Så har man varit i Värmland minsann!

Her en billedreportasje med fokus på landsdelens store dikter, Selma Lagerlöf.
Først så havna vi litt vel langt utpå bondelandet, men da kartleseren etter hvert skjønte at hun måtte ta sine plikter alvorlig og slutte å leke seg med sitt fine digitale kamera...


...kunne sjåføren holde stø kurs og før vi visste ordet av det var vi i Sunne. Etter en herlig lunsj ( ja du gjetter riktig : fläskfiléet minsann) like ved det fine nye biblioteket i Sunne var første stopp


Sunne kirke der vi besøkte


Göran Tunströms grav, siden den likevel var i nærheten. Atskillig enklere enn Selmas skal det snart vise seg.

Så gjennom sentrum igjen, hvor vi stoppet for å la oss avfotografere ved en statu av Selma Lagerlöf. Her undertegnede i en dessverre ikke altfor respektfull positur. Så gikk ferden til Östra Ämterviks kyrka, for å besøke Selmas grav

men vi kan jo først ta oss tid til å fotografere en byste av Selma


før vi finner Lageröfs familiegrav med utsikt mot den vakre Fryken.


Vi overnattet på Sillegården hvor vi fant denne noe nedslitte statuen av Nils Holgersson og den berømte gåsen

som vi her får et nærbilde av. Kanskje på tide med en liten oppshining!


Dagen etter er vi klare for hovedmålet med turen, Mårbacka, her ser vi hovedbygningen fra et noe uvanlig perspektiv, kanskje ikke så vellykket men et godt forsøk. For dem som absolutt må vite hvordan denne bygningen ser ut forfra er det bare å klikke her.


Her har vi den samme bygningen sett fra baksida


og her tar sjåføren en velfortjent hvil i Toddylunden før vi gir oss i kast med en guidet tur i Selma Lagerlöfs hem. Hvor det er fotoforbud.


Og her er den låven som Selmas far anla på en myr og dermed gjorde seg til latter for hele bygda - men som det klart kommer fram på bildet - bygningen står fremdeles!





Før vi tok farvel med Mårbacka for denne gang ( i mitt tilfelle tredje gang i voksen alder) måtte vi ta bilde av det berømte påfuglburet. Alle som har lest Selmas selvbiografiske bok Mårbacka veit jo hvorfor hun hadde så nært forhold til påfugler og de som ikke har lest den kan bare ha det så godt!






Så går ferden mot Norge igjen, men først skulle vi over Fryksdalshöjden, her i et atskillig bedre vær og dessuten mer framkommelig enn i Selma Lagerlöfs skildringer fra Värmland. Men som det veltede veiskiltet viser : det kan fremdeles gå hardt for seg i Frykdalshöjden.

PS : Vinbärsgömman på caféen var sinnsykt god!