På sykkeltur i Berlin

Så har man vært i Berlin igjen for nte gang. Vi leide sykler på hotellet og rustet med et dårlig kart syklet vi rundt i byen. Jeg kan absolutt anbefale å bruke sykkel i Berlin, en by godt tilrettelagt for syklister. Dessuten : er du vant til å sykle i Oslo er jo de fleste steder et sykkelparadis.

 I Kleistpark fant vi disse overdådige søylegangene og da forlangte fotografen en stopp.

Kartleseren og syklene.

Detalj fra søylegangen,

og noen forvokste rosenbusker.

 

Så snur fotografen seg trill rundt, og oppdager en slottsliknende bygning og

 

en minnetavle med følgende tekst:

In diesem Gebäude

tagte der berüchtigte

Volksgerichtshof,

der hier unter anderem

die Urteile gegen die

Widerstandskämpfer

des 20. Juli 1944 fällte.

Det var altså her dommen mot de som planla det mislykte attentatet mot Hitler fant sted. 

Hvis jeg får ånden over meg og tida tillater det: kanskje det kommer flere sommerferieminner, både fra Berlin og andre steder. 

PS: klikk på bildene så blir de større. 

Et lite stykke Østberlin

På toget til Schönefeldt Flughafen etter nok et begivenhetsrik Berlinopphold dro vi gjennom det gamle Østberlin. Da benyttet jeg anledningen til å  dyrke min hobby fotografering i fart. Man kan trygt si at motivene var noe annerledes enn sist jeg bedrev  denne sysselen.

Her et foto tatt gjennom den karakteristiske glassveggen på Ostbahnhof.

Det går raskt unna så det gjelder å være rask på avtrekkern. Her passerer vi blokker og graffiti,

og her Berlinerdom med det karakteristiske tårnet og forgyldte spiret, og hvis jeg ikke tar helt feil ligger denne kjente domkirka ved elva Spree.

Her ser vi den typiske gule trikken som bare befinner seg i Østberlin - med alle forbehold om at jeg tar feil. I bakgrunnen Nikolai kirche som befinner seg midt i Nikolaiviertel, et yndet turisted. Mesteparten av den gamle bebyggelsen ble ødelagt under krigen, men er nå bygget opp igjen mest mulig slik det var.

Så litt blokker igjen, her med en liten hageflekk, og

her enda noen fler.

Og da holder det kanskje med blokker for i dag. Her en knyttet neve i forgrunnen, hva det nå måtte være denne neven knytter seg mot. Kanskje mot alle turister som sitter og fotograferer gjennom togruta.

Her en kanal igjen (aner ærlig talt ikke hvilken, ei heller hva den gamle murbygningen er) og til slutt fikk jeg snappet

noen gamle mursteinsbygninger.

Se ikke bort fra at det etter hvert kommer flere fotografier fra Berlinturen.

PS: Den nye bloggermodulens billedprogram kan anbefales! Her kan man enkelt velge billedstørrelse. Sikkert unødvendig å si men hvis man klikker på bildene blir de forstørret.

Siden det er den internasjonale dagen mot homofobi og transfobi i dag

Berlin er full av "denkmals".

Ett av dem er monumentet til minne om alle homofile som ble drept i konsentrasjonsleire under andre verdenskrig. Regner med at monumentet også gjelder for dem som fremdeles blir undertrykt og diskriminert på grunn av sin legning. Siden det i dag er den internasjonale dagen mot homofobi og transfobi kan det passe å legge ut noen bilder av monumentet som ikke ligger langt unna holocaustmonumentet. Bare følg skiltet.

Monumentet er en stor firkantet kasse, litt skeiv.
Hvis man kikker inn gjennom luka i veggen ser man en video av et evig kyssende par. Regner med at det er en ganske solid teknologi som er brukt, for ellers faller jo mye av hensikten bort. Videoen kan gi assosiasjoner til den evig brennende ilden på den ukjente soldats grav.

Symbolikken er enkel. Den viser at homofile (dessverre i stor grad fremdeles) må holde sin kjærlighet skjult.
Betrakteren av monumentet blir selv en kikker. Noe som gir alle en ubehagsfølelse uansett hvilken fil man har lagt seg i.

Etterpå kan man ta jo seg en tur i den vakre Tiergarten.

Kunsten gror

Og så har man vært på Høstutstillinga igjen, som vel var som den pleier.
Men på utsida oppdaget vi "Kunstnernes hage, an artproject by Katja Høst". Noe av formålet er altså

"ved å gjøre et stykke prydhage om til kjøkkenhage, ønsker prosjektet å rette fokuset på mat, dyrking, så vel som vårt forhold til hva en hage kan være. Ikke minst ønsker vi å stille noen spørsmål rundt mulighetene for å kunne dyrke mat når man bor midt i en stor by."

Tvers over gata er som kjent Slottsparken, hvor det i krigens dager viste seg å være fult mulig å dyrke mat midt i en (den gangen riktig nok ikke fullt så stor) by. (Nei, ikke NOE gæernt med kunst... unnskyld artprojects!)


Her to bilder av "Kunstnernes hage". Litt usikkert om de røde plaststolene på det øverste bilde er er en del av prosjektet. (Fru Høst, på høy tid å høste hagen din nå - kunne ikke dy meg for den morsomheten, gitt!)

Da jeg kom hjem måtte jeg jo ta nok et bilde av vårt lokale "artproject" som viser at det er fullt mulig å "dyrke mat" også utenfor Ringveien, selv om Cathrine i august

"er blitt litt demotivert av alt ugresset som trekker inn fra skogholtet".

Og apropos ugress; da jeg hadde tatt disse bildene kom jeg plutselig på et kunstverk jeg tok bilde av utenfor Hamburger Bahnhof; Museum für gegenwart da vi var i Berlin i fjor.
Kunstverket heter The Right to be Lazy. Kunstneren er John Knight. Idéen er å la det store runde blomsterbeddet på plassen bare fritt gro igjen. Litt mer om prosjektet her.

Her et mer utilsiktet "Right to be Lazy"-prosjekt bak bensinstasjonen i vårt eget nærmiljø - bildet tatt fra verandaen.



Litt tilbake til Hamburger Bahnhof- som jeg tipper kunstmuseet kalles på folkemunne; her noen uteinstallasjoner som også (antakelig tilsiktet) baserer seg på igjengroddhet, her rundt skulptuerer av murblokker. (Glemte dessverre å notere navnet på kunstneren/ene, noe som irriterer meg litt nå!)




Helt til slutt et par bilder tatt av bjørkehagen utenfor Tate Modern i London i sommer. Er litt spent på hva som er planen, er det meningen at bjørkestammene til slutt skal gro sammen eller kommer de til å lukes ut etter hvert som de vokser til? Er ikke helt sikker på intensjonen men ganske stilig!

Rote Rosa

Da vi var i Berlin sist sommer spaserte vi gjennom Tiergarten. Da fant vi dette minnesmerket eller Denkmal som tyskerne sier. I dag er det 91 år siden Rosa Luxemburg ble skutt og deretter dumpet i Landwehrkanal.
Minnesmerket består av bokstavene i navnet, og de er formet som avlange klosser som er støpt sammen. Hele skulpturen er satt på skrått slik at den peker ned mot kanalen. Det er umulig å ikke legge merke til dette minnesmerket for enhver som går forbi. Ved siden en tavle som forteller om omstendighetene rundt denne skammelige hendelsen.

Hvert år møter ti tusener opp ved Friedrichsfelde kirkegård i Øst-Berlin, sist søndag 40.000!

I Berlin er det mange Denkmäler. Egentlig er Denkmal et fint ord. Det betyr vel noe slikt som at man skal stoppe opp og tenke litt.

En kastanje utenom det vanlige

Etter at vi hadde tatt en båttur på elva Spree følte vi oss modne for et besøk på en biergarten, nemlig det velrennomerte Zollpackhof som lå lagelig til ved båtleiet. Under ser dere et bilde av blant andre gjester mitt reisefølge. (Akkurat hva han sitter og grunner over her veit jeg faktisk ikke, kanskje han blei litt lei all fotograferinga? Eller ergrer han seg over at vi ikke har slike fine biergartener i Norge? Eller kom han til å tenke på de norske ølprisene kanskje? ) I forgrunnen en enorm kastanje.
.
Plutselig oppdaget jeg dette skiltet som kunne fortelle at dette var en 130 år gammel kastanje . Den er 20 meter høy og har en bredde på 17 meter, i hvert fall da skiltet ble laget. (Og er selvfølgelig fredet). Da begynte jeg å fotografere som en gal for å få til et bilde som kunne yte dette enorme treet rettferdighet. Billedbeskrivelse : treet er virkelig enormt og dekker et stort område med bord og benker og skulle gi en effektiv beskyttelse mot både sol og regn.



Du finner biergartenen med den imponerende kastanjen ikke langt unna Magnus Hirschfeld Ufer, oppkalt etter den tyske homofile og jødiske sexologen Magnus Hirschfeld. Vi får håpe at også Hirschfeld hadde noen hyggelige stunder i Biergartenen under kastanjen, dog da av noe mindre omfang. (Hvis jeg har regnet riktig skulle Hirschfeld være ca 10 år da kastanjen ble plantet).

PS: Zollpackhof har både en litt finere restaurant og en mer folkelig kafé som vi valgte. Du blir garantert mett!

Trærne ved Ku'damm

Kurfürstendamm er kranset av store trær. Dessverre aner jeg ikke hva slags og det irriterer meg litt!  Det som er spesielt med disse trærne er at de slipper svære barkbiter ned på bakken. Som regel detter de helt inntil stammen, men ikke alltid. Og dermed fikk uttrykket å falle langt fra stammen en litt ny betydning.













Billedbeskrivelse for blinde: Først et oversiktsbilde over denne berømte gata. Det er trær på hver side av gata og i midtrabatten. (Ikke helt uvanlig i Berlin). Så et bilde tatt ovenifra og med den berømte Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche i bakgrunnen. Så et bilde av et tre tatt nedenfra, videre nærbilde av en stamme og deretter et bilde av falne barkbiter inntil stammen. Så et bilde av mitt reisefølge som tar seg noe forskrekket på hodet og nederst en stor barkbit, ”synderen”, på fortauet. Får vel også ta med at hele greia er fake, vi har ikke akkurat med et stort skuespillertalent å gjøre!

PS: Jeg tror kanskje et det er lønnetrær!

Märchenbrunnen

Etter å ha tatt en velfortjent øl etter den uforglemmelige fotturen på den overdådige Karl Marx allé var vi klare for nye eventyr! Vi holdt stø kurs mot Volkspark Friedrichshain, som er den eldste ( påbegynt i 1840) og nest største parken i Berlin. Dette er en mangslungen og innholdsrik park men i dag skal vi konsentrere oss om Märchenbrunnen! For de som ikke kan så mye tysk som hørrm kremmt ... undertegnede betyr Märchen eventyr, og da kan vel noen og enhver gjette seg til hvilke eventyr det siktes til!

Bør jo ta med hvem som har laget Märchenbrunnen også : Ludwig Hoffman har laget selve anlegget, mens Ignatius Taschner, Josef Rauch og Georg Wrba står for skulpturene. De som er spesielt interesserte i disse gutta får klikke på denne linken som sier det meste om denne "eventyrlige brønnen"!

Vi går rett på billedbeskrivelsen:
Her ser vi portalene (bueformede åpninger) til Eventyrbrønnen med en liten damm foran. (Bildet er litt ute av fokus, man kan ikke være like heldig hver gang.) Dammen er flankert av

fire fisker av ubestemmelig hærkomst (men nå er jeg jo heller ikke zoolog) med to nakne barn som sitter på ryggen av hver fisk. Hva nå det måtte bety eller symbolisere.

Vi nærmer oss målet, til høyre mitt reisefølge som ser litt desorientert ut.

I hvert portal - vindu (eller hva det nå egentlig heter, min klassiske dannelse er minimal) et stort fat med to hundevalper. (Kan ikke huske at det var noen hundevalper i Grimms eventyr.) Det samme kan man vel si om løvehodene under men nå begynner jeg å bli farlig pirkete! Ellers et oversiktsbilde av fire frosker som sitter på hver sin stein i dammen. Og en av eventyrfigurene, nemlig Snøhvit. Foran en skilpadde som kanskje passer bedre til vannet enn til eventyrene.

Her froskene (eller paddene?) på nærmere hold

og her har vi selveste froskekongen i profil med krone og det hele. Noen vil sikkert si nå at jeg burde ha gått nærmere innpå men jeg kunne da ikke gi meg til å vasse ut i dammen. Det hadde da tatt seg ut! (Regner med at den opprinnelige planen var at det skulle komme vannstråler ut av munnen på froskene).

Her et nærbilde av en av skilpaddene, og nå er det vel på tide å gå nærmere inn på noen av de kjente eventyrfigurene, men først nok et

oversiktsbilde med Den bestøvlede katt ( Der gestiefelte Kater) i forgrunnen. Over portalene bak hjorter og i tillegg diverse husdyr som sauer og andre allrighte dyr. Ikke tvil om at herrene Hoffmann, Taschner og Wrba var sanne dyrevenner!

Her et nærbilde av den samme katta sammen med en gutt, som jeg ærlig talt ikke er sikker på har så mye med eventyret å gjøre. (Noen kan kanskje innvende at katta kanskje ikke ser HELT ut som en katt men støvlene er i hvert fall på plass). Hvis jeg nå skal skryte av meg sjæl igjen så kunne jeg jo ta med at jeg måtte opplyse noen av de innfødte om hvilket eventyr figuren forestilte.

Her Snøhvit eller Snehvit for de som foretrekker DET målføret (på tysk Schneewittchen). På fanget en bebrillet dverg. Den skal forestille den tyske maleren Adolph Menzel. Han malte bilder av forholdene for datidens industriarbeidere, noe som ikke ble sett på med blide øyne av myndighetene, og de forpurret derfor oppførelsen av minnesmerke etter hans død. (Kilde : tysk wikipedia). Dette syntes herrene Hoffmann, Taschner og Wrba var for galt, derfor denne gesten. Dette ble også satt stor pris på av et humrende publikum!



Og her har vi Rødhette og ulven (Rotkäppchen) i en noe mer harmonisk setting enn vi er vant til fra eventyret.
Til slutt ei jente som sitter på en gås, Åse Gåsepike (?). Gåsen hviler igjen på to fisker. Noen av våre venner Hoffmann, Taschner og Wrba må ha vært glade i den maritime fauna.

Man kan kanskje innvende at eventyrfigurene blir SVÆRT så yndige og stilen noe idyllisk sett på bakgrunn av hva eventyrene egentlig symboliserer. Bruno Bettelheim ville muligens ha snøftet foraktelig. Kanskje en øl på Restaurant Schoenbrunn hadde lettet på humøret. På en annen side, det skulle komme atskillig verre gjengivelser av Grimms eventyr! For ikke å si grimmere!

Man kan si hva man vil, anlegget er usedvanlig billedskjønt og skulle egne seg godt for ro og kontemplasjon!

PS : neste gang blir det en bloggpost med mer tabloid innhold : norsk turist angrepet på Kurdam! Hvis jeg da ikke finner på noe mer spennende å blogge om!