann for denne sjangeren innen fotokunsten.

En kort periode bodde familien også i nabogården Fossveien 9. Dessverre blir bildet delvis ødelagt av en bil, men vi kunne jo ikke akkurat bestille borttauing heller!

Før vi forlater Grünerløkka, eller Løkka som det så trendy heter i dag,  tar vi også et fotografi av Aker kirke, som kunstneren kunne se fra leiligheten(e) i Fossveien, og som han tegnet flere ganger,

for eksempel her.

Så strener de brave damer med faste skritt opp Telthusbakken - også et yndet motiv hos den unge Munch - med stø kurs for Vår frelsers gravlund og Æreslunden - for å  forevige Edvard Munchs grav. (Ikke som de første, neppe heller de siste.)

Her ble fotografen fullstendig starstruck av alle de begravede berømtheter, som for eksempel ekteparet Christian og Oda Krogh, som begge fikk stor betydning for kunstneren.

Men hvorr bliver dog Munch av?

Heldigvis måtte vi ikke lete lenge, noe som måtte feires med

nok en selfie foran graven.  Kanskje ikke så respektfullt det heller, men hvis den danske statsministeren kan under selveste Mandelas begravelse så kan da jammenmeg vi også - 60 år siden Munchs.

Turens siste mål er Pilestredet 30 hvor Munch - familien altså bodde før de kom til Grünerløkka.

I tilfelle det nå går trill rundt i leserens arme hode: her en KRONOLOGISK oversikt over Munchfamiliens ulike adresser på Grünerløkka, i den rekkefølgen de bodde på hvert sted. 

PS: minner om at bildene blir forstørret hvis man klikker på dem.