En sørgelig historie

På tampen av ferien tok L oss med på en biltur langs Bohuslänkysten. Da så vi disse nedslitte bygningene helt ute mot havet. Hva hadde de blitt brukt til? Og for ikke å snakke om hvilke potensial de ville hatt for den eller de rette personer med penger og håndverkyndigheter.

Legg merke til at den borteste handelsbygningen har fått nytt tak.

Gjengrodd hage

Min vane tro knipset jeg jo som en gal, for som det skulle framgå er det et godt motiv, i hvert fall for dem som liker bilder av bygninger i forfall og selvfølgelig måtte jeg også trosse skiltet om å respektere privatlivet. For ærlig talt; det kan da ikke bo noen i den forfalne hovedbygningen. Er det noen som prøver å skjule noe ulovlig, kanskje?

Siden kjører vi til et galleri i nærheten, og spør den hyggelige og engasjerte galleristinnen. Hun forteller med stor entusiasme historien om et fremgangsrikt handelssted som startet sin virksomhet på 1800-tallet , og om en storm som raserer en bygning slik at ett familiemedlem dør og ei ung jente blir lam. Dette er også en historie om oppofrelse.

Nå bor det to gjenlevende eldre søsken i bolighuset, og man kan ofte se lys fra vinduene om kvelden. Etter litt googling ser jeg at det ikke bare er jeg som har vist interesse for dette stedet, så jeg regner med at dette er årsaken til at skiltet er satt opp. Jeg tok flere bilder som jeg – etter å ha hørt den tragiske historien – ikke legger ut.

PS: minner om at hvis man klikker på bildene blir de forstørret.

Smestad brannstasjon

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har passert denne bygningen på en av mine faste joggeturer. Den har liksom alltid stått der. Men ikke før sist lørdag slo det meg hvor flott gulfarge denne bygningen egentlig har og hvor stilig tårnet er.

Jeg har forresten vært der på kurs en gang. Da slo det meg at det er et under at ikke verden har brent opp for lengst.

Brannstasjonen akkurat er like gammel som meg og like slitt. Det er nettopp blitt åpnet en ny brannstasjon på Smestad så dermed er denne ærverdige bygningen utdatert. Og det kan man kanskje si at enkelte andre begynner å bli også.

Det gamle forlagshus

Billedbeskrivelse: øverst en gammel flott bygård ( ca 100 år gammel) med dekorasjoner og gesimser. Litt slitt. Går vi inn i porten ser vi en utvendig trapp, (trappa holdt denne gangen også!) og pene stabler med pappkartonger. Antakelig ferdige bøker fra trykkeriet. Skal vi ta en titt i bakgården også kanskje? Bakgården er rimelig slitt, og for å understreke det litt (litt? Joa... ) nedslitte inntrykket måtte jeg selvfølgelig også ta med søppelspannene. Dessuten paller. Noen vil si at litt oppussing er sterkt påkrevet. Men som alle veit, det er det indre som teller. (For ekstra treige lesere: litteraturen, bøkene..) I tilfelle noen lurer : det er for lengst innlagt varmt og kaldt vann og toaletter!

Man legger også merke til en feiekost, så noen må ha tatt et tak for å shine litt opp.

Fordums skjønnhet

For en måned siden var vi på biltur i Asker og da kjørte vi innom Dikemark sykehus hvor jeg jobbet som pleiemedhjelper fra 1974 til 1975. Den gangen var det et yrende folkeliv av pasienter og personale, enten det var gamle damer som gikk tur eller det var en eller annen pasient som så sitt snitt til å stikke av med en bannende pleier etter seg.






Nå er det svært stille og som det kommer fram på bildene er bygningene ganske nedslitte. Arkitekturen er særdeles stilig med buer, gesimser og karnapper. Filosofien var at de "sinnsyke" hadde godt av å være i vakre omgivelser i vakker natur langt ute på landet. Nå har hele området et spøkelsespreg.

Vi hadde også en biltur hit tidlig i sommer, men jeg fikk ikke tatt så mange bilder da, siden sjåføren ikke kunne komme seg fort nok derifra!




Her er hybelhuset der jeg bodde, og det ble kalt H11 den gangen. (Det nærmeste vinduet var "mitt"). Huset skal være bygget av pasienter i 1950 - åra(?) , og det kan man jo si hva man vil om, men antakelig var det mer meningsfullt enn å lage festhatter av papir. Ingen skal noen gang få meg til å kjøpe festhatter! 

Så et bilde av en typisk pleiemedhjelper anno 1974 (gjett hvem) på hybelen. Legg merke til det nyinnkjøpte stereoanlegget. (I motsetning til mange andre droppet denne pleiemedhjelperen det obligatoriske konversajonsleksikonet.)

Så to bilder av avdeling Kringsjå, ett fra gårdplassen og ett av hagen. Hadde det vært i 70 - åra hadde det vært fullt av pleiere og pasienter i hagen og på gårdsplassen haugevis av katter. Jeg kan fremdeles se for meg Borghild på trappa mate kattene utenfor kjøkkenet og i hagen de eldre damene og de hvitkledde pleierne. (Oss). Hadde det vært en hverdag hadde vi kanskje sittet med "arbeidsterapi".
Så kan jeg kanskje til slutt ta med et bilde av "skolen", der Knut, Laila og Ranveig bodde. Helt forslummet nå.

Jeg kan fredeles huske at jeg hasta forbi om morgenen mens beina gikk som noen trommestikker for å unngå å komme for seint til rapporten. Bare tanken på de blikkene jeg fikk hvis jeg kom etter at søster K. hadde lukket døra til vaktrommet på slaget kl 7.30!!

PS: Ser nå at jeg kunne tatt bedre bilder, flere nærbilder etc, men ville ikke trekke flere veksler på reisefølgets tålmodighet. Det samme kan det nå også være. Neppe verdt bryderiet å komme tilbake for.

PS 2: Er det for resten noen som har den minste peiling på hva disse lokalene brukes til nå?

Fin gammel årgang!

En morgen da jeg skulle parkere sykkelen min i sykkelstativet utenfor "Halvbroren" fikk jeg øye på denne rustne skjønnheten!




Billedbeskrivelse : Bildene viser en gammel herre DBS-sykkel med elegante - om enn noe rustne - detaljer! Slike sykler lages ikke lengre!