søndag, november 30, 2008

GayKids













Bildene er tatt fra utstillingen GayKids (Kule barn som også finnes), en utendørs utstilling på Kulturhistorisk museum i Fredriks gate i oslo. (Omtale av boka kommer seinere, på Elis lesebabbel).
Det kan diskuteres om valg av bygning er den beste, det er ikke akkurat i Fredriksgate det er mest ferdsel. Bortsett fra biltrafikantene. Så andre bygninger hadde egnet seg bedre. For ekskempel Nasjonalgalleriet, eller for ikke å snakke om Rådhuset. Eller hva sier du, Erling! Bare baksida av Kulturhistorisk museum hadde vært en forbedring.

Men, som det burde komme fram : utstillingen tar seg flott ut. Den observante vil også legge merke til at regnbuefargene (homofargene) også danner grunnfargen på de store billedbannerne foran bygningen. Bildene er altså barndomsbilder og ungdomsbilder av i dag voksne homofile.

Man kan kanskje tro at det også er en større utstilling inne i museet, men dette er en ren utendørsutstilling. Utstillingen skal stå en stund så da er det bare å ta seg en tur.

Disse bildene er tatt om morgenen den 21 november.

lørdag, november 29, 2008

Og da var badesesongen over for i år




Bildene er tatt fra sist lørdag og forestiller Bogstadvann sett fra Oslo-sida. Nederst en av de populære badebryggene. Jeg synes jeg har vært heldig med solnedgangen som speiler seg i isen på vannet. Så lenge snøen uteblir og HVIS kulda kommer tilbake kan dette bli en bra skøyteis.

Lyset i mørketida





Over ser du tre fotografier hvor jeg har prøvd å formidle at det også er lys i mørket eller noe sånt...

Øverst Solli plass i 16 - tida sist onsdag. Jeg synes i hvert fall selv at jeg har klart å fange solnedgangen og sent i november-følelsen på en akseptabel måte.

Under et forsøk på å fotografere Uranienborg kirke litt seinere på kvelden, i 16:45 tida. Kanskje ikke så vellykket men et godt forsøk.

Og aller nederst har jeg prøvd å få fram skinnet på trikkeskinna og hvordan soloppgangen speiler seg i den isbelagte asfalten på Holmen stasjon sist torsdag morgen. Ikke for å skryte men jeg synes jeg har all grunn til å være fornøyd med dette bildet!

søndag, november 23, 2008

Ett år etter

Ett år er gått siden sist og det har skjedd en del forandringer. Ny grafitti har kommet til og noe av det gamle har forsvunnet. Med andre ord en levende grafittivegg.

Og i motsetning til da jeg la ut den forrige bloggposten behersker jeg nå til fulle å legge ut store bilder.


Først et oversiktsbilde


Partysvensker go home! (Legg merke til lenestolen foran med sjampis(?)flaska.





Her motiver fra populærkulturen. Nederst til venstre Jesus og hans disipler? (Oppdaget ikke dette før nå).




60 years of terror. Free Palestine.

Et godt tips : Det kan være smart å legge ut bilder om morran, for eksempel søndag. Da sover fremdeles amerikanerne. Nå gikk det virkelig radig unna!

fredag, november 21, 2008

Får man frästa med en Jansons?

En gang i året, omtrent på denne tida, pleier jeg å lage den svenske nasjonalretten (?) Jansons Fristelse. Dette er en rett som er enkel og koselig å lage men er KANSKJE for spesielt interesserte? Og muligens ikke helt barnevennlig. (Sagt på en annen måte : ikke utsett deg for prøvelsen å få unga til å spise dette!) Du bør beregne deg litt tid. Raspe poteter tar lengre tid enn du tror. Det kan ta ca 45 minutter før du setter retten i ovnen.

Denne oppskriften burde holde til 2 – 3 personer)

  • 8 – 10 poteter. (Jeg brukte litt store mandelpoteter denne gangen, noe som fungerte fint)
  • 2 løk
  • Hvis du bruker den lille boksen (den på 200 gram) med ferdigrensede fliéer ( Stabburets) kan du like godt bruke hele boksen. Og med fileter mener jeg fileter, ikke hele ansjos. Jippie! Stabburets Juleansjos er igjen å få i butikken, etter at hele nasjonen ( i hvert fall alle over 45) truet med å begå kollektivt selvmord i fjor.
  • 3 dl fløte. Nei ikke melk, fløte!
  • En ss brødrasp/ strøkavring/ griljermel (kjært barn har mange navn) Det er i hvert fall det som står i oppskriften, men ta gjerne litt mer!
  • Et par ss smør/ margarin
Fremgangsmåte:
  • Sett ovnen på 225 grader
  • Skrell og riv potetene på råkostjern /rivjern. (Du kan også skjære i tynne skiver, unødvendig mye jobb!)
  • Skjær løken i skiver eller hakk og stek til den er myk.
  • Legg potet, ansjosfileter og løk lagvis. Potet på bunnen og toppen.
  • Hell på halvparten av fløten og 2 – 3 ss ansjoslake.
  • Strø over med brødrasp, noe margarinklatter.
  • Mot slutten av steketiden ( ca 45 minutter) heller du over resten av fløten.

Brød til.
Og en grønn salat, kanskje?
Drikke : øl (ja hva pokker ellers?) og GJERNE akevitt.

Sunt? Neppe - da bortsett fra ansjosen.
Slankende? Herregud!




På bildet også lokket til ansjosfiletboksen med de kjente og kjære nissene. Hei hå nå er det jul!

Flere retter fra mitt enkle kjøkken her.

torsdag, november 20, 2008

Plutselig skjønte jeg hvorfor Wenche Voksenbibliotekar er så glad i bananer!


Wenche Voksenbibliotekar viser stolt fram sine stamfedre!

Billedbeskrivelse:
Øverst sitter Wenche Voksenbibliotekar ved sin (nyryddete) skrivepult og viser fram en banan. Ser ikke ut som hun helt har bestemt seg for hva hun skal gjøre med den.

Under viser hun fram et bilde av sjimpanser som hun kjøpte en gang hun var på seminar. Og det var vel det største utbyttet hun hadde av den turen.

mandag, november 17, 2008

Svinaktig godt!



I høst var jeg med på en biltur til Sverige, og på hjemveien benyttet vi anledningen til litt Harryshopping. Da ga Anne Kristin meg denne gode oppskriften.

Men tager en svinefilet (eller fläskfilet som man sier i Sverige) uten ben. (Svinet jeg brukte hadde dansk opprinnelse).
Fileten på bildet er noe i overkant av 600 gram, som var akkurat passe til 3 personer.

Sett stekeovnen på 200 grader.
Skjær et dypt snitt i fileten på langs. (Ja hva pokker ellers?)
Fyll den med for eksempel smøreost m. krydder. Jeg dryssa for sikkerhets skyld litt ekstra med paprika og pepper. Du kan sikkert hakke litt oliven og putte i også. Eller kanskje hvitløk og da gidder ikke jeg foreslå noe mer.
Så surrer du bacon rundt fileeten. Stram godt til.
Jeg bandt for sikkerhets skyld litt hyssing rundt også.
Som på det øverste bildet

Oppi med den i en ildfast form.
Den skal være i ovnen i underkant av en time.
Eller bruk steketermometer hvis du har.
Under bilde av det ferdige resultatet. Før jeg tok av hyssingen.

Jeg hadde poteter og rosenkål til og så kom jeg på at det burde vært en saus også. Heldigvis fant jeg en rosenpeppersaus i skapet. Den var perfekt. Kanskje du kan ha en salat også.


Himmelsk!

Her har du flere retter fra mitt enkle kjøkken!

søndag, november 16, 2008

Enda en test






Alle bildene tatt fra Jødisk museum i Calmeyersgate i Oslo. Det nederste bildet har billedstørrelse "Liten" . Og er altså et fotografi av inngangsdøra til den velrenommerte My Friend Club i bakgården.

Det mellomste bildet er fotografens sykkel. Legg spesielt merke til det helt håpløse sykkelstativet som forhindrer enhver mulighet til å låse sykkelen fast BÅDE til selve stativet OG ramma. Heldigvis var ingen sykkeltyver på ferde i Calmeyersgate 15 den søndagen jeg besøkte stedet. Posen på styret er fra et av de utallige jålerbakeriene som har poppa opp i Hovedstaden, legg merke til fettflekken som skulle være et synlig bevis på det høye fettinnholdet i bakervarene. Billedstørrelse middels.

Det øverste bildet er altså av den gamle synagogen i bakgården. Billedstørrelse stor.

Og alle bildene har altså format "normal". Slik det er lagt opp på min maskin. Jeg bruker et program som heter IPhoto. Still ingen spørsmål. Jeg skjønner ikke en dritt. Det er min sønn som i sin godhet har tilrettelagt dette.

PS: I dag gikk det greit å legge ut bilder. Ammerikanera har kanskje ikke våkna ennå?

PS 2: En merkelig ting med blogspot : Når man legger ut bilder kommer det første bildet nederst etter prinsippet "De første skal bli de siste". Jeg synes at det greieste da er å redigere i html.

PS 3 : til de som måtte lure på om jeg har glemt spalten "Elis matbabbel" : Nei. Mer mat kommer.

lørdag, november 15, 2008

Øvelse


Stort bilde


Lite bilde

Nå kan jeg det! Jippie!

PS: nei dette var kanskje ikke av de mest vellykkede bildene jeg tok da jeg var i Paris. Men det var ikke akkurat det som var poenget nå!

Svaner







Disse bildene ble tatt på en joggetur for to uker siden. Og endelig veit jeg hvordan jeg skal legge ut store bilder. Det var jo enkelt! Det tar bare så FRØKTELIG lang tid. (Takk til min tålmodige sønn som kunne forklare meg at bildene er i to formater.)


(På en annen side, det skulle bare mangle!)

tirsdag, november 04, 2008

Grønne stoler i Tuillerihagen





I Paris er det forbudt å gå på gresset i parkene, skal du sitte må du finne deg en grønnmalt jernstol. I Paris kan du med andre ord ikke sitte i det grønne, men på det grønne.

Det øverste bildet er forresten fra Luxembourghagen.

lørdag, november 01, 2008

I Louis Brailles fotspor

Sist vi var i Paris tok vi en tur til Coupvray, Louis Brailles fødested.

For å komme seg dit kan du ta toget fra Gare de l’Est ( Meaux line) til Esbly og taxi eller buss til Coupvray, som er 3 km unna. (Du kan også gå).

Eller du kan ta RER A til Marne-la-Vallée-Chessy, eller nærmere bestemt Euro-Disney og taxi eller buss videre. Siden RER-en var nærmest hotellet valgte vi det siste alternativet og under ser dere hvordan mitt reisefølge demonstrerer hva han mener om denne amerikanske attraksjonen. (Billedbeskrivelse for blinde : han later som han kaster opp. Ganske barnslig, ja!)



NB : Da vi kom fram til
Marne-la-Vallée-Chessy fant vi ut at det ikke gikk busser på søndager så vi måtte ta taxi 7 km.

NB 2 : Du må huske å få telefonnummeret til taxien slik at du ikke blir akterutseilt i Coupvray. Og husk det franske retningsnummeret! Et koselig og idyllisk sted som ikke har forandret seg mye siden Brailles dager men ikke det stedet man slår seg til på ubestemt tid. Ellers kan det opplyses at lokalbefolkningen er vennligsinnede og hjelpsomme mot forvirrede utlendinger som ikke fikk med seg det der med retningsnummeret. Og i tillegg lager de god kaffe.

NB 3 : Nei, du kan ikke ta noen hyggelig lunsj på Coupvray. Det finnes INGEN spisesteder der. Du må spise enten på Eurodisney eller på stasjonen. Med andre ord : Pest eller kolera.

NB 4 : Museet har begrenset åpningstid og ikke hver dag. (Litt ned på websida)

Konklusjonen er at vi muligens burde ha valgt det andre alternativet. (Altså toget). Og med bil? Nei, det får du finne ut av sjæl!


Her er fødestedet, Maison Louis Braille, og under står mitt forventningsfulle reisefølge og venter på at museet skal åpne. Noe det heldigvis gjorde.



Her en plakett på Maison Louis Braille, som forteller at det var i dette huset Louis Braille ble født. Med tekst på fransk og engelsk. "Han åpnet kunnskapens dør for alle som ikke kan se"

Og har har vi senga hvor Louis Braille antakelig ble født. (Men dette veit man jo ikke sikkert, dette er i hvert fall den eneste senga i det lille rommet hvor familien bodde). I følge den hyggelige guiden (en pensjonert lærerinne (?)) som bare kunne fransk sov ungene på halmmadrasser på gulvet.

(Vi var sammen med en hyggelig fransk familie med tre (typisk fransk?) veloppdragne barn. De tilbød seg å oversette til engelsk for oss men - ikke for å skryte - jeg forsto en hel del. Men så var det jo også mye kjent stoff. Et tips : SKAL du besøke dette museet, noe du selvfølgelig burde, ta med deg noen som forstår fransk! Kan vel også legge til at guiden var flink med unga. En trivelig time. Skulle gjerne ha tatt noen bilder av de henførte ungene sammen med guiden , men kunna jo uansett ikke ha lagt dem ut på webben. Noen minner får man bare bevare på den (dessverre noe skrantete) hardisken sin. )


Her en modell av lille Louis, hvor han sitter med en treplanke med store bokstaver laget av nagler. (Latinske bokstaver). (Ja det sier jo seg sjæl, blindeskriften var jo ennå ikke oppfunnet.)

Og her en tegning av det skjebnesvangre øyeblikk da Louis klatrer opp og stikker seg i øyet med en av sin fars (som var salmaker) syler.

Kan det være denne sylen mon tro? Man veit ikke helt sikkert hvordan dette foregikk og hvor gammel han var ( noen sier 3 år, andre 4) men som vår guide så dramatisk fortalte om begivenheten så spredte altså betennelsen seg også til det andre øyet. Dette var jo noen år før antibiotikaen. Som kjent.



Så en modell av Louis Braille i skala 1- 1 etter at han hadde blitt lærer på blindeskolen - i uniformen som han etter sigende var svært stolt av. En spinkel og vakker mann. (Plutselig angra jeg litt på at jeg ikke lot meg avfotografere ved siden av men hadde antakelig ødelagt hele bildet)

Her et bilde av den typen relieffskrift man ønsket at blinde skulle lære seg. Ikke enkelt nei! (Billedbeskrivelse : på papir, ikke helt ulikt det som brukes i dag)

Og her forskjellige typer som ble brukt for å lage relieffbokstavene. Man presset dem altså inn i papiret. Kan jo ta med litt om blindeskriften slik den er i dag. Mer eller mindre uforandra etter Louis Brailles system.


Her Louis Brailles grav hvor bare hendene hans "hviler" i dag, etter at han i 1952 ble flyttet til Pantheon, eller ble Pantheonisert som det heter, en æresbevisning de fleste franskmenn bare kan drømme om. Blomsterkransen på graven er av keramikk, og man må vel kunne si at dette er i typisk fransk stil.


Her et nærbilde av teksten på gravsteinen som altså forteller at Louis Braille ble forunt den store ære å bli flytta til det nasjonale mausoleet Pantheon.


Her et nærbilde av statuen som er reist over Louis Braille, plassert på rådhusplassen i Coupvray. Muligens viser denne relieffen den unge Louis og presten som hjalp ham slik at han kom på blindeskole i Paris?

På statuen er denne minnesplaketten om en verdenskongress for blinde i Paris i 1975. Vår hyggelige guide kunne ellers fortelle at hun var litt bekymret for hvordan de skulle kunne ta i mot over 100 blinde under 200-års-jubileet den 4 januar til neste år.

Mais, pas de problème! Lag en tilstelning på rådhuset, kjør små grupper i skytteltrafikk til museet og server resten vin og kanskje litt mat mens de venter. Vær raus med drikkevarene, ingen skal kjøre etterpå. Regner med at dere har noen prima lokale viner. Og for Guds skyld åpne montrene på museet! Museet var ikke særlig taktilt! Jeg kan godt tilby meg å arrangere det for en gratis tur til Paris igjen!
Og stiller gjerne opp som ledsager.

Til slutt et oversiktsbilde av hele minnesmerket. Billedbeskrivelse : En byste øverst. Riktig stilig!

Her et bilde av Pantheon. Og her en liste over hvilke "Grands hommes" som hviler på dette "Temple de la nation". Med litt opplysninger for spesielt interesserte om hvor stor del av deres legemer som er gravlagt her etc. For de som foretrekker det : en alfabetisk liste her.

(Nei den grønne figuren som hviler foran har IKKE rømt fra Pantheon. Den har antakelig INGENTING med Pantheon å gjøre! Men et stilig bilde, om jeg skal skryte litt!)

Blant disse "Grands hommes" er det to kvinner, en som er gravlagt sammen med sin "grand" mann og Marie Curie. Som er gravlagt i kraft av seg selv for å si det slik. Hun ble faktisk ikke "pantheonisert" før i 1995 (!). Kan årsaken til dette være de "skandalegreiene" hun ble forbundet med? Og dermed benytter jeg anledningen til atter en gang å anbefale Per Olof Enquists fantastiske bok om Blanche Wittman og Marie Curie!


Her Louis Brailles grav. Eller det heter kanskje sarkofag? Dessverre var selve rommet eller kammeret (?) sperra av denne gangen (Er de redde for at noen skal stjele pynten?) Men jeg fikk da tatt et brukbart bilde. Stilige saker! (Billedbeskrivelse : likner kanskje litt på et piano?)

Til slutt: ER Pantheon et must når du er i Paris? Ja hvis du liker pomp og prakt og nasjonale monumenter og svære bilder og monumenter og gloria og halleluja.

Ellers er det også mye annet å foreta seg i Paris, for å si det slik.