Taktile hull

Bildet er tatt fra Verdens viktigste O, en bok for blinde barn - og for seende (Tiden 1980). Den er laget av Phil Newth. I 1977 laget han boka Rulle på eventyr som hadde en litt 70 - talls moral som gikk på "annerledeshet". (Nei da, ikke noe gæernt med å være annerledes).

Bøkene er laget etter samme teknikk, bare at Rulle på eventyr er blå mens denne er rød.
Billedbeskrivelse : Geometriske små figurer som er klippet eller rettere sagt "stanset ut" på papirer. Annenhvert ark er blindeskrift.

I 1980 kom også en bok til etter samme idé, nemlig Labyrinten av Johanna Schwarz. (Oktober forlag). Hvorfor ikke denne typen bøker ble noen suksess er jeg ikke helt sikker på.

Og så litt taktilt igjen

Det neste kullet i førskoleutdanninga i Bergen var enda mer individualister enn det forrige kullet så alle studentene laget hver sin bok. Siden vi bibliotekarer gjerne vil ha flere eksemplarer av samme bok var det litt dumt. Den beste boka var "Den lille løvetannboken" av Marion Oen. Jeg fikk henne derfor til å lage 4 eksemplarer til, mot betaling.




Billedbeskrivelse : boka viser løvetannens utvikling. Den er i hovedsak laget av tekstiler. De der fjonene på løvetannen er laget av noen små fjær. Den ferdige løvetannen av gule dusker. Dette er svært solid arbeid.

På Elis lesebabbel vil det om ikke så lenge komme en lengre bloggpost om taktile bilder! Det er i hvert fall intensjonen!

Og enda litt mer taktilt

For noen år siden hadde vår filial i Bergen som nå er nedlagt et fruktbart samarbeid med Lærerhøgskolen i Bergen, førskoleutdanninga. Som et ledd i undervisningen laget de en følebok basert på klassiske eventyrelementer. Boka heter Stoffene forteller og det er selvfølgelig fordi figurene var laget av ulike stoffer med varierende tekstur og kvalitet. Alle eksemplarene var laget over samme lest, men med individuelle løsninger.



De to bildene over er av en myk bok som er fylt med ett eller annet. Boka er gul, og påsydd stoffer i blant annet strie og ... annet.


Billedbeskrivelse : Sort fløyel, litt jukeseskinn og noen fine knapper illustrerer kongen. Et skjørt i strie er heksa. Silkestoff (?) formet som en kjole, en garnflette og en flat form med fire takker (krone) er prinssessen. Så enkelt kan det gjøres. Blindeskriften er laget på gjennomsiktelig plast som er sydd på. Det er også viktig at det er "vanlige" bokstaver så alle skal kunne lese boka. Helst i stor skrift. Disse bøkene sender jeg med glede ut til blinde barn. Det er ikke alle de taktile bøkene våre jeg kan si det om.

Så litt taktilt igjen

Her bilder av noen taktile bøker (følebøker) som er ganske vellykkede spør du meg. Etter hvert kommer det en lengre bloggpost om taktile bøker på Elis lesebabbel.

Først fra Badeutflukten av Jenny Nyström. Dette er en nybegynnerbok med store flater med ulik tekstur.Vi har fått kjøpe boka av TPB




Så to bilder av boka sporene av Sylvi Sarapuu. Hun har også tenkt struktur. Kanskje ikke så lett å forstå at illustrasjonen forestiller en katt men den karakteristiske halen er i hvert fall med. Men ikke to ører, ser ut som at det bare er ett.



De to neste er tatt av boka Vers på tvers av Anette Diesen, Norges grand old lady hva følebøker angår. Fargene er i sobert sort, hvitt og orange med tanke på svaksynte og dette er helt abstrakte former. Boka ble kåret til Årets best tilrettelagte Bok og vant gull i åpen klasse under kåringen av Årets vakreste bøker 2008. Og forlaget er Solum som jobber svært grundig med sine taktile utgivelser.




Så en gammel kjenning, nemlig Thomas baker av Gunilla Wolde. Bildene er forenklet og følger teksten. Ellers hadde det ikke vært så enkelt å fatte at Thomas knuser et egg i en bolle på det øverste bildet. For sikkerhets skyld har vi også et bilde av Thomas i helfigur slik at han skal bli gjenkjennelig. Også en TPB-produksjon.




Til slutt to bilder av De tre små griser. Boka er fra det franske forlaget Le Doigts qui rêvent. Her er det også i stor grad tenkt struktur. Ulven er laget i et "sandpapiraktig" materiale, med spisse tenner og bevegelig kjeft. Det er også det hele som er tatt med av ulven og det er egentlig nok. Det er nok vanskelig for en blind å skjønne at disse grisene ER griser, som kjent står ikke griser på to bein, men siden de går igjen gjennom hele boka skulle de være til å kjenne igjen. Selv om vi bare får en arm med. Noen ville nok ha laget grisene slik at vi så dem rett foran og med begge armene. Det er tre hus i fortellingen, hvert har fått sin struktur.

Alle bøkene kan lånes på NLB av alle som kan vise at de har en synshemming. Også barnehager eller skoler med blinde barn kan låne dem.

Flere taktile bilder!

Her har jeg samlet noen taktile bilder ( følebilder) som er riktig fine men som neppe er særlig funksjonelle for blinde! Dessverre!

Her bilde fra et eventyr. Selv om bildet er i relieff skal det mye til for at en blind skjønner at bildet forestiller en konge til hest med en kappe. Og at den lange spissen som står ut fra figuren til høyre er et hodeplagg er heller ikke lett å skjønne hvis du ikke ser. Velment, vakker og helt ufunksjonelt!





Over to bilder fra et eventyr av H C Andersen, øverst en soldat og nederst prinssessen. Eller var det hyrdinnen. Litt for mange detaljer som er umulig å oppfatte for ikke seende. Men jo da, svært vakkert!


Her et relieffbilde fra eventyret om rottefangeren fra Hameln. Det er helt umulig å skjønne at dette er rotter som ligger og vrir seg. Og hva som er hva på rottene. Kanskje en som er vant til taktile bilder vil skjønne at det som står rett opp skal være de spisse halene. Men : det kunne jo like gjerne vært gresstrå!


Dette er altså en Dick-Bruna-bok. Boka er formet som en påkledd kanin (?) på to bein og selv om det er blindeskrift og linjene rundt noen av figurene er markert kan IKKE en blind skjønne at dette er sauer og griser hvis ingen forteller dem det. Dessuten står ikke griser og sauer på to bein i det virkelige liv. Halvhjerta forsøk!



Dette blir bare verre og verre! Her er det tusjtegninger som bare er blitt opphevet/ relieff. En blind kan IKKE skjønne hva bildene forestiller. Kattene har en noe abstrakt form, den enkelte figur har forskjellig positur på hvert bilde, noe som forhindrer gjenkjenning. Figuren av en katt med håndkle etter badet på en kjøkkenkrakk kan ikke oppfattes bare med fingrene!




Her er et skrekkeksempel på hvordan "kunstneren" har prioritert det kunstneriske foran det funksjonelle. Og punktskriften kan ikke en gang leses! Likevel har boka fått en taktil pris. Vakkert? Mulig. Men altså helt ubrukelig som følebok!




Til slutt to bilder som er tatt fra en billedbok som ikke finnes på norsk. Den er laget på TPB i Sverige. Bildene er ganske tro mot originalen. Kanskje ikke det aller verste, og til nød er det vel mulig for en blind å oppfatte at dette er bilder av 1) en elefant og 2) en kanin.

Neste gang skal jeg legge ut noen mer vellykkede taktile bilder!

Asterix i blindeskrift, er det mulig?

På Louis Braille-museet i Coupvrai tok jeg bilde av en tegneserie, selvfølgelig Asterix siden vi er i Frankrike.


Bildene er i relieff, riktig nok en del forenklet i forhold til originalen men tviler sterkt på om en blind i det hele tatt har sjans til å se hva bildene forestiller uten at de har en seende ved siden av seg til å forklare.

Men - ikke tvil om at intensjonene er de beste! Og også blinde vil selvfølgelig ta del av tegneserieuniverset. Her til lands har vi en stor utfordring og et enormt forbedringspotensiale!

Så litt taktilt igjen

Bildene er tatt fra et japansk barneblad i blindeskrift med illustrasjoner. Billedbeskrivelse: bildene forestiller stiliserte figurer; fisker, insekter, en rakett og en romfarer. Blindeskriften er altså på japensk hvordan nå det fungerer. Tidsskriftet er sobert, mørkeblå linjer og punktskrift under de japanske tegnene.

Iver baker

I anledning det forestående Louis Braille-året kommer jeg til å lage en del bloggposter med bilder av taktile bøker, også kalt følebøker. Her noen bilder av en bok basert på Iver baker av Marianne Nygård og Jørgen Nordlie som kom ut på CappelenDamm i år. Boka ble tilrettelagt for NLB av Eva P Eriksson. Bildene i originalen er enkle men som det kommer fram er de taktile bildene enda mer forenklet. Et problem med taktile bøker er ofte at den litterære kvaliteten ikke er så bra. Derfor kan det være smart å ta utgangspunkt i allerede eksisterende billedbøker.

Disse bildene er laget med såkalt svällpapper – teknikk. Her er de taktile bildene satt opp sammen med originalen slik at forskjellene med all ønsket tydelighet skulle komme fram.



Her omslaget med bilder av våre to venner. Legg merke til punktskriften!



Eva ville først ikke ta med de to morsomme figurene, Iver og Blå fordi hun trodde det ville bli for mye detaljer. Og det morsomme uttrykket vil selvfølgelig ikke komme fram som taktilt, men vi ble likevel enige om å ta dem med.



Bildet av Iver som får et brev og postmannen ville bli for komplisert så derfor konsenterte Eva seg bare om selve brevet.


Over bilder av kaka i to versjoner. Hummeren valgte vi å droppe. Jeg synes Eva har løst dette på en bokstavelig talt forbilledlig måte.

Mens andre ikke er så begeistret for denne typen bilder som er en gjengivelse av bilder fra de seendes verden. Det er flere til dels sterke meninger ute og går m.h.t. taktile bilder, dette kommer jeg tilbake til.