Så har man varit i Värmland minsann!

Her en billedreportasje med fokus på landsdelens store dikter, Selma Lagerlöf.
Først så havna vi litt vel langt utpå bondelandet, men da kartleseren etter hvert skjønte at hun måtte ta sine plikter alvorlig og slutte å leke seg med sitt fine digitale kamera...


...kunne sjåføren holde stø kurs og før vi visste ordet av det var vi i Sunne. Etter en herlig lunsj ( ja du gjetter riktig : fläskfiléet minsann) like ved det fine nye biblioteket i Sunne var første stopp


Sunne kirke der vi besøkte


Göran Tunströms grav, siden den likevel var i nærheten. Atskillig enklere enn Selmas skal det snart vise seg.

Så gjennom sentrum igjen, hvor vi stoppet for å la oss avfotografere ved en statu av Selma Lagerlöf. Her undertegnede i en dessverre ikke altfor respektfull positur. Så gikk ferden til Östra Ämterviks kyrka, for å besøke Selmas grav

men vi kan jo først ta oss tid til å fotografere en byste av Selma


før vi finner Lageröfs familiegrav med utsikt mot den vakre Fryken.


Vi overnattet på Sillegården hvor vi fant denne noe nedslitte statuen av Nils Holgersson og den berømte gåsen

som vi her får et nærbilde av. Kanskje på tide med en liten oppshining!


Dagen etter er vi klare for hovedmålet med turen, Mårbacka, her ser vi hovedbygningen fra et noe uvanlig perspektiv, kanskje ikke så vellykket men et godt forsøk. For dem som absolutt må vite hvordan denne bygningen ser ut forfra er det bare å klikke her.


Her har vi den samme bygningen sett fra baksida


og her tar sjåføren en velfortjent hvil i Toddylunden før vi gir oss i kast med en guidet tur i Selma Lagerlöfs hem. Hvor det er fotoforbud.


Og her er den låven som Selmas far anla på en myr og dermed gjorde seg til latter for hele bygda - men som det klart kommer fram på bildet - bygningen står fremdeles!





Før vi tok farvel med Mårbacka for denne gang ( i mitt tilfelle tredje gang i voksen alder) måtte vi ta bilde av det berømte påfuglburet. Alle som har lest Selmas selvbiografiske bok Mårbacka veit jo hvorfor hun hadde så nært forhold til påfugler og de som ikke har lest den kan bare ha det så godt!






Så går ferden mot Norge igjen, men først skulle vi over Fryksdalshöjden, her i et atskillig bedre vær og dessuten mer framkommelig enn i Selma Lagerlöfs skildringer fra Värmland. Men som det veltede veiskiltet viser : det kan fremdeles gå hardt for seg i Frykdalshöjden.

PS : Vinbärsgömman på caféen var sinnsykt god!

I Louis Brailles fotspor

Sist vi var i Paris tok vi en tur til Coupvray, Louis Brailles fødested.

For å komme seg dit kan du ta toget fra Gare de l’Est ( Meaux line) til Esbly og taxi eller buss til Coupvray, som er 3 km unna. (Du kan også gå).

Eller du kan ta RER A til Marne-la-Vallée-Chessy, eller nærmere bestemt Euro-Disney og taxi eller buss videre. Siden RER-en var nærmest hotellet valgte vi det siste alternativet og under ser dere hvordan mitt reisefølge demonstrerer hva han mener om denne amerikanske attraksjonen. (Billedbeskrivelse for blinde : han later som han kaster opp. Ganske barnslig, ja!)


NB : Da vi kom fram til Marne-la-Vallée-Chessy fant vi ut at det ikke gikk busser på søndager så vi måtte ta taxi 7 km.

NB 2 : Du må huske å få telefonnummeret til taxien slik at du ikke blir akterutseilt i Coupvray. Og husk det franske retningsnummeret! Et koselig og idyllisk sted som ikke har forandret seg mye siden Brailles dager men ikke det stedet man slår seg til på ubestemt tid. Ellers kan det opplyses at lokalbefolkningen er vennligsinnede og hjelpsomme mot forvirrede utlendinger som ikke fikk med seg det der med retningsnummeret. Og i tillegg lager de god kaffe.

NB 3 : Nei, du kan ikke ta noen hyggelig lunsj på Coupvray. Det finnes INGEN spisesteder der. Du må spise enten på Eurodisney eller på stasjonen. Med andre ord : Pest eller kolera.

NB 4 : Museet har begrenset åpningstid og ikke hver dag. (Litt ned på websida)

Konklusjonen er at vi muligens burde ha valgt det andre alternativet. (Altså toget). Og med bil? Nei, det får du finne ut av sjæl!


Her er fødestedet, Maison Louis Braille, og under står mitt forventningsfulle reisefølge og venter på at museet skal åpne. Noe det heldigvis gjorde.



Her en plakett på Maison Louis Braille, som forteller at det var i dette huset Louis Braille ble født. Med tekst på fransk og engelsk. "Han åpnet kunnskapens dør for alle som ikke kan se"

Og har har vi senga hvor Louis Braille antakelig ble født. (Men dette veit man jo ikke sikkert, dette er i hvert fall den eneste senga i det lille rommet hvor familien bodde). I følge den hyggelige guiden (en pensjonert lærerinne (?)) som bare kunne fransk sov ungene på halmmadrasser på gulvet.

(Vi var sammen med en hyggelig fransk familie med tre (typisk fransk?) veloppdragne barn. De tilbød seg å oversette til engelsk for oss men - ikke for å skryte - jeg forsto en hel del. Men så var det jo også mye kjent stoff. Et tips : SKAL du besøke dette museet, noe du selvfølgelig burde, ta med deg noen som forstår fransk! Kan vel også legge til at guiden var flink med unga. En trivelig time. Skulle gjerne ha tatt noen bilder av de henførte ungene sammen med guiden , men kunna jo uansett ikke ha lagt dem ut på webben. Noen minner får man bare bevare på den (dessverre noe skrantete) hardisken sin. )

Her en modell av lille Louis, hvor han sitter med en treplanke med store bokstaver laget av nagler. (Latinske bokstaver). (Ja det sier jo seg sjæl, blindeskriften var jo ennå ikke oppfunnet.)

Og her en tegning av det skjebnesvangre øyeblikk da Louis klatrer opp og stikker seg i øyet med en av sin fars (som var salmaker) syler.

Kan det være denne sylen mon tro? Man veit ikke helt sikkert hvordan dette foregikk og hvor gammel han var ( noen sier 3 år, andre 4) men som vår guide så dramatisk fortalte om begivenheten så spredte altså betennelsen seg også til det andre øyet. Dette var jo noen år før antibiotikaen. Som kjent.



Så en modell av Louis Braille i skala 1- 1 etter at han hadde blitt lærer på blindeskolen - i uniformen som han etter sigende var svært stolt av. En spinkel og vakker mann. (Plutselig angra jeg litt på at jeg ikke lot meg avfotografere ved siden av men hadde antakelig ødelagt hele bildet)

Her et bilde av den typen relieffskrift man ønsket at blinde skulle lære seg. Ikke enkelt nei! (Billedbeskrivelse : på papir, ikke helt ulikt det som brukes i dag)

Og her forskjellige typer som ble brukt for å lage relieffbokstavene. Man presset dem altså inn i papiret. Kan jo ta med litt om blindeskriften slik den er i dag. Mer eller mindre uforandra etter Louis Brailles system.


Her Louis Brailles grav hvor bare hendene hans "hviler" i dag, etter at han i 1952 ble flyttet til Pantheon, eller ble Pantheonisert som det heter, en æresbevisning de fleste franskmenn bare kan drømme om. Blomsterkransen på graven er av keramikk, og man må vel kunne si at dette er i typisk fransk stil.


Her et nærbilde av teksten på gravsteinen som altså forteller at Louis Braille ble forunt den store ære å bli flytta til det nasjonale mausoleet Pantheon.

Her et nærbilde av statuen som er reist over Louis Braille, plassert på rådhusplassen i Coupvray. Muligens viser denne relieffen den unge Louis og presten som hjalp ham slik at han kom på blindeskole i Paris?

På statuen er denne minnesplaketten om en verdenskongress for blinde i Paris i 1975. Vår hyggelige guide kunne ellers fortelle at hun var litt bekymret for hvordan de skulle kunne ta i mot over 100 blinde under 200-års-jubileet den 4 januar til neste år.

Mais, pas de problème! Lag en tilstelning på rådhuset, kjør små grupper i skytteltrafikk til museet og server resten vin og kanskje litt mat mens de venter. Vær raus med drikkevarene, ingen skal kjøre etterpå. Regner med at dere har noen prima lokale viner. Og for Guds skyld åpne montrene på museet! Museet var ikke særlig taktilt! Jeg kan godt tilby meg å arrangere det for en gratis tur til Paris igjen! Og stiller gjerne opp som ledsager.

Til slutt et oversiktsbilde av hele minnesmerket. Billedbeskrivelse : En byste øverst. Riktig stilig!

Her et bilde av Pantheon. Og her en liste over hvilke "Grands hommes" som hviler på dette "Temple de la nation". Med litt opplysninger for spesielt interesserte om hvor stor del av deres legemer som er gravlagt her etc. For de som foretrekker det : en alfabetisk liste her.

(Nei den grønne figuren som hviler foran har IKKE rømt fra Pantheon. Den har antakelig INGENTING med Pantheon å gjøre! Men et stilig bilde, om jeg skal skryte litt!)

Blant disse "Grands hommes" er det to kvinner, en som er gravlagt sammen med sin "grand" mann og Marie Curie. Som er gravlagt i kraft av seg selv for å si det slik. Hun ble faktisk ikke "pantheonisert" før i 1995 (!). Kan årsaken til dette være de "skandalegreiene" hun ble forbundet med? Og dermed benytter jeg anledningen til atter en gang å anbefale Per Olof Enquists fantastiske bok om Blanche Wittman og Marie Curie!


Her Louis Brailles grav. Eller det heter kanskje sarkofag? Dessverre var selve rommet eller kammeret (?) sperra av denne gangen (Er de redde for at noen skal stjele pynten?) Men jeg fikk da tatt et brukbart bilde. Stilige saker! (Billedbeskrivelse : likner kanskje litt på et piano?)

Til slutt: ER Pantheon et must når du er i Paris? Ja hvis du liker pomp og prakt og nasjonale monumenter og svære bilder og monumenter og gloria og halleluja.

Ellers er det også mye annet å foreta seg i Paris, for å si det slik.