Kirkegård. 2

Etter å ha besøkt kirkegårder ute i den store verden viser vi i dag bilder av  Lom kirkegård. Også her er berømtheter begravet, om enn ikke i samme omfang.

Denne fromme engelen er jo ikke så prangende som de på Père Lachaise, men med samme patina.  Jeg husker den fra tidlig barndom.

 

Olav Aukrusts grav

Tor Jonssons grav. Han levde et trist liv, men fikk en revival for noen år siden som forårsaket litt ekstra trafikk på kirkegården.

Og da har vi vel gjort oss ferdige med kirkegårder for i år... 

Kirkegård. 1.

Og så har også jeg vært på denne kirkegården hvor diverse berømtheter er begravet.

Billedbeskrivelse for blinde: uups: dette blir en utfordring men jeg skal prøve så godt jeg kan: en overdådighet av diverse veldekorerte små "hus" og monumenter overgrodd av mose. Trær er dominerende men ingen plener. Mellom gravene er det brolagte gangveier. Blomster på graven er tydeligvis ikke så vanlig, med andre ord : mindre krevende for de etterlatte. Kan jo legge til at dette er kanskje ett av de stilleste steder i denne bråkete verdensmeteropolen.

 Her en engel som vokter en staselig grav.

Hit med ikke lengre! Hvem denne hettebekledde figuren i legemstørrelse er er litt usikkert. 

Et av undertegnedes mål var selvfølgelig Oscar Wildes grav, hvor det hviler en sfinx på toppen av gravsteinen. Den er beskyttet av plexiglass fordi folk har til vane å skrible på den. Man kan trygt si at den overdådige graven står i en viss kontrast til denne store forfatterens triste endelikt.

Og når jeg først var der som det heter: her er Jim Morrisons grav. Den er sperret av for å forhindre at folk tar seg tilrette.  (Som om det hjalp! Ammerikanere asså!)

  

Vel ute igjen gikk jeg forbi denne souvenirsjappa, som i hovedsak selger Jim Morrison-effekter. Ville han ha vært forsiktigere med sin omgang av psykedeliske stoffer hvis han hadde kunne forutsi at denne  utstillingsdukken i legemsstor størrelse med solbriller og sort parykk påkledd en Jim Morrison-T- skjorte hadde stått utenfor butikken? Tipper han har snudd seg i sin grav (og det mer enn én gang!)

Stinn av inntrykk kunne jeg ta metroen tilbake til hotellet.

Et tips: for de som planlegger å besøke denne kirkegården; det kan være lurt på ha med eget kart. Riktig nok var det satt opp skilt med oversikt over gravene men det er jo litt plundrete å finne fram etter hukommelsen. Når det gjelder Jim Morrisons grav : bare følg strømmen.

Ved gravens rand

I dag morges var det kulderekord igjen. (20 kuldegrader). Og selvfølgelig skulle T-banen svikte akkurat da. Da vi kom til Borgen og vi ble forespeila å måtte vente på ubestemt tid gikk jeg av og begynte å gå. Her prøver jeg å fange noe av vinterstemningen på Vestre gravlund.
Bildet kunne sikkert ha vært både verre og bedre men tatt i betraktning at jeg holdt på å fryse fingrene av meg får dere se på det med andakt. Brrr. Dessuten hadde jeg dugg på brillene. (Bildet er tatt ca kl 08.30)

Så har man varit i Värmland minsann!

Her en billedreportasje med fokus på landsdelens store dikter, Selma Lagerlöf.
Først så havna vi litt vel langt utpå bondelandet, men da kartleseren etter hvert skjønte at hun måtte ta sine plikter alvorlig og slutte å leke seg med sitt fine digitale kamera...


...kunne sjåføren holde stø kurs og før vi visste ordet av det var vi i Sunne. Etter en herlig lunsj ( ja du gjetter riktig : fläskfiléet minsann) like ved det fine nye biblioteket i Sunne var første stopp


Sunne kirke der vi besøkte


Göran Tunströms grav, siden den likevel var i nærheten. Atskillig enklere enn Selmas skal det snart vise seg.

Så gjennom sentrum igjen, hvor vi stoppet for å la oss avfotografere ved en statu av Selma Lagerlöf. Her undertegnede i en dessverre ikke altfor respektfull positur. Så gikk ferden til Östra Ämterviks kyrka, for å besøke Selmas grav

men vi kan jo først ta oss tid til å fotografere en byste av Selma


før vi finner Lageröfs familiegrav med utsikt mot den vakre Fryken.


Vi overnattet på Sillegården hvor vi fant denne noe nedslitte statuen av Nils Holgersson og den berømte gåsen

som vi her får et nærbilde av. Kanskje på tide med en liten oppshining!


Dagen etter er vi klare for hovedmålet med turen, Mårbacka, her ser vi hovedbygningen fra et noe uvanlig perspektiv, kanskje ikke så vellykket men et godt forsøk. For dem som absolutt må vite hvordan denne bygningen ser ut forfra er det bare å klikke her.


Her har vi den samme bygningen sett fra baksida


og her tar sjåføren en velfortjent hvil i Toddylunden før vi gir oss i kast med en guidet tur i Selma Lagerlöfs hem. Hvor det er fotoforbud.


Og her er den låven som Selmas far anla på en myr og dermed gjorde seg til latter for hele bygda - men som det klart kommer fram på bildet - bygningen står fremdeles!





Før vi tok farvel med Mårbacka for denne gang ( i mitt tilfelle tredje gang i voksen alder) måtte vi ta bilde av det berømte påfuglburet. Alle som har lest Selmas selvbiografiske bok Mårbacka veit jo hvorfor hun hadde så nært forhold til påfugler og de som ikke har lest den kan bare ha det så godt!






Så går ferden mot Norge igjen, men først skulle vi over Fryksdalshöjden, her i et atskillig bedre vær og dessuten mer framkommelig enn i Selma Lagerlöfs skildringer fra Värmland. Men som det veltede veiskiltet viser : det kan fremdeles gå hardt for seg i Frykdalshöjden.

PS : Vinbärsgömman på caféen var sinnsykt god!

Veien til Karen Blixens grav