På stasjonen

En gang var det liv og røre på Bleiken stasjon!

Og vakker utsikt mot Randsfjorden!
Venterommet og billettsalget var åpent da folk skulle ta toget.

Og hadde vi kikket inn gjennom vinduet
ville vi ha sett et travelt stasjonspersonale i arbeid!

Dette kan vi jo stå og filosofere over

mens vi venter på toget!


Billedbeskrivelse for blinde (og andre interesserte) : Dette er en typisk rødmalt stasjonsbygning av noe mindre enn middels størrelse. Man kan også se at stasjonen er bygget for godstransport. Treverket er blitt temmelig nedslitt. Utsikten er noe gjengrodd. I det hvitmalte venterommet (bildet er tatt gjennom ei glassrute) ser vi blant annet en svenske-ovn eller rundbrenner og en benk for de ventende. Istedet er det kommet en ny, moderne og særdeles uelegant billettautomat som foreløpig ikke er i bruk! (Hadde den vært det hadde det kostet 20 kroner ekstra på toget! Fankern og! NSB er blitt en bedriten bedrift! )

Så ser vi mitt forventningsfulle reisefølge som gleder seg til å kjøre tog! På det neste bilde undersøker det samme reisefølget togrutene. Pokker, da! HAR vi tatt feil av togtidene??? Og det nederste bildet viser toget som kommer inn mot stasjonen, og mitt reisefølge kan puste lettet ut. (Det er tross alt ikke SÅ mange stopp på Bleiken stasjon!) Mitt reisefølge tar ingen sjanser, så han rekker bestemt ut hånda!

Forøvrig ble Bleiken stasjon åpnet i 1901. Måtte den leve lenge her i landet!

Det gamle forlagshus

Billedbeskrivelse: øverst en gammel flott bygård ( ca 100 år gammel) med dekorasjoner og gesimser. Litt slitt. Går vi inn i porten ser vi en utvendig trapp, (trappa holdt denne gangen også!) og pene stabler med pappkartonger. Antakelig ferdige bøker fra trykkeriet. Skal vi ta en titt i bakgården også kanskje? Bakgården er rimelig slitt, og for å understreke det litt (litt? Joa... ) nedslitte inntrykket måtte jeg selvfølgelig også ta med søppelspannene. Dessuten paller. Noen vil si at litt oppussing er sterkt påkrevet. Men som alle veit, det er det indre som teller. (For ekstra treige lesere: litteraturen, bøkene..) I tilfelle noen lurer : det er for lengst innlagt varmt og kaldt vann og toaletter!

Man legger også merke til en feiekost, så noen må ha tatt et tak for å shine litt opp.

Fordums skjønnhet

For en måned siden var vi på biltur i Asker og da kjørte vi innom Dikemark sykehus hvor jeg jobbet som pleiemedhjelper fra 1974 til 1975. Den gangen var det et yrende folkeliv av pasienter og personale, enten det var gamle damer som gikk tur eller det var en eller annen pasient som så sitt snitt til å stikke av med en bannende pleier etter seg.






Nå er det svært stille og som det kommer fram på bildene er bygningene ganske nedslitte. Arkitekturen er særdeles stilig med buer, gesimser og karnapper. Filosofien var at de "sinnsyke" hadde godt av å være i vakre omgivelser i vakker natur langt ute på landet. Nå har hele området et spøkelsespreg.

Vi hadde også en biltur hit tidlig i sommer, men jeg fikk ikke tatt så mange bilder da, siden sjåføren ikke kunne komme seg fort nok derifra!




Her er hybelhuset der jeg bodde, og det ble kalt H11 den gangen. (Det nærmeste vinduet var "mitt"). Huset skal være bygget av pasienter i 1950 - åra(?) , og det kan man jo si hva man vil om, men antakelig var det mer meningsfullt enn å lage festhatter av papir. Ingen skal noen gang få meg til å kjøpe festhatter! 

Så et bilde av en typisk pleiemedhjelper anno 1974 (gjett hvem) på hybelen. Legg merke til det nyinnkjøpte stereoanlegget. (I motsetning til mange andre droppet denne pleiemedhjelperen det obligatoriske konversajonsleksikonet.)

Så to bilder av avdeling Kringsjå, ett fra gårdplassen og ett av hagen. Hadde det vært i 70 - åra hadde det vært fullt av pleiere og pasienter i hagen og på gårdsplassen haugevis av katter. Jeg kan fremdeles se for meg Borghild på trappa mate kattene utenfor kjøkkenet og i hagen de eldre damene og de hvitkledde pleierne. (Oss). Hadde det vært en hverdag hadde vi kanskje sittet med "arbeidsterapi".
Så kan jeg kanskje til slutt ta med et bilde av "skolen", der Knut, Laila og Ranveig bodde. Helt forslummet nå.

Jeg kan fredeles huske at jeg hasta forbi om morgenen mens beina gikk som noen trommestikker for å unngå å komme for seint til rapporten. Bare tanken på de blikkene jeg fikk hvis jeg kom etter at søster K. hadde lukket døra til vaktrommet på slaget kl 7.30!!

PS: Ser nå at jeg kunne tatt bedre bilder, flere nærbilder etc, men ville ikke trekke flere veksler på reisefølgets tålmodighet. Det samme kan det nå også være. Neppe verdt bryderiet å komme tilbake for.

PS 2: Er det for resten noen som har den minste peiling på hva disse lokalene brukes til nå?

Stein og skigard