Et merkelig botanisk fenomen

På søndagsturen for en og en halv uke siden (altså FØR det store snøfallet) oppdaget vi noe merkelig ved gangbrua mellom Arnbråtveien og Holmen stasjon. Noe merkelige greier (en slags sopp) som liknet påfallende på rim (men det VAR det i hvert fall ikke, det var flere grader over 0 grader C) hadde gått til amgrep på noen trestammer. Går vi mot en ny sopptid?

ER jeg en god portrettfotograf eller ikke?

Antakeligvis ikke men synes i hvert fall selv at det nærmer seg noe.





Jeg har prøvd å gå så nært inn på objektet som vel mulig, i det andre bildet enda nærmere enn det første. Faktisk så nært at det er vanskelig å se hvem som er fotografert og dermed har jeg kanskje startet en ny trend? (Neppe). Ansiktet er kjørt ut til høyre side av bildet, et godt valg om jeg skal si det selv, men får vel for ordens skyld legge til: dette gjenspeiler ikke objektets politiske holdninger. Bildene har fått et melankolsk preg, uvisst av hvilken grunn, for egentlig var stemninga god. Muligens var foccaciaen (eller hva pokker det heter) litt seig.

Det nederste bildet er helt ute av fokus. Selvfølgelig helt tilsiktet. (I tilfelle noen skulle lure, kafeen hadde ikke sjenkerettigheter).

Billedbeskrivelse: Objektet har for lengst passert midtlivskrisen men kan ennå - i enkelte sammenhenger - oppleve å dra gjennomsnittsalderen noe ned. Det ser ut som at jeg har fokusert på nesepartiet, egentlig et ganske spenstig valg. Om objektet trenger hårklipp eller ikke kan sikkert diskuteres men det er ennå en stund før den faste frisøren skal pensjonere seg.

Hva objektet HAR på seg? Ett eller annet svart mens et skjerf med grå striper lyser opp det litt mørke inntrykket. Og dessuten rødt hår.

Glade jul o.s.v

eller som svenskene sier: nu är det jul igjen. Dette ubestridelige faktum har heller ikke gått Nordiska kompaniet, populært kalt NK forbi. Her kommer høydepunkter fra årets vindusutstilling, som vanlig med en billedbeskrivelse for blinde (og for seende som måtte lure på om de tror sine egne øyne, men det kan de nok! Det er jo forpokkermeg jul!)

Øverst en svane og en sel i isødet (Visste ikke at disse dyra tilhørte samme klimasone men med den forventede temperaturøkninga kan vi like godt venne oss til det først som sist). De befinner seg på et vann og under isen finner vi både fisk og skalldyr. I bakgrunnen tre barn som har kledt seg etter kulda. (Riktig et mesterverk i faget vindusinnstalasjon!)

Så en bever (?) som fisker og en padde- eller er det en frosk. Strengt tatt går vel egentlig amfibier i dvale om vinteren. Skitt au, det er jo jul!

Her nærbilde av den stakkars gjedda(?) som er så ille utsatt av den glade fiskeren på blidet over. (Skitt fiske!)

Neste vindu viser isbjørn, kaniner og en ulv (?) i skjønn forening. Og en orrfugl (?). I jula skal alle være venner, også på tvers av vedtatte klimasoner.

Muligens høydepunktet! Bak isbjørnen ser vi en forening av HC Andersen(?) og gresk mytologi(??). Tipper at den vakre damen er Snødronningen og den mer lettkledde lengre bak som trosser snø og kulde er nok en klassisk gresk skulptur.
Siste vindu viser et par julerotter som sitter og skotter! Og for dem som savner selveste julenissen... unnskyld jultomten som slår i glasen och låter oss lustiga vara, er det bare å ta en sväng inn i Kyrkgatan:
Billedbeskrivelse (å herregud MÅ jeg!) : en jultomte kledd etter alle kunstens regler, til venstre en mer lettkledd nissemor(?) med et litt mer sexy og moderne image enn man vanligvis forbinder med nissemødre. En svært så utringet sak som burde gjøre lykke på de fleste julebord! Lange hansker som står til. Og sorte strømper. Og som enhver nissemor med respekt for seg selv har hun lange gule fletter. Englebarnet til høyre med et litt mer passende antrekk.

Den som ikke får julestemning av dette kan bare ha det så godt!

Et bilde jeg bare MÅ vise fram

Nei, det er ikke perfekt. Det er tatt gjennom ruta fra bussen mellom Oslo og Göteborg en regnfull desemberdag. Ikke for å skryte men jeg synes jeg har vært usedvanlig heldig med dette fotografiet og synes VIRKELIG at jeg begynner å få teken på hurtigfotografering med én hånd!

Bildet er fra svenskesida av grensa og vi ser utover skärgården i Bohuslän og synes at jeg virkelig har fått til en melankolsk desemberstemning. Noe også de mørke dystre skogene er med på å framheve.

Litt mer grafitti når jeg først sitter her!

For noen uker siden var det kommet opp en ganske original graffiti på T-banestasjonene på Holmen og Makrellbekken . Dessverre forsvant den på Holmen før jeg fikk fotografert. Da var det bare å komme seg ned til Makrellbekken før det var for seint!
Så vidt jeg skjønner forestiller graffitien en breakedancer eller Hip Hopper. Det originale er at den er malt kun med hvitt mot den mørkegrå muren og er egentlig ganske poetisk faktisk! Hånda og en del av armen er malt rett på betonggulvet.
Hodet minner ikke så rent lite på et bilde av Picasso.
Her hele greia sett fra siden. Siden veggen opprinnelig er dekket med striper i relieff gir dette en ekstra virkning.
Tilslutt tar vi et bilde av den rengjorte betongveggen på Holmen stasjon så kan hver og en vurdere hva som er morsomst å se på når man for eksempel skal slepe seg på jobben om morran!

Elvegraffiti

Da jeg var på denne konferansen som fant sted på Plaza Hotell like ved munningen av Akerselva tok jeg en liten spasertur oppover elva før innsjekking. Ikke helt uvventa hadde graffitifolket utfoldet seg langs med elvebredden. Jeg går like greit rett på billedbeskrivelsen:
Ja hva fanken står det? Sksogs? I hvert fall dekker piecen hele husveggen opp til nederste vindusrekka og den blå grunnfargen mot de hvite bokstavene matcher den beigerosa veggen på en utmerket måte.

Her et oversiktsbilde av den samme piecen tatt fra litt avstand. (Som jeg tror det heter).

Og hva står det her da? Fargene er i hvert fall holdt i grønt, brunorange og to rødfarger mot en beigegul bakgrunn.

Dette var dagens fineste. (Kanskje ikke helt heldig med kamerainnstillingen. ) Diverse elvetroll (?) og bokstaver i flere farger på en mur. Og det var det jeg rakk før jeg måtte tilbake til konferansen.

Frihet

Da vi sist søndag gikk vi til Holmenkollen for å se den siste utviklinga av den nye bakken
fant vi denne "hestetilhengeren", som altså er beregnet for hestetransport. At man drev med husdyrhold oppe i "åsen" var nytt for meg
men det som virkelig fikk oss til å sperre opp øynene var denne innskriften "cheval liberté". (Cheval betyr altså hest og liberté frihet. ) HVOR fri hesten vil føle seg i denne trange tilhengeren uten vinduer kan man jo lure på. Nok et eksempel på hvor tøyelig begrepet "frihet" kan være.

Eller for å si det med George Orwell : Frihet er slaveri!

Her går'e unna

bare resten igjen!


Hvordan alt skal bli klart til prøve- VM i vinter er en gåte for meg men vi kan konstatere ved selvsyn at det jobbes døgnet rundt. Også på søndager.

Billedbeskrivelse : øverst et bilde av den nye Holmenkollbakken tatt fra Stasjonsveien. Man kan allerede nå se at den berømte profilen over byen blir atskillig mer dominerende enn før. De to neste bildene vise bakken i fra siden og forfra. Det er fremdeles en jobb å gjøre.

Nå har jo aldri jeg vært så VELDIG begeistra for denne nye bakken, men vi får gjøre det beste ut av det og prøve å holde humøret oppe!

En reise i Norge

Forrige søndag skulle jeg reise fra Vågå til Oslo. Egentlig foretrekker jeg å reise med tog, men som vel de fleste veit går det ikke noe tog fra Vågå, så da må man først komme seg til Otta. På søndager går første buss fra Vågå før kl 12.05.

Bussholdeplassen på Smedsmo.

I Vågå er det ikke mindre enn to bussholdeplasser, noen ganger går bussen fremdeles fra den gamle rutebilstasjonen men etter at riksveien ble lagt om går bussen like ofte fra Smedsmo i utkanten av sentrum. Skal IKKE se bort fra at bussen sparer et minutt eller to på det! Da gjelder det bare for passasjerene å velge riktig holdeplass! Denne søndagen hadde jeg hellet med meg.

Vi er i gang! Bildet er tatt fra bakerst i bussen.

Så går det nedover Ottadalen. Gamle gårder

og typisk norsk kulturlandskap i nysnø.

Kl 12.40 er vi inne på Otta skysstasjon. Det er over en time etter at forrige tog gikk fra Otta kl 11.37. Neste tog går kl 17.14. Egentlig er det ikke så mye å foreta seg på Otta en søndag i november så da er det bare å bli med bussen videre.

Vertshuset Sinclair i all sin prakt.

Bussen startet fra Stryn kl 09.40. For dem som har reist langt kan det derfor være godt med en matbit. Så én time etter at bussen kjørte fra Vågå er det en 45 minutters matpause på Vertshuset Sinclair, oppkalt etter den ulykkelige George Sinclair som var så uheldig for snart 400 år siden! På en annen side, det er ikke alle som får et vertshus oppkalt etter seg, i den grad salige Sinclair fikk noe særlig glede av det. Men han var i det minste ikke avhengig av rutetidene til NSB eller Fjor 1!

Lunsj på vertshuset. Billedbeskrivelse : et smørbrød med én ansjosfilet, to halve agurkerskiver, to tomatbåter, egg og et salatblad FØR jeg har fjernet plastfolien. Og en kopp kaffe. Kniv, gaffel og serviett. (Man er da dannet!). Alt for kr. 82,-.

For dem som trenger litt input underveis er det fullt mulig å besøke Utstillingen om Skottetoget 1612 for en billig penge. (Kun kr 20;-) Åpent hver dag fra kl. 0700 til kl. 19.00!

Så er det like før vi er on the road again, mens vi prøver å riste av oss oss de dystre fakta om Georg Sinclairs triste skjebne og endelikt!
Vi beveger oss stadig nedover dalen, med kurs for Lillehammer. (Her et stemingsfullt skumringsbilde. ) Bussen er på Lillehammer kl 15.20 og da har det nettopp gått et tog fra Lillehammer stasjon 11 minutter før. (Kl 15.09). Men det går alltid et tog, og neste tog går fra Lillehammer en time seinere. (16.20). Men siden bussen er i Oslo kl 18.10 og toget er framme 24 minutter seinere (18.34) er det egentlig like greit å ta bussen helt fram. Og hva får man gjort i løpet av en time på Lillehammer? .

Dessverre ble oppholdet på Lillehammer stasjon så kort at jeg ikke rakk å ta noen bilder. I stedet tok jeg et stemingsbilde av Mjøsa i skumringen.

Siste bilde er fra holdeplassen ved Mjøsbrua vest, midt ute i nowhere! Så går ferden over brua og 2 timer og 25 minutter seinere er vi på Oslo S! Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Det gamle forlagshus

Billedbeskrivelse: øverst en gammel flott bygård ( ca 100 år gammel) med dekorasjoner og gesimser. Litt slitt. Går vi inn i porten ser vi en utvendig trapp, (trappa holdt denne gangen også!) og pene stabler med pappkartonger. Antakelig ferdige bøker fra trykkeriet. Skal vi ta en titt i bakgården også kanskje? Bakgården er rimelig slitt, og for å understreke det litt (litt? Joa... ) nedslitte inntrykket måtte jeg selvfølgelig også ta med søppelspannene. Dessuten paller. Noen vil si at litt oppussing er sterkt påkrevet. Men som alle veit, det er det indre som teller. (For ekstra treige lesere: litteraturen, bøkene..) I tilfelle noen lurer : det er for lengst innlagt varmt og kaldt vann og toaletter!

Man legger også merke til en feiekost, så noen må ha tatt et tak for å shine litt opp.

Spøkelser på høylys dag!

På gårdagens joggetur
fant jeg dette bildet i undergangen under motorveien ved Smestad brannstasjon

like ved siden av denne "piecen". (Bildet ble kanskje ikke så bra siden ei av lampene i undergangen "kødder" det til!)

Til slutt denne piecen (og de som ikke veit hva piece er på graffitispråket kan bare ha det så godt) som jeg har en mistanke om er laget av den samme kunstneren som har malt piecene på de nederste bildene her!

Til dere i området Holmen/ Huseby/ Montebello/Smestad etc som har begynt å lure litt på hvem den middelaldrende joggeren som fotograferer graffiti er : det er nok bare meg igjen!

Billedbeskrivelse: Øverst en stilisert hodeskalle. Ved siden av ei stilisert jente. Dette er nok egentlig ikke noe spøkelse selv om hun er hvit med blå konturer. De to andre piecene er typiske oppblåste grafittibokstaver som egentlig kan minne om postjugendstilen fra hippietida. På det underste bildet (står det BEAM?) er bokstavene omkranset med murstein. Er det en trend eller er det den samme opphavsmannen(kvinnen)?

Nok et nytt profilbilde

Siden jeg fikk et anfall av godt humør - det skal ikke bli noen vane - fant jeg ut at jeg skulle skifte profilbilde - igjen! Nå skal jeg prøve meg på et litt blidere image enn sist og se hvor mange venner jeg får!



Som vanlig under motto selvgjort er velgjort har jeg tatt noen selvportretter der jeg virkelig legger alle kluter til for å se blid ut.

Billedbeskrivelse: tjaaa.... hva skal jeg si. JEG ville neppe ha kjøpt bruktbil av denne dama! Og ville vel heller ikke ha lagt ved noen av disse bildene i en søknad til IQ-klubben Mensa! Bilde nr. 2 gir et litt sånn kvalmende sukkerøtt image, så det KUNNE kanskje egnet seg som vedlegg til tiggerbrev. Kinnene ER kanskje litt fremtredende, men det skyldes ikke silikon. Forklaringen er rett og slett at bildene er tatt med håndholdt kamera, siden jeg ikke aner hvordan selvutløseren fungerer.

Jeg har valgt det nederste bildet, noe jeg tror er et klokt valg og som vanlig kan jeg nesten ikke vente med å teste det ut! HERE WE GO!

PS: Se IKKE bort fra at det blir et nytt profilbilde om ikke så altfor lenge!

PS 2: Jeg er KLIN edru!

Fordums skjønnhet

For en måned siden var vi på biltur i Asker og da kjørte vi innom Dikemark sykehus hvor jeg jobbet som pleiemedhjelper fra 1974 til 1975. Den gangen var det et yrende folkeliv av pasienter og personale, enten det var gamle damer som gikk tur eller det var en eller annen pasient som så sitt snitt til å stikke av med en bannende pleier etter seg.






Nå er det svært stille og som det kommer fram på bildene er bygningene ganske nedslitte. Arkitekturen er særdeles stilig med buer, gesimser og karnapper. Filosofien var at de "sinnsyke" hadde godt av å være i vakre omgivelser i vakker natur langt ute på landet. Nå har hele området et spøkelsespreg.

Vi hadde også en biltur hit tidlig i sommer, men jeg fikk ikke tatt så mange bilder da, siden sjåføren ikke kunne komme seg fort nok derifra!




Her er hybelhuset der jeg bodde, og det ble kalt H11 den gangen. (Det nærmeste vinduet var "mitt"). Huset skal være bygget av pasienter i 1950 - åra(?) , og det kan man jo si hva man vil om, men antakelig var det mer meningsfullt enn å lage festhatter av papir. Ingen skal noen gang få meg til å kjøpe festhatter! 

Så et bilde av en typisk pleiemedhjelper anno 1974 (gjett hvem) på hybelen. Legg merke til det nyinnkjøpte stereoanlegget. (I motsetning til mange andre droppet denne pleiemedhjelperen det obligatoriske konversajonsleksikonet.)

Så to bilder av avdeling Kringsjå, ett fra gårdplassen og ett av hagen. Hadde det vært i 70 - åra hadde det vært fullt av pleiere og pasienter i hagen og på gårdsplassen haugevis av katter. Jeg kan fremdeles se for meg Borghild på trappa mate kattene utenfor kjøkkenet og i hagen de eldre damene og de hvitkledde pleierne. (Oss). Hadde det vært en hverdag hadde vi kanskje sittet med "arbeidsterapi".
Så kan jeg kanskje til slutt ta med et bilde av "skolen", der Knut, Laila og Ranveig bodde. Helt forslummet nå.

Jeg kan fredeles huske at jeg hasta forbi om morgenen mens beina gikk som noen trommestikker for å unngå å komme for seint til rapporten. Bare tanken på de blikkene jeg fikk hvis jeg kom etter at søster K. hadde lukket døra til vaktrommet på slaget kl 7.30!!

PS: Ser nå at jeg kunne tatt bedre bilder, flere nærbilder etc, men ville ikke trekke flere veksler på reisefølgets tålmodighet. Det samme kan det nå også være. Neppe verdt bryderiet å komme tilbake for.

PS 2: Er det for resten noen som har den minste peiling på hva disse lokalene brukes til nå?