En artig kar

Funnet langs Østeråsbanen. Enkel , stilisert og virkningsfull. Til venstre tre bokstaver i lysblått med brune flekker. Vil ikke en gang prøve på å tyde skrifta. Vår grønnkledde venn til høyre. Måtte han få leve lenge på dette skuret!

Edit et par dager seinere: lurer litt på om det ikke er den samme som kan ha laget denne grafittien et par steinkast nærmere sentrum.

I dag honningkaker

Denne oppskriften fant jeg for en god stund siden i et ukeblad og den skal stamme fra Tyskland. Forutsetningen for at kakene skal falle i smak er at man liker honning. NB: oppskriften er litt arbeidskrevende!

Du gjør slik:

• Først setter du på stekeovnen: 175 grader
• 500 gram honning varmes til den smelter. (Tar ikke lang tid, nei!) Trekk kasserollen fra varmen og oppi med
• 250 gram ( 2 ¾dl ) sukker.
• Skold og grovhakk ( siger og skriver grovhakk, det er ikke så nøye) 200 gram mandler. (Dette kan kanskje være smart å gjøre først)
• 200 gram sukat ( eller apsikat eller sånn derre fruktblanding, spiller ingen rolle)
• Selv om det ikke står i den opprinnelige oppskriften slenger jeg også oppi litt grovhakkede cocktailbær. Dessuten
• Saften av en sitron. Og hvis du gidder river du først sitronskallet på et rivjern, som du også har oppi. (Nei, ikke rivjernet!)
• 4 spiseskjeer konjakk.
• 2 ts kanel
• 1 ts nellik.
• Bland hele sulamitten.

• 750 gram ( 12 ½ dl) hvetemel blandes med
• 1 ts bakepulver.

Oppi med det i blandinga.

Har du en egnet maskin kan du sikkert bruke den, men da jeg i min grønne ungdom jobbet på et keramikkverksted lærte jeg at ”hendene er det beste redskap” så jeg knar slik at deigen henger sånn noenlunde sammen.
Det blir en ganske kompakt masse.

Kle en plate med bakepapir. Massen kjevles utover slik at den dekker. Et tips: legg ”gladplast” oppå massen før du kjevler, så unngår du at kjevla blir klissete.

Deretter pleier jeg å lage huller i massen med en gaffel, men er ikke helt sikker på hvorfor.

Midt i ovnen i 15 – 20 minutter litt avhengig av ovnen.

Når den er ferdig stekt tar du en kniv eller det beste er hvis du har et pizzahjul og deler opp i høvlige ruter. Dra hele greia med bakepapiret på en rist. Når kakene er avkjølt tar man dem fra hverandre og slenger i en boks.

I følge oppskriften skal kakene siden glasseres med 125 g melis og ca 1 ss varmt vann. Og deretter pynte med 100 g. skollede mandler. Det må være for ekstremslikkemunner! Helt unødvendig etter min forstand. Dessuten bør det vel være en grense for hvor mye tid man skal bruke på kaker.

Den oppmerksomme leser kan se at disse kakene ikke inneholder egg. Mandelallergikere derimot ligger ikke så bra an.

Flere oppskrifter fra mitt enkle kjøkken finner du her.

I dag kokosmakroner

Alle har vel bakt kokosmakroner til jul med vekslende hell. (Ja kanskje ikke alle da. Verst for dem.) Jeg tipper at det er flere enn meg som har opplevd at disse fordømte makronene flyter utover på bakebrettet etter endt steketid og slettes ikke blir sånne spretne topper som dem man kjøper i butikken. Så hvorfor ikke kjøpe dem der, sier du? Å hold tåta på deg!

På selveste facebook fant jeg denne oppskriften som nå er testet ut!

• Er kakene gode?
• Er oppskriften enkel?
• Tar den lang tid?
• Og – holder kokosmakronene formen under hele steketiden?

Her et litt sånn shavbbychick bilde av ingrediensene og alt utstyret før vi starter. Fotografen fremdeles ved godt mot.

Så skrider vi til verket:
Sett likegodt på ovnen nå: 170 grader

• 4 stk eggehvite ( Nei, jeg har ingen forslag på hvordan du kan bruke de fire eggegulene som blir til overs. Nå er det kun kokosmakroner som gjelder!)
• 0.5 ts vaniljesukker. (Det tror jeg fankernmeg jeg glemte!)
• 180 gram sukker.

Dette piskes til stiv marengsmasse – tilsett sukkeret i tre omganger. (Hvis du kan holde bollen opp ned uten at innholdet renner ut er du i hvert fall ferdig.)

Bland lett inn

• 250 gram kokosmasse. (Med andre ord en standard pose)

Nei, dette er ikke risengrynsgrøt, det er kokosmakronmasse.

Deretter legger du røra i topper med to teskjeer på en stekeplate med bakepapir. Det er nok røre til to omganger hvis du ikke har en særdeles langfingra ( eller skal vi heller si langtunget ) slikkemunn i nærheten.

Slik ser de ut før jeg setter dem i ovnen. Vil de beholde den samme formen etter steketid? I ovnen i 10 – 15 minutter. (Jeg stekte de i 15.) Sannhetens øyeblikk nærmer seg, og...

...jajjajjajaaa! Slettes ikke ille om jeg skal få lov til å si det sjæl!

Det spesielle med disse kokosmakronene er jo at de – som den oppmerksomme leser for lengst har fått med seg – ikke inneholder mel. Bra for glutenallergikere. Ei heller smør. Bra for alle. Eggallergikere derimot er ikke fullt så heldige, og for alt jeg veit kan jo også noen ha allergi mot kokos.

En fin ting med denne oppskriften er at den er rask å gjennomføre!

Flere retter fra mitt enkle kjøkken!

I dag lussekatter

Siden jeg i full offentlighet (Youtubevideoen var irriterende treig i dag!) har skrytt uhemmet over mine ferdigheter i lussekattbakstens (også kalt safransboller) edle kunst bør jeg vel nesten bevise i tekst og bilder at jeg ikke farer med løst snakk!

Gjærdeigen lages slik:

• 50 gram smør ( eller margarin men du unner deg vel litt smør i førjulstida?)
• 5 dl melk
• 50 gram gjær
• 1 ts salt
• 2 ts sukker. (Ja, du leser riktig)
  
• 1 kg hvetemel

Så smelter du smør, har i melk, ca 37 grader, først litt av væsken i en bolle med gjæren, rør ut, resten av væsken. Sukker, salt og mesteparten av melet. Heves til dobbelt størrelse. Det tar ca en halv time. Men du har vel bakt gjærdeig før, tenker jeg.

I mellomtida rører du

• 125 gram smør og
• 1.5 dl sukker

hvitt og skummende. Det beste er jo hvis du har en miksmaster med stativ, slik at du slipper å stå og holde på den hele tida men kan gjøre noe annet. Opp i blandingen med ett egg og safran til slutt.
En skikkelig knallgul guffe, litt avhengig av hvor mye safran du bruker. Under motto pokker det er jul, kosta jeg på meg 2 gram i år, skal det være så skal det. (Ja, man KAN bruke gurkemeie slik barnehagene gjør men da smaker det til tilgjengjeld ingenting. Neppe verdt bryderiet.)

Det geniale med denne oppskriften er at HVIS det nå SKULLE skjære seg med hevinga – som alle veit : shit happens og det den beste – så går like vel ikke safranen til spille. Men det gikk bra denne gangen også, så da var det bare å blande sammen safransguffet og den ferdig hevede deigen. Et skikkelig kliss. Det kan hende at du må supplere med enda litt mer mel enn den ene kiloen slik at deigen blir grei å jobbe med.

Og NÅ er det på tide å skru på stekeovnen, 250 grader ( varmluftovn 200) før du fortsetter. Del deigen i tre. Hver del deler du i 15 deler slik at du alt sitter igjen med 45 enheter. Og så begynner det litt kjedelige – hvis du ikke har noen entusiastiske barn i nærheten. Litt musikk til arbeidet kan da være på sin plass, og det TRENGER jo strengt tatt ikke være julemusikk. (Unødvendig å si kanskje.) Det eneste forslaget jeg kommer på i farta er - siden altså Luciafeiringa er like rundt hjørnet - Lucy in the sky with diamonds. Ikke noe gæernt med Beatles men i dag kan vi jo høre på Greatful dead. Ikke dårlige de heller. Nå skal du nemlig trille lange pølser som du siden former på ekte lussekattevis. (Du KAN selvfølgelig trille vanlige boller selv om det er saffran i dem men herregudda!)


Billedbeskrivelse: pølsa flates litt etter rulling. Rull halvveis inn mot mitten, snu og rull igjen halvveis inn mot midten på den andre sida. Du kan gi deg her

eller du kan legge to rullede pølser i kors. En klassisk lussekatt med lange tradisjoner fra ... ja lenge sida i hvert fall.

En like rask variant ( men mindre tradisjonsrik) er å lage en liten løkke av pølsa – slik som brystkreftmerket – flett deretter sammen de to endene i en spiral

og putt hele greia gjennom løkka. (Så kanskje litt klossete ut her men ser riktig bra ut ferdig stekt!)

Du kan jo også lage kringler ... ja du finner sikkert på noe!

Legg bollene på plata – med bakepapir, det skjønner vel alle - og la dem heve litt. Så skal du pynte med rosiner, men vent med på putte dem inn før bollene er ferdig hevet ellers bare spretter de ut igjen. Pensle med egg

Midt i ovnen i 8 – 10 minutter.

Her det ferdige resultatet, bare å hugge inn. Resten i frysern! Berre lækkert! Nam nam!

Neste gang: kokosmakroner!

Flere oppskrifter fra mitt enkle kjøkken finner du her!

Mens jeg likvel sto og ventet

på Holmen stasjon for å ta banen til byen, kunne jeg jo benytte anledningen til å ta noen bilder. Brrr...

Her T-baneskinna. Det er snø men i dag morges var det ikke mer enn ca 12 kuldegrader. Selv om det er grantrær på begge sider av skinna er vi (heldigvis) ikke så lagt ut i skauen som det ser ut som.


Perrongen på andre sida. Helt tom, men de fleste skal jo MOT byen.

Her er mine medpassasjere som kan konstatere at det går en bane i motsatt kjøreretning og lurer på om ikke den fordømte banen til byen kommer snart.

La musique adoucit les murs...

Denne graffitien fant jeg i Rue Mouffetard i Latinerkvarter
Først to glade musikanter på hhv trekkspill og fløyte.

Nærbilde av teksten over hodet til trekkspilleren; musikken gjør murene mykere.

Til slutt en pen dame som spiller på lutt.

Vi kan jo ta med en glad danserinne også selv om denne graffitien er malt i en litt annerledes stil enn musikantene.

Jeg har aldri kjørt i sportsbil gjennom Paris

med en varm vind gjennom håret. Derimot har jeg – i en alder av 57 - tatt en joggetur i den berømte Luxembourghagen! (Og da regner jeg med at de leserne jeg måtte ha på denne bloggen er mer enn takknemlige for å slippe å se flere bilder av et stadig mer tilfrosset Bogstadvann etc etc. )

Her en forventningsfull norsk jogger på vei rundt i denne berømte og særdeles innholdsrike parken. (Fotograf: anonym pariser. Merci beaucoup!)

Andre joggere. (Stikk i strid med hva man kanskje kunne tro, de fleste pariserjoggere er ganske laid back i klesveien!)

Andre sportslige aktiviterer, som

Chi gong eller hva det nå heter


Og her Petang-banen, litt utenfor sesongen.

Birøkterskolen som ble grunnlagt i 1856


og her bikuber.

Jeg må vel bekjenne at jeg ved et par anledninger trosset både faren for å bli stukket av bier og forbudet mot å betre plenen -


- men regner med at jeg i hvert fall hadde frihetsgudinnen på min side.

Så noen litterære størrelser;

George Sand

Stefan Zweig

og Charles Baudelaire. (Og her kunne man jo ha kommet med en morsomhet om beruselse på endorfiner men jeg løp ærlig talt ikke så fort!)

Her et skilt som er satt opp til minne om medlemmer av Pariserkommunen som ble henrettet

mot denne muren 25 mai 1871.

Et steinkast unna en munter panfigir helt uberørt av disse triste hendelsene.

Denne joggeturen glemmer jeg aldri!

Løperne i Latinerkvarteret

Sist jeg var i Paris var denne morsomme figuren en gjennomgangsfigur i hele byen. Denne gangen åpenbarte seg en elegant og atletisk figur i naturlig størrelse flere steder i Latinerkvarteret.

En løper i elegante kliv langs en treport

og her samme figur på en murvegg, begge med fugler flaksende rundt.

Her en i ferd med å klatre oppover en vegg ved siden av en klesforretning.

Og her 7 av dem- hvis jeg har talt riktig - som svermer rundt en lyspære. Graffiti noe utenom det vanlige.

(Mer Parisergraffiti kommer om litt...)

Serge Gainsbourg på Place de Vosges.

Jeg er ganske fornøyd med dette bildet. 6 ulike portretter av den store franske sangeren og musikeren er festet til et vindu og i bakgrunnen den berømte plassen som speiler seg i glassruta.

Glimt fra det kulinariske Paris

Her en innpakket Amok på Aux Saveurs d'Indochine i Rue Dante

og her i utpakket stand. Litt uklart bilde men får skylde på dampen. Mmmmm... (Denne retten er helt til å gå amok av!)

Her ser vi at den nye Beaujolaisen er kommet

og her en flytende øy av pisket og ovnsbakt (?) eggehvite i en vaniljesjø!

Midt imellom badesesong og skisesong

På dagens joggetur tok jeg disse bildene:
Her bilde av en foss så da passa det jo egentlig bra at jeg hadde denne gruppa i øra. Med såpass god drahjelp gikk det egentlig ganske radig og før jeg visste ordet av det hadde jeg havna

ved Bogstadvann. Som det skulle komme tydelig fram blir det mindre og mindre fristende å ta seg et bad. Men jeg varmer meg med et konsertopptak av Willie de Ville.

Her er golfbanen i vinterskrud, og da var det tid for Pattie Smith! (Dette bildet er jeg ganske fornøyd med men ser at det kanskje burde ha vært kutta litt nederst! Ja ja, i hvert fall ser man at skiføret foreløpig er ganske dårlig!)

Til slutt et selvportrett av fotografen, stinn av endorfiner. Så da er det bare å ta en rolig nedjogg med Dr. John!

PS: "På dagens joggetur" kan kanskje misforståes. Nei, jeg jogger ikke hver dag.

Kanskje ikke det ytterste innen graffiti

men sjarmerende nok! På vårt lokale graffitigalleri har det skjedd noen forandringer igjen!
De to før blåmalte boksene er blitt orange og har fått ansikter. De har et litt desperat uttrykk, så kanskje maleren har hatt alle de som har beinflydd for å rekke T-banen i siste liten i tankene. Kanskje det er for å understereke desperasjonen at det står NØD i en snakkeboble? Og så får jeg vel prøve å tyde bokstavene igjen. V B K ? Synes nok bokstavene er mer spenstige enn forgjengerens, men opphavsmannen - eller kvinnen - har likevel vært kolligial nok til å la den gamle graffitien stå.

Hvis man tar banen noen stoppesteder lengre vest finner man dette hodet som hviler i en neve. Hva figuren helt til venstre forestiller er litt usikkert. Så får jeg vel prøve å tyde signaturen. Voyoge (?)