fredag, november 06, 2009

Fordums skjønnhet

For en måned siden var vi på biltur i Asker og da kjørte vi innom Dikemark sykehus hvor jeg jobbet som pleiemedhjelper fra 1974 til 1975. Den gangen var det et yrende folkeliv av pasienter og personale, enten det var gamle damer som gikk tur eller det var en eller annen pasient som så sitt snitt til å stikke av med en bannende pleier etter seg.






Nå er det svært stille og som det kommer fram på bildene er bygningene ganske nedslitte. Arkitekturen er særdeles stilig med buer, gesimser og karnapper. Filosofien var at de "sinnsyke" hadde godt av å være i vakre omgivelser i vakker natur langt ute på landet. Nå har hele området et spøkelsespreg.

Vi hadde også en biltur hit tidlig i sommer, men jeg fikk ikke tatt så mange bilder da, siden sjåføren ikke kunne komme seg fort nok derifra!




Her er hybelhuset der jeg bodde, og det ble kalt H11 den gangen. (Det nærmeste vinduet var "mitt"). Huset skal være bygget av pasienter i 1950 - åra(?) , og det kan man jo si hva man vil om, men antakelig var det mer meningsfullt enn å lage festhatter av papir. Ingen skal noen gang få meg til å kjøpe festhatter! 

Så et bilde av en typisk pleiemedhjelper anno 1974 (gjett hvem) på hybelen. Legg merke til det nyinnkjøpte stereoanlegget. (I motsetning til mange andre droppet denne pleiemedhjelperen det obligatoriske konversajonsleksikonet.)


Så to bilder av avdeling Kringsjå, ett fra gårdplassen og ett av hagen. Hadde det vært i 70 - åra hadde det vært fullt av pleiere og pasienter i hagen og på gårdsplassen haugevis av katter. Jeg kan fremdeles se for meg Borghild på trappa mate kattene utenfor kjøkkenet og i hagen de eldre damene og de hvitkledde pleierne. (Oss). Hadde det vært en hverdag hadde vi kanskje sittet med "arbeidsterapi".
Så kan jeg kanskje til slutt ta med et bilde av "skolen", der Knut, Laila og Ranveig bodde. Helt forslummet nå.

Jeg kan fredeles huske at jeg hasta forbi om morgenen mens beina gikk som noen trommestikker for å unngå å komme for seint til rapporten. Bare tanken på de blikkene jeg fikk hvis jeg kom etter at søster K. hadde lukket døra til vaktrommet på slaget kl 7.30!!

PS: Ser nå at jeg kunne tatt bedre bilder, flere nærbilder etc, men ville ikke trekke flere veksler på reisefølgets tålmodighet. Det samme kan det nå også være. Neppe verdt bryderiet å komme tilbake for.


PS 2: Er det for resten noen som har den minste peiling på hva disse lokalene brukes til nå?

5 kommentarer:

Bente Hansen sa...

http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article160515.ece

elis lesebabbel sa...

Ser artikkelen er snart to år gammel. Det HAR allerede skjedd? Egentlig hadde kanskje det beste vært å rive ned hele dritten! Mange triste skjebner i veggene, og trenger man monumenter over alt mulig trist og leit?

Bente Hansen sa...

Det sto noe i lördagens budstikka ogsà, fikk ikke lest det...

bogartzen sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
bogartzen sa...

OLA & MOROPILLENE 🥳
I disse dager er det jammen 50 år siden jeg gjestet en av våre ærverdige psykiatriske institusjoner, Dikemark. Det må sjølsagt markeres. Året var 1973, måneden september. Dette er ment som en "teaser". Fortellinga fortsetter, mer kommer. Følg med!

1

Overlegen var oppstemt. Blomsterbuketten lå klar på bordet i dagligstua. Denne vårmorgenen skulle han holde en tale, en viktig en. Ikke for lang, og to the point: Vi vet hva vi driver med, det er derfor vi oppnår resultater å skrive hjem om, her på avdeling Bjerget, Dikemark psykiatriske sykehus, Asker, Norge.

"I dag skal Erik forlate oss," sa overlegen. "Han har vært hos oss et år, og nå er han rusfri. Nå har han selve livet foran seg, ung som han er. Han er et eksempel for oss alle: Det nytter!"

Erik smilte fra øre til øre. Han hadde nettopp satt seg et skudd morfin på toalettet og sto, nesten, helt rett i ryggen.

Og så fikk Erik blomsterbuketten, og alle klappet, både pasienter og personale. Vi pasienter visste riktignok åssen det hele hang sammen, i virkeligheten, virkeligheten hadde vi god kontakt med, vi pasienter.

Men vi sladra ikke.


Ola Bog,
søndag 17. september 2023