Etter å ha tilbrakt noen dager i den fagre Vågåbygda med besøk på Knut Hamsuns tre fødesteder som et mulig høydepunkt går turen vestover med mål for Ørsta. Igjen tar jeg kameraet fatt. Huj hvor det går!
Først passerer vi Sundbrua over Vågåvannet. (Nei, dette bildet er ikke tatt fra bussen. Man er da tross alt ikke akrobat!)
Her et stemningsfullt bilde av det vakre Vågåvannet,
og her av riksveien som i dag er i en atskillig bedre stand enn i min barndom, den gangen det gikk kyr og sauer langs veien og vi satt på melkerampa og noterte bilnumre og .... nok mimring! Etter en halvtime
nærmer vi oss nabobygda, Lom!
Fremdeles er undertegnede med reisefølge ved godt mot
og ser framover mot nok en bussreise over Strynefjellet og andre herligheter!
Her fra bussholdeplassen i Lom, hvor vi gjør en rask stopp
før vi forlater turistbygda. Vi skimter også den berømte stavkirka som er vel verdt et besøk. På kikegården kan spesielt interesserte finne graven til dikteren Tor Jonsson som led under bygdefolkets trangsynthet og ellers hadde et vanskelig liv før han til slutt tok livet av seg .
Ferden går deretter gjennom den vakre Skjåkbygda, hvor jeg også tilbrakte flere sommerferier i barndommen,
og videre oppover øvre Ottadalen.
Her en forfallen låve. Nok en trist dokumentasjon over den norske landbrukspolitikken. Vil vi ha kulturlandskap og kortreist mat eller ikke?
Nå går ferden gjennom (enda) mer grissgrente strøk
og før vi veit ordet av det ser vi Dønfoss Camping (sikkert verdt et besøk!) som fotografen rekker å knipse før vi raser videre
forbi fjell og ur (herregud så mye stein det er i dette landet!)
og enda flere vassdrag
og nå nærmer vi oss endelig
Strynefjell hvor vi ser setere
og atter setere. Som det står i sangen "å jeg vet en seter med så mange gjeter" men som kjent: geiter og annet krøtter som beiter oppe på fjellet og går i veien for bilistene og tigger tobakk (geitene altså) er det dessverre ikke så mye av lengre.
Vi fortsetter over høyfjellet
forbi spektakulære fjellandskap
og vips! har vi kommet fram til den første tunnelen!
Puuuuh! Ute igjen!
Men så kommer det fordundre meg en tunnel til!
Endelig gjennom men ikke lenge etter
kjører vi gjennom nok en tunnel, heldigvis den siste på ruta. For å si det med Wenche Myhre: Det finns et lys i den mørke tunnelen. (Takk til Rockheim som gir meg mulighet til å gi en liten smakebit av denne optimiske slagerklassikeren)
Da bærer det nedover, og
som det skulle gå fram av disse bildene er det temmelig bratt
og mens bussjåføren med rutinert hånd manøvrerer nedover dalen kan vi jo høre litt Down in the Valley med Solomon Burke selv om sangen strengt tatt ikke handler om bussturer til Vestlandet.
Endelig nede!
Sorry sorry, det har vært skandaløst få bilder av dyr i denne billedreportasjen, på tide å gjøre noe med det. Om dette er typiske vestlandskyr kan jeg dessverre ikke svare på.
Her er det derimot typisk vestlandsnatur, fjord og fjell og alt tilhørende.
Snart ankommer vi rutebilholdeplassen i Stryn hvor vi skal ta en kort pause. Jeg benytter anledningen til å fotografere Stryn bibliotek - siden biblioteket var stengt for dagen - fra utsida .
Først en plakat av Henrik Wergeland, som i ensom majestet dominerer den ene vindusrekka. 3 år etter at alle andre bibliotek har gjort seg ferdige med 200-årsjubileet for Wergelands fødsel gjør altså Stryn folkebibliotek fremdeles sitt for at denne store forfatteren ikke skal gå i glemmeboka!
På den andre sida av bygningen finner vi Biblioteksentralens kjente og kjære barnebokfigurer. Her ser vi Karlson på taket, Pippi og.... enda en Karlson på taket - figur, "en mann i sin beste alder"!
Her et bilde som avslører at de bibliotekansatte på Stryn ikke har grønnere fingre enn resten av standen. Så er det da også kulturformidling vi driver med og ikke gartnervirksomhet! Men så går bussen videre
forbi det vakre Hornindalsvatnet (hvis jeg ikke tar helt feil),
men trass i vakker og spektakulær vestlandsnatur begynner
jeg nå å bli MEKTIG lei, siden vi har vært on the road i over tre timer!
Men humøret letter jo litt når vi en halvtime seinere kjører vi innom vi den vakre bygda Eid, også kjent for sin opera
hvor vi stopper for å bytte buss. Jeg rekker å fotografere Eidgata
og en statue av bygdas store sønn Alfred Maurstad, før
vi setter oss på bussen mot Sunnmøre.
Jeg tar nok et bilde av bebyggelsen på Eid, her riktig så dekorativt omkranset av traktoregg
så gjennom vill natur
forbi Bjørkedalsvatnet (nok en gang med forbehold at jeg tar feil for jammen er det mange vatn i dette landet, det kan jo gå helt rundt for en stakkar) men hvorom allting er så
stopper bussen på Folkestad, hvor vi venter på ferga som skal ta oss over til Volda. Nå gleder vi oss skikkelig til å ta oss kaffi ( som dei kallar det på desse kantar) og sjølvsagt ... svele. Dette bakverket ble udødeliggjort av kalenderserien Julefergå som gikk på TV2 for dessverre altfor mange år siden.
Men i motsetning til på "Julefergå" var det heller stille i kafeen denne kvelden. Men-
like før vi bryter sammen i krampegråt oppdager vi at fergeselskapet selger sveler ( for dei som måtte lure- med geitost) til selvbetjening for 10 kroner - ca halv pris av den ordinære - noe som må glede enhver sunnmøring!
Vi nærmer oss Volda
og her et portett av en sunnmøring som vender hjem. Eller for å si det med Ivar Aasen
"Daa kom det Mod i Gutarne, som saag sin Fødestad. Ja dei gode gamle Nutarne dei gjera Hugen glad."
Så er det bare en kort bussrute igjen før vi drøye 7 timer etter avreise ser
den omtalte "fødestad" med "dei gode gamle nutane" lyse over fjorden. Ivar Aasen: here we come! 
Kanskje vi kan avslutte reportasjen med et bilde av Ørsta i dagslys!Neste episode i serien En reise i Norge anno 2011 (med forbehold at jeg gidder mer) : Ørsta- Rindal.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar