Blomsterengene i Karl Marx allé

Ikke for å skryte men nå har vi vært tre ganger i Berlin. Denne gangen bestemte vi oss for å se litt mer av det tidligere Øst-Berlin og en av dagene var utfluktens store mål Karl Marx allé som ble anlagt i 1950 – 60 – åra og som er ca 2 kilometer lang. Planen var opprinnelig at vanlige arbeidere skulle bo her men slik blei det jo ikke. De som flyttet inn var SED-funksjonærer og høytstående medlemmer av sikkerhetstjenesten. (Dette i følge The rough guide to Berlin, 2008. ). (Når vi ser den enorme bygningsmassen med blokker på 10 etasjer kan man jo bare lure på hvor mange høytstående funksjonærer som fantes i DDR! )

Først tok vi S-bahn til Ostbanhof, og som alle andre turister måtte vi selvfølgelig ta en tur langs East Side Gallery, som er den lengste gjenstående og mest dekorerte murresten i dagens Berlin. Vi får vel ta med noen bilder før vi fortsetter.

Billedbeskrivelse : Her mitt reisefølge som går langs muren. Den er nå under oppussing

noe man kan se et eksempel på her.

Her nok en nedslitt graffiti med teksten colp


og her to unge menn. Teksten D'amor betyr kjærlighet for de som ikke er like franskkyndige som kremmt meg!

Til slutt noen glade gutter og ei jente som river ned muren og kaster mursteiner rundt seg. Teksten "Es gilt viele mauern abzu bauen" tror jeg betyr noe sånt som at det gjelder å bygge ned flere murer (?)

Ved East Side Gallery finnes også et område langs elva Spree med tilfraktet sand og med all sannsynlighet også en bar. For dem som er villige til å betale inngangspenger. Det var ikke vi så da vi blei lei av å være murturister ruslet vi opp Strasse der Pariser kommune som leder til den omtalte alléen. (Kan kanskje også legge til at Karl Marx-allée er på Unescos liste over verdens kulturarv. )

Men først kan vi jo se på noen bilder fra den ca 1 km. lange Strasse der Pariser kommune:

Her noen usedvanlig fargerike blokker

her et velvokst grøntområde foran en høyblokk,

og her litt blandet arkitektur, i midten den svært så fargerike Bistro Koray.

Endelig nærmer vi oss Karl Marx allé, med den umiskjennelige arkitekturen



men først må vi ta oss en kaffepause på den hyggelige Dahlback kafé.

Alléen er ca 2 km lang, så her nøyer jeg meg med å ta et fjernbilde av de kjente Franfurter Tor før vi vender nesa i motsatt retning. Billedbeskrivelse : Alleen er svært trafikkert, selv til å være på en søndag, men i midten en bred midtrabatt med gress og hvite markblomster. I bakgrunnen er alleen flankert av to tårn med kupler på toppen. Tårnene er lagdelte etter bryllupskakeprinsippet. (De som ikke er fornøyd med bildet får du heller klikke her.) Blokkene er bygd i en så kalt zuckerbäckerstil eller bløtkakestil. Og hva ellers er det å si? Fugene mellom de lyse mursteinene er mørke, blokkene er i flere sjatteringer av hvitt, har diverse ornamenter og i tillegg romerske (?) søylene. Det gir i det hele tatt et overveldende inntrykk. For de som vil ha enda flere bilder (og ja da, sikkert bedre) kan man klikke her.

Det som slo meg var hvor store grøntområder det er rundt de majestetiske blokkene. Og nå kan det jo passe å ile til med en saksopplysning; i følge denne utstillingen som vi så på Louisiana litt seinere under ferien er det 35.6% grønne områder i Berlin!

Så følger noen bilder hvor vi ser nærmere på vegetasjonen. En dominerende plante er ryllik og ellers noen lave planter som kan likne på kornaks. (Som jeg dessverre ikke kan gi noen nærmere redegjørelse for, jeg er da tross alt ikke botaniker!) Gresset er ikke høyere enn at man må regne med at det blir klippet med jevne mellomrom - men kanskje ikke så ofte? Det hele gir inntrykk av en sjarmerende forgjengelighet.







Men nå er det på tide å lure seg inn i bakgården!

Her med færre dekorasjoner på fasaden men med balkonger for de heldigste.

Et stort grøntområde (barnehage?) i bakgården.

Da vi kom til den majestetiske Strausberger Platz flankert av enda to "bryllupskaker" men noe mer firkanta enn tidligere omtalte Frankfurter Tor, svingte vi av til høyre i stedet for å gå videre til Alexanderplatz.

Vi kunne ha satt oss ned på Cafe Sibylle, omtalt i enhver turistguide

men vi fant oss heller en hyggelig nabobar (bildet litt grumsete men dette skyldes nok ikke øl-inntaket)

i nederste etasje i denne høyblokka. (Billedbeskrivelse : mitt reisefølge sitter ved et cafe-bord med to øl, den ene tilhører fotografen. Høyblokka er av mer moderne modell med ca 20 etasjer. For de ekstra øltørste i øverste etasje : får håpe at heisen virker) Et hyggelig sted som kan anbefales, ikke minst for dem som ikke tåler andre turister enn seg selv uten å komme nærmere inn på hvem jeg sikter til nå. Her tok vi oss en velfortjent øl for å hente oss inn etter det overveldende inntrykket av all Stalinarkitekturen og for å samle krefter til nye opplevelser. For vi hadde nemlig enda et mål for dagens utflukt! Fortsettelse følger!