Gullviva, mandelblom, kattfot och blå viol.

Koster har et rikt blomsterliv, blant annet med de største forekomster av Marianøkleblom (Primula veris) jeg kan huske å ha sett. Her noen bilder som viser fotografens kamp for å fange disse vakre blomstene på fotografisk vis.

Her blomstereng full av disse gule blomstene.

Og her et mislykket forsøk på et nærbilde. (Her underslår vi ingenting!)

Dette fotografiet derimot skulle vise denne plantens skjønnhet og eleganse.

Til slutt et par bilder som skal vise hvor vakkert denne planten gjør seg i landskapet, hvorav det nederste som det mest vellykkede.

Siden vi nå befinner oss på svensk grunn: det svenske navnet er Gullviva.



Så la oss avslutte med Sjøsala vals av Evert Taube,  som kanskje er den fineste sangen av denne store Trubaduren.

Kom i Kostervals etc etc

For å slippe unna 17-mai-hysteriet med norske flagg og annet fandenskap gikk turen i år til Ekenäs på Koster. Ha ha ha viste det seg!

Først litt gammel maritin bebyggelse på havna på Ekenäs på Sydkoster. På den lokale oppslagstavla en plakat som kunngjør at Eldkvarn kommer og spiller i juli. Kunne ha vært verre!

Så noen flere bilder av den gamle fiskerbebyggelsen med garn og alt tilhørende. Foreløpig har vi i hvert fall sånn noenlunde greid å unngå de prangende fritidsbåtene.

Men så dreier  fotografen kameraet litt mer mot høyre, og da åpenbarer den ene luksusbåten etter den andre seg.

Norske flagg så langt øyet kan se! Uææææhhh!

For å trøste oss sjæl tar vi til slutt  med en ekte svensk fiskerbåt

og enda en båt - med et lite svensk flagg som ypper seg mot den norske overmakta. Heja Sverige!

Da vi kom tilbake til fastlandet ( Strömstad for de komplett uvitende) fant vi denne skulpturen av opprinnelsesmennene til Kostervalsen, så da kan vi jo avslutte med å høre denne sangen fra tida før norskeinvasjonen tok øya!

PS: som vanlig: hvis du klikker på bildene blir de større!

Fjolls til fjells

I helga var vi på Koster for første gang, eller rettere sagt Sydkoster. Da måtte vi selvfølgelig leie sykler og dra på oppdageleseferd rundt på denne vakre øya.

Valfjäll ( 50 meter over havet, noe som burde være en grei høyde for de fleste) måtte vi selvfølgelig bestige!

Her er en tretrapp opp mot toppen.

Fotografen benytter også anledning til å knipse et luftfoto av stedets kirke.

Her ser vi varden i det fjerne, eller kumlen, den som altså ble avdekket i 1912 til den nette sum av SEK 250;-.

Med sine siste krefter krabber mitt reisefølge seg opp mot toppen. Som alle skjønner dette til ære for  fotografen. For som alle veit: man har det ikke mere moro enn man gjør det til selv.

Og her har man altså besteget Valfjäll. Ikke som de første og neppe heller de siste.

På denne informasjonsrotunden ble den glade vandrer informert om hva som var hvor og i hvilken retning.

Her ser vi for eksempel mot Hvaler.

Under nedstigningen tok jeg et oversiktsbilde av en av Kosters skoger, mens mine tanker gikk til den presten som for noen år siden gikk seg bort under en skitur. (Om sommeren ble skiene funnet (heldigvis) uten prest, noe som var et mysterium for finneren. (Altså ikke den manglende presten, men skiene) Bør vel kanskje legge til at presten hadde tatt av seg skiene og funnet veien ut til fots.)

Tilbake til fjellturen: alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Med forbehold om at jeg gidder og får tid:  kanskje kommer det flere bilder av denne populære øya.