Kirkegård. 1.

Og så har også jeg vært på denne kirkegården hvor diverse berømtheter er begravet.

Billedbeskrivelse for blinde: uups: dette blir en utfordring men jeg skal prøve så godt jeg kan: en overdådighet av diverse veldekorerte små "hus" og monumenter overgrodd av mose. Trær er dominerende men ingen plener. Mellom gravene er det brolagte gangveier. Blomster på graven er tydeligvis ikke så vanlig, med andre ord : mindre krevende for de etterlatte. Kan jo legge til at dette er kanskje ett av de stilleste steder i denne bråkete verdensmeteropolen.

 Her en engel som vokter en staselig grav.

Hit med ikke lengre! Hvem denne hettebekledde figuren i legemstørrelse er er litt usikkert. 

Et av undertegnedes mål var selvfølgelig Oscar Wildes grav, hvor det hviler en sfinx på toppen av gravsteinen. Den er beskyttet av plexiglass fordi folk har til vane å skrible på den. Man kan trygt si at den overdådige graven står i en viss kontrast til denne store forfatterens triste endelikt.

Og når jeg først var der som det heter: her er Jim Morrisons grav. Den er sperret av for å forhindre at folk tar seg tilrette.  (Som om det hjalp! Ammerikanere asså!)

  

Vel ute igjen gikk jeg forbi denne souvenirsjappa, som i hovedsak selger Jim Morrison-effekter. Ville han ha vært forsiktigere med sin omgang av psykedeliske stoffer hvis han hadde kunne forutsi at denne  utstillingsdukken i legemsstor størrelse med solbriller og sort parykk påkledd en Jim Morrison-T- skjorte hadde stått utenfor butikken? Tipper han har snudd seg i sin grav (og det mer enn én gang!)

Stinn av inntrykk kunne jeg ta metroen tilbake til hotellet.

Et tips: for de som planlegger å besøke denne kirkegården; det kan være lurt på ha med eget kart. Riktig nok var det satt opp skilt med oversikt over gravene men det er jo litt plundrete å finne fram etter hukommelsen. Når det gjelder Jim Morrisons grav : bare følg strømmen.

Hjorter og sfinkser i Dyrehaven.

I år leide vi sykler på hotellet og syklet rundt i Københavns grønne nord. Da er Dyrehaven nesten ikke til å unngå. Som altså ikke må forveksles med Zoo, en vandrehistorie i Danmark er vel den om nordmennene som skulle ta taxi til "Dyrehagen" og havna feil. Dyrehaven har ikke så mange løver og tigre å by på, men desto mer annet!

Oj! Jeg ser noe i gresset. Shhh...

DER! Et rådyr! Med unger!

Nei dette er ingen savanne, men hjorter i Dyrehaven. (Nei, jeg har ikke bedre zoom på kameraet, men et majestetisk syn! Ser du ikke noe sier du? Så klikk på bildet, da!)

Helt overveldet av dette synet må vi ta en pust i bakken. Jeg benytter anledningen til å ta bilde av våre tre girs sykler ( og akkurat på Sjælland er jo det mer enn nok!)


Her kan man sitte på en benk og se utover nowhere i det vakre Sjælland!

Uups! Hva er dette for et dyr!?

Så er vi kommet til Eremitageslottet som blir voktet av fire sfinkser . (De ser ut som en krysning av løver og brystfagre kvinner etter datidens kvinneideal, med svært forseggjorte hårfrisyrer. Ingen bad hairday derigården, nei!)

Her kan vi jo sammenlikne med en slektning fra Belvedereparken i Wien, men våre danske venner mangler vinger, hva slags konklusjoner man enn måtte trekke av det! Derimot har både den danske og østeriske sfinksearten fletter!

De er til evig tid dømt til å stirre utover evigheten, men ser ut til å ta dette faktum med verdighet og stoisk ro!

Hva mitt reisefølge tenker på her kommer heller ikke klart fram, eller om han tenker på noe i det hele tatt for den delen. Kanskje at det hadde smakt med en kald øl? Eller en hvitvin hadde kanskje passet best i slike elegante omgivelser.

Men vi må videre og det flotte Eremitageslottet


blir snart en liten prikk i landskapet.

Før vi forlater Dyrehaven kan vi lese at det finnes i alt 2000 hjortedyr! Og mens vi sykler tilbake til hotellet er vi skjønt enige i at marka er oppskrytt! Og vi gjør oss noen sammenlikninger mellom natur og kultur og Norge og Danmark i sin alminnelighet etc etc.

Og alle var enige i at det hadde vært en fin tur!