fredag, mai 29, 2009

Taktile hull

Bildet er tatt fra Verdens viktigste O, en bok for blinde barn - og for seende (Tiden 1980). Den er laget av Phil Newth. I 1977 laget han boka Rulle på eventyr som hadde en litt 70 - talls moral som gikk på "annerledeshet". (Nei da, ikke noe gæernt med å være annerledes).

Bøkene er laget etter samme teknikk, bare at Rulle på eventyr er blå mens denne er rød.
Billedbeskrivelse : Geometriske små figurer som er klippet eller rettere sagt "stanset ut" på papirer. Annenhvert ark er blindeskrift.

I 1980 kom også en bok til etter samme idé, nemlig Labyrinten av Johanna Schwarz. (Oktober forlag). Hvorfor ikke denne typen bøker ble noen suksess er jeg ikke helt sikker på.


tirsdag, mai 26, 2009

Og så litt taktilt igjen

Det neste kullet i førskoleutdanninga i Bergen var enda mer individualister enn det forrige kullet så alle studentene laget hver sin bok. Siden vi bibliotekarer gjerne vil ha flere eksemplarer av samme bok var det litt dumt. Den beste boka var "Den lille løvetannboken" av Marion Oen. Jeg fikk henne derfor til å lage 4 eksemplarer til, mot betaling.




Billedbeskrivelse : boka viser løvetannens utvikling. Den er i hovedsak laget av tekstiler. De der fjonene på løvetannen er laget av noen små fjær. Den ferdige løvetannen av gule dusker. Dette er svært solid arbeid.

Elis lesebabbel vil det om ikke så lenge komme en lengre bloggpost om taktile bilder! Det er i hvert fall intensjonen!

mandag, mai 25, 2009

Dette kunne ha vært Värmland

Men er det ikke!
Billedbeskrivelse : En sjø. Det kunne ha vært Fryken men det er det ikke. Skyene speiler seg i sjøen. Det er klarvær. Det er åser og i det hele tatt er det ganske så billedskjønt. Vi skimter også så vidt Bogstad gård innimellom trærne. Bildet er tatt i begynnelsen av mai. Og stort annet er det vel ikke å si om dette bildet.

lørdag, mai 23, 2009

Kritisk blikk på den svenske landsbygden


Etter å ha latt seg forføre av det "sköna Värmeland" er det på tide


å gå denne sagnomsuste delen av vårt naboland litt nærmere i sømmene!



Aha!



Aha!



Aha!



Aha!



Aha!


Aha!

Billedbeskrivelse : Bildene viser en låve i et langt framskredent stadium. Knuste vinduer, vindskeive dører, slitt maling, sprekker i veggen, kort sagt falleferdig. Vi ser også et bilde av masse plank som ser ut til å ha ligget der en god stund som et monument over et oppgitt proskjekt. Livet på landet var ikke så attraktivt likevel, nei! Og Fröken Fräken og Kristina från Vilhelmina har for lengst reist sin kos? Nederst jord som ligger brakk. Et dystert syn. Nei, portrettet er ikke av en folkesky bondkjärring, det er enda et selvportrett av fotografen!

mandag, mai 18, 2009

Så har man varit i Värmland minsann!

Her en billedreportasje med fokus på landsdelens store dikter, Selma Lagerlöf.
Først så havna vi litt vel langt utpå bondelandet, men da kartleseren etter hvert skjønte at hun måtte ta sine plikter alvorlig og slutte å leke seg med sitt fine digitale kamera...


...kunne sjåføren holde stø kurs og før vi visste ordet av det var vi i Sunne. Etter en herlig lunsj ( ja du gjetter riktig : fläskfiléet minsann) like ved det fine nye biblioteket i Sunne var første stopp


Sunne kirke der vi besøkte


Göran Tunströms grav, siden den likevel var i nærheten. Atskillig enklere enn Selmas skal det snart vise seg.

Så gjennom sentrum igjen, hvor vi stoppet for å la oss avfotografere ved en statu av Selma Lagerlöf. Her undertegnede i en dessverre ikke altfor respektfull positur. Så gikk ferden til Östra Ämterviks kyrka, for å besøke Selmas grav

men vi kan jo først ta oss tid til å fotografere en byste av Selma


før vi finner Lageröfs familiegrav med utsikt mot den vakre Fryken.


Vi overnattet på Sillegården hvor vi fant denne noe nedslitte statuen av Nils Holgersson og den berømte gåsen

som vi her får et nærbilde av. Kanskje på tide med en liten oppshining!


Dagen etter er vi klare for hovedmålet med turen, Mårbacka, her ser vi hovedbygningen fra et noe uvanlig perspektiv, kanskje ikke så vellykket men et godt forsøk. For dem som absolutt må vite hvordan denne bygningen ser ut forfra er det bare å klikke her.


Her har vi den samme bygningen sett fra baksida


og her tar sjåføren en velfortjent hvil i Toddylunden før vi gir oss i kast med en guidet tur i Selma Lagerlöfs hem. Hvor det er fotoforbud.


Og her er den låven som Selmas far anla på en myr og dermed gjorde seg til latter for hele bygda - men som det klart kommer fram på bildet - bygningen står fremdeles!





Før vi tok farvel med Mårbacka for denne gang ( i mitt tilfelle tredje gang i voksen alder) måtte vi ta bilde av det berømte påfuglburet. Alle som har lest Selmas selvbiografiske bok Mårbacka veit jo hvorfor hun hadde så nært forhold til påfugler og de som ikke har lest den kan bare ha det så godt!






Så går ferden mot Norge igjen, men først skulle vi over Fryksdalshöjden, her i et atskillig bedre vær og dessuten mer framkommelig enn i Selma Lagerlöfs skildringer fra Värmland. Men som det veltede veiskiltet viser : det kan fremdeles gå hardt for seg i Frykdalshöjden.

PS : Vinbärsgömman på caféen var sinnsykt god!

På tide å skifte profilbilde

På turen til Värmland du sköna var jeg på et usedvanlig godt humør! (Og hvorfor skulle jeg ikke med de nærmeste framtidsutsikter og med mitt utmerkede reisefølge, B, som i tillegg er en fantastisk sjåfør. (Kartleseren derimot... Men det kommer vi muligens tilbake til.)

Jeg benyttet også anledningen til å ta noen selvportretter og om jeg skal si det selv, slett ikke dårlige. Dessverre fikk jeg litt valgets kvaler her, men det blir vel det nederste, selv om noen sikkert mener at jeg burde tatt meg en tur til tannblekeren. (For mye te, kaffe og rødvin kanskje).



Billedbeskrivelse : En smilende Fru Frisvold med solbriller, av den typen som festes direkte på brillene. Kanskje ikke aller siste mote men pytt! Det øverste bildet viser også litt interiørbilder fra B's bil, hva slags rase nå det var igjen, og vi ser også at jeg har husket å feste sikkerhetsbeltet. Spesielt i brillene på det nederste bildet gjenspeiles hendene til fotografen. Selvportrett av beste kvalitet!

Värmland, here we come!

Og til slutt legger jeg inn en kommentar slik at alle får sett min nye profil i praksis for å si det slik.

søndag, mai 17, 2009

Och så har man varit i Sverige minsann!


Øverst et bilde av Sibylla gatekjøkken i Sunne i Värmland. Under et bilde av plakaten med følgende tekst : Raggarmeal. Två korvar, mos, räksallad och en Pucko. Alt til den nette sum av SEK 45,-

Et lite stykke Sverige!

tirsdag, mai 12, 2009

Grønt


Billedbeskrivelse : bildet er tatt for noen dager siden på vei fra jobben like før det tordnet OG haglet ned. (Akkurat det kommer kanskje ikke fram på bildet). Gresset er grønt og fra trærne i alléen ligger et grønt dryss på bakken og på gangveien. Som en kontrast sorte stammer.

Kanskje noen vil si at motivet er banalt og det kan de nok ha rett i! Men ganske vakkert.

Litt utypisk for Frognerparken om ettermiddagen er det helt mennesketomt.

fredag, mai 08, 2009

Fin gammel årgang!

En morgen da jeg skulle parkere sykkelen min i sykkelstativet utenfor "Halvbroren" fikk jeg øye på denne rustne skjønnheten!




Billedbeskrivelse : Bildene viser en gammel herre DBS-sykkel med elegante - om enn noe rustne - detaljer! Slike sykler lages ikke lengre!

onsdag, mai 06, 2009

Og enda litt mer taktilt

For noen år siden hadde vår filial i Bergen som nå er nedlagt et fruktbart samarbeid med Lærerhøgskolen i Bergen, førskoleutdanninga. Som et ledd i undervisningen laget de en følebok basert på klassiske eventyrelementer. Boka heter Stoffene forteller og det er selvfølgelig fordi figurene var laget av ulike stoffer med varierende tekstur og kvalitet. Alle eksemplarene var laget over samme lest, men med individuelle løsninger.



De to bildene over er av en myk bok som er fylt med ett eller annet. Boka er gul, og påsydd stoffer i blant annet strie og ... annet.


Billedbeskrivelse : Sort fløyel, litt jukeseskinn og noen fine knapper illustrerer kongen. Et skjørt i strie er heksa. Silkestoff (?) formet som en kjole, en garnflette og en flat form med fire takker (krone) er prinssessen. Så enkelt kan det gjøres. Blindeskriften er laget på gjennomsiktelig plast som er sydd på. Det er også viktig at det er "vanlige" bokstaver så alle skal kunne lese boka. Helst i stor skrift. Disse bøkene sender jeg med glede ut til blinde barn. Det er ikke alle de taktile bøkene våre jeg kan si det om.

søndag, mai 03, 2009

Så litt taktilt igjen

Her bilder av noen taktile bøker (følebøker) som er ganske vellykkede spør du meg. Etter hvert kommer det en lengre bloggpost om taktile bøker på Elis lesebabbel.

Først fra Badeutflukten av Jenny Nyström. Dette er en nybegynnerbok med store flater med ulik tekstur.Vi har fått kjøpe boka av TPB




Så to bilder av boka sporene av Sylvi Sarapuu. Hun har også tenkt struktur. Kanskje ikke så lett å forstå at illustrasjonen forestiller en katt men den karakteristiske halen er i hvert fall med. Men ikke to ører, ser ut som at det bare er ett.




De to neste er tatt av boka Vers på tvers av Anette Diesen, Norges grand old lady hva følebøker angår. Fargene er i sobert sort, hvitt og orange med tanke på svaksynte og dette er helt abstrakte former. Boka ble kåret til Årets best tilrettelagte Bok og vant gull i åpen klasse under kåringen av Årets vakreste bøker 2008. Og forlaget er Solum som jobber svært grundig med sine taktile utgivelser.




Så en gammel kjenning, nemlig Thomas baker av Gunilla Wolde. Bildene er forenklet og følger teksten. Ellers hadde det ikke vært så enkelt å fatte at Thomas knuser et egg i en bolle på det øverste bildet. For sikkerhets skyld har vi også et bilde av Thomas i helfigur slik at han skal bli gjenkjennelig.
Også en TPB-produksjon.




Til slutt to bilder av De tre små griser. Boka er fra det franske forlaget Le Doigts qui rêvent. Her er det også i stor grad tenkt struktur. Ulven er laget i et "sandpapiraktig" materiale, med spisse tenner og bevegelig kjeft. Det er også det hele som er tatt med av ulven og det er egentlig nok. Det er nok vanskelig for en blind å skjønne at disse grisene ER griser, som kjent står ikke griser på to bein, men siden de går igjen gjennom hele boka skulle de være til å kjenne igjen. Selv om vi bare får en arm med. Noen ville nok ha laget grisene slik at vi så dem rett foran og med begge armene. Det er tre hus i fortellingen, hvert har fått sin struktur.

Alle bøkene kan lånes på NLB av alle som kan vise at de har en synshemming. Også barnehager eller skoler med blinde barn kan låne dem.