Peace of mind

Disse bildene ble tatt like før lyset forsvant på den siste joggeturen.

Bildet forestiller de gamle husmannsplassene Søndre og Nordre skuggen. Lengre bak terrassehusene i Voksenåsen som skinner i solnedgangen, eller Holmenkollåsens vestside som det kalles på eiendomsmarkedsspråket.

Til høyre Arkelåven under Bogstad gård, og bakerst Murmesterstua.

Så gikk ferden gjennom granskauen

og her to benker ved et isbelagt Bogstadvann. Badesesongen er definitivt forbi for i år!

I slike omgivelser og med musikk på øret er ikke peace of mind too hard to find!

Jens Bjelkes gate

Siden jeg hadde et ærend på Grønland gikk jeg forbi politihuset til Tøyen T-banestasjon. Dette var dagen etter sesongens første snøfall.
Sørli plass i vinterskrud. Bak skimter vi så vidt Jens Bjelkes gate.

Slik ser forresten den samme plassen ut om sommeren. Et rolig sted hvor man kan sette seg på en benk og hvile øynene på fontenen. (Tatt i mai i år.) Dessverre hadde jeg ikke mer batteri igjen i kameraet så jeg fikk ikke tatt noe bilde av utsikten fra Jens Bjelkes gate da.

Derfor benyttet jeg anledningen nå. I bakgrunnen Ekebergåsen.

Litt lengre ut på den ene avsatsen. Dessverre er flere av de fine gamle gårdene skiftet ut. Trærne i bakgrunnen er botanisk hage.

Dette er ett av de fineste områdene i byen, under forutsetning at ikke mer blir ødelagt.

Furu og blokk

Blokka til høyre er den nyoppussede Trygdeboligen på Hovseter. Tipper furua er eldre enn blokka. Bildet ble tatt for en uke siden.

Ikke for å skryte men synes jeg har vært heldig med å få fram kontrasten mellom natur og arkitektur.

På tide med et bilde igjen, kanskje

Her et litt grått høstbilde med falne blader. Ikke så mye mer å si.

Smestad brannstasjon

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har passert denne bygningen på en av mine faste joggeturer. Den har liksom alltid stått der. Men ikke før sist lørdag slo det meg hvor flott gulfarge denne bygningen egentlig har og hvor stilig tårnet er.

Jeg har forresten vært der på kurs en gang. Da slo det meg at det er et under at ikke verden har brent opp for lengst.

Brannstasjonen akkurat er like gammel som meg og like slitt. Det er nettopp blitt åpnet en ny brannstasjon på Smestad så dermed er denne ærverdige bygningen utdatert. Og det kan man kanskje si at enkelte andre begynner å bli også.

Et berettiget spørsmål

På "graffitiveggen" på Sørbyhaugen har det vært ganske trist i det siste. Da jeg syklet til jobben i dag hadde noen malt denne teksten på den grå veggen:

JEG TRODDE FOLK LIKTE FARGER.

Så får vi se hvor lenge denne teksten får stå.

En gang for svært lenge siden var det malt en katt på denne veggen - lenge før tagging og graffiti kom på folkemunne. Den var det så vidt jeg husker illustratøren Tor Lindrupsen som sto for. Så han var pioner på denne veggen.

Kan inneholde spor av nøtter

og vel så det kan man kanskje si. Så nøtteallergikere kan egentlig slutte å lese her.

Dette er en litt arbeidskrevende dessert men til gjengjeld kan den ikke mislykkes. Da skal du i tilfelle jobbe hardt for saken.

Ingredienser:

• 4 – 5 epler.
• Revet skall av ½ sitron. Hvis du gidder. Det gadd ikke jeg.
• 1 kryddermål ingefær. (Er ikke helt sikker på hva et kryddermål er, jeg tok en teskje. Kanskje smart å ikke ha på for mye for da kan vel ingefærsmaken tippe over. Du kan sikkert bruke kanel også eller annet høvelig krydder. Ellers kan Hege opplyse at ett kryddermål er 1/5 dels teskje. Det synes jeg blir for lite.)
• 2 egg. (Uuuups: ikke for eggallergikere heller altså!)
• 1 ¼ dl sukker
• Så de famøse nøttene, 100 gram, males. (Hvis du har gjester på middag - sjekk på forhånd eventuelle allergier. Skikkelig dumt å lage en såpass krevende dessert hvis ikke gjestene tåler den. Ja, du kan også bruke mandler. (Har ikke testet denne varianten sjæl!)
• 25 gram smeltet margarin

Du gjør slik:

1. Eplene ... eller vent litt for resten ...
2. mal først nøttene på en dertil egnet kvern. Akkurat DETTE kan du gjøre i god tid på forhånd så unngår du stress.
3. Så deles eplene i båter (rens dem først for kjerner og annet faenskap men skrelle er unødvendig). Oppi en ildfast smurt form med dem.
4. Dryss ingefær over. Og eventuelt revet sitronskall hvis du altså har giddet å rive.
5. Pisk egg og sukker til eggedosis.
6. Så rører du forsiktig inn de malte nøttene ( som du selvfølgelig var så forutseende å male på forhånd, ellers kan du bare ha det så godt!)
7. Margarinen smelter du mens du gjør alt det andre. Oppi røra med den også.
8. Hell så blandingen over eplene.
9. Nederst i ovnen på 180 grader i 30 – 40 minutter. UTEN lokk!
   

I følge oppskriften skal den serveres litt lunken men helt nystekt er heller ikke å forakte. Sett den for eksempel i ovnen når gjestene setter seg til bords. ( Litt avhengig av hvor lang tid du tror at dere bruker på hovedretten, hvor interessante samtalepartnere gjestene dine er og det regner jeg jo med at de er for hvorfor gidder du ellers å invitere dem? )

NB: Hvis du lager en hovedrett som innebærer en masse jobb den siste halvtimen før servering vil jeg kanskje ikke anbefale deg å lage denne retten. Hvis røra lages ferdig FOR lang tid i forveien kan muligens hele greia synke sammen. FOR en tragedie! Hvis du derimot vil ha den litt mer lunken / avkjølt ... eller æsj- dette gidder jeg virkelig ikke å spekulere i.

Du KAN jo ha is til men jeg serverte en slik kjekk ”sprutekrem” siden jeg er litt lei is for tida.

Her ser man desserten nettopp tatt ut av ovnen. Legg merke til den lekre gyldne overflaten!

Her på bordet med Tines krem topp på spray. Jeg anbefaler å bruke en ( ildfast ) glassform så ser man alle lekkerhetene helt til bunnen av fatet.

Her finner du flere retter fra mitt enkle kjøkken

Leopold Kings rike

Siden sist har en del skjedd på Vågås muligens eneste graffitivegg.

Around the corner you'll find Leopold King

- og her har vi kongen sjøl sammen med en elefant

Så litt mer abstrakte figurer. Det ser ut som at kunsteneren har tatt seg tid til noen fargeprøver i gult, rødt og svart før han skred til verket, beskyttet som han ( eller hun, hva veit man?) er under brua.



Hvis man sammenlikner ser man også spor av den gamle graffitien.

Skriket under brua? Inspirert av en noe mer profilert kunstner?


Vi har beveget oss langt fra den "klassiske bronx-stilen" og visst finnes det mer sofistikert graffiti enn dette, men vel verdt oppmerksomheten.

Plommesalat

Denne desserten fant jeg i Aftenposten for en god stund siden. Fordelen med oppskriften er at den er ganske rask å lage, bortsette fra at det kan ta litt tid å dele opp plommene og få ut steinen. Den kan lages god tid i forveien siden den gjerne kan serveres kald. Da får også plommene godgjort seg lengre i laken.

Her ser du et bilde av desserten slik det blir når Yngve Ekern lager den.

Man tager:

• 12 plommer, gjerne røde eller blå (for fargens skyld antar jeg)
• 12 svisker.

(Personlig tar jeg ikke antallet så alt for alvorlig, alle veit jo at plommer kan variere i størrelse, men kan være et greit utgangspunkt)

• 1 dl hvitvin.

(Dessverre hadde jeg ingen hvitvinsslant liggende i går, så det ble rødvin. Æresånøyea! )

• 1 dl vann
• 1 dl sukker
• saften av ½ sitron
• 1 stjerneanis. (Ganske kurant å få tak på i våre dager, men løp deg nå for all del ikke ihjæl hvis du ikke finner denne ingrediensen, hel kanel går sikkert like greit. Eller et annet relevant krydder. (Hva nå det måtte være)
• 3 ss grovhakkede pistasjenøtter. (Mandler går sikkert like greit og ikke heng deg oppi antallet.)
• Og så kan du jo – slik det står i Ekerns oppskrift – pynte med frisk mynte, sitronmelisse eller annet jåleri.

Fremgangsmåte:

1. Du fjerner som sagt steinene og deler plommene i båter. (Det er da også sikkelig udelikat når gjestene sitter og spytter ut plommesteiner ved middagsbordet!)
2. Sviskene i to deler
3. Hvitvin .... eller rød da, vann, sukker, sitronsaft og stjerneanisen haes i en kjele, kok opp og rør til sukkeret er oppløst. Det tar ikke så lang tid. Ha i plommer og svisker og la koke i et halvt minutt. (I hvert fall ikke for lenge for da går plommene i oppløsning).
4. Dryss på nøtter.

Yngve Ekern sier at du skal fordele på tallerkener men jeg lar nå gjestene forsyne seg selv. Du kan ha is til eller krem. (Ja, krem ER fetende, så hvis du lider av kalorifobi bør du forlate denne bloggen og finne deg en slankeblogg).

Ekern foreslår frisk krem med mynte, og det kan du jo lage hvis du ikke har noe bedre å bruke tida di på.
Denne gangen hadde jeg altså rødvin i retten, og kan ærlig talt ikke huske om den ble bedre eller verre enn hvitvinsvarianten, men kan garantere at den ble god. Kanskje jeg hadde til overmål mye pistasjienøtter, det er jo ikke meningen at de skal dominere for mye heller da!

Flere retter fra mitt enkle kjøkken finner du her

Vestland Vestland! (En reise i Norge del 2)

Etter å ha tilbrakt noen dager i den fagre Vågåbygda med besøk på Knut Hamsuns tre fødesteder som et mulig høydepunkt går turen vestover med mål for Ørsta. Igjen tar jeg kameraet fatt. Huj hvor det går!
Først passerer vi Sundbrua over Vågåvannet. (Nei, dette bildet er ikke tatt fra bussen. Man er da tross alt ikke akrobat!)

Her et stemningsfullt bilde av det vakre Vågåvannet,

og her av riksveien som i dag er i en atskillig bedre stand enn i min barndom, den gangen det gikk kyr og sauer langs veien og vi satt på melkerampa og noterte bilnumre og .... nok mimring! Etter en halvtime

nærmer vi oss nabobygda, Lom!

Fremdeles er undertegnede med reisefølge ved godt mot


og ser framover mot nok en bussreise over Strynefjellet og andre herligheter!


Her fra bussholdeplassen i Lom, hvor vi gjør en rask stopp

før vi forlater turistbygda. Vi skimter også den berømte stavkirka som er vel verdt et besøk. På kikegården kan spesielt interesserte finne graven til dikteren Tor Jonsson som led under bygdefolkets trangsynthet og ellers hadde et vanskelig liv før han til slutt tok livet av seg .
Ferden går deretter gjennom den vakre Skjåkbygda, hvor jeg også tilbrakte flere sommerferier i barndommen,



og videre oppover øvre Ottadalen.

Her en forfallen låve. Nok en trist dokumentasjon over den norske landbrukspolitikken. Vil vi ha kulturlandskap og kortreist mat eller ikke?

Nå går ferden gjennom (enda) mer grissgrente strøk



og før vi veit ordet av det ser vi Dønfoss Camping (sikkert verdt et besøk!) som fotografen rekker å knipse før vi raser videre

forbi fjell og ur (herregud så mye stein det er i dette landet!)

og enda flere vassdrag

og nå nærmer vi oss endelig

Strynefjell hvor vi ser setere

og atter setere. Som det står i sangen "å jeg vet en seter med så mange gjeter" men som kjent: geiter og annet krøtter som beiter oppe på fjellet og går i veien for bilistene og tigger tobakk (geitene altså) er det dessverre ikke så mye av lengre.

Vi fortsetter over høyfjellet

forbi spektakulære fjellandskap

og vips! har vi kommet fram til den første tunnelen!

Puuuuh! Ute igjen!

Men så kommer det fordundre meg en tunnel til!



Endelig gjennom men ikke lenge etter

kjører vi gjennom nok en tunnel, heldigvis den siste på ruta. For å si det med Wenche Myhre: Det finns et lys i den mørke tunnelen. (Takk til Rockheim som gir meg mulighet til å gi en liten smakebit av denne optimiske slagerklassikeren)

Da bærer det nedover, og

som det skulle gå fram av disse bildene er det temmelig bratt

og mens bussjåføren med rutinert hånd manøvrerer nedover dalen kan vi jo høre litt Down in the Valley med Solomon Burke selv om sangen strengt tatt ikke handler om bussturer til Vestlandet.

Endelig nede!

Sorry sorry, det har vært skandaløst få bilder av dyr i denne billedreportasjen, på tide å gjøre noe med det. Om dette er typiske vestlandskyr kan jeg dessverre ikke svare på.

Her er det derimot typisk vestlandsnatur, fjord og fjell og alt tilhørende.

Snart ankommer vi rutebilholdeplassen i Stryn hvor vi skal ta en kort pause. Jeg benytter anledningen til å fotografere Stryn bibliotek - siden biblioteket var stengt for dagen - fra utsida .

Først en plakat av Henrik Wergeland, som i ensom majestet dominerer den ene vindusrekka. 3 år etter at alle andre bibliotek har gjort seg ferdige med 200-årsjubileet for Wergelands fødsel gjør altså Stryn folkebibliotek fremdeles sitt for at denne store forfatteren ikke skal gå i glemmeboka!

På den andre sida av bygningen finner vi Biblioteksentralens kjente og kjære barnebokfigurer. Her ser vi Karlson på taket, Pippi og.... enda en Karlson på taket - figur, "en mann i sin beste alder"!

Her et bilde som avslører at de bibliotekansatte på Stryn ikke har grønnere fingre enn resten av standen. Så er det da også kulturformidling vi driver med og ikke gartnervirksomhet! Men så går bussen videre

forbi det vakre Hornindalsvatnet (hvis jeg ikke tar helt feil),

men trass i vakker og spektakulær vestlandsnatur begynner

jeg nå å bli MEKTIG lei, siden vi har vært on the road i over tre timer!

Men humøret letter jo litt når vi en halvtime seinere kjører vi innom vi den vakre bygda Eid, også kjent for sin opera

hvor vi stopper for å bytte buss. Jeg rekker å fotografere Eidgata

og en statue av bygdas store sønn Alfred Maurstad, før

vi setter oss på bussen mot Sunnmøre.

Jeg tar nok et bilde av bebyggelsen på Eid, her riktig så dekorativt omkranset av traktoregg

så gjennom vill natur

forbi Bjørkedalsvatnet (nok en gang med forbehold at jeg tar feil for jammen er det mange vatn i dette landet, det kan jo gå helt rundt for en stakkar) men hvorom allting er så

stopper bussen på Folkestad, hvor vi venter på ferga som skal ta oss over til Volda. Nå gleder vi oss skikkelig til å ta oss kaffi ( som dei kallar det på desse kantar) og sjølvsagt ... svele. Dette bakverket ble udødeliggjort av kalenderserien Julefergå som gikk på TV2 for dessverre altfor mange år siden.

Men i motsetning til på "Julefergå" var det heller stille i kafeen denne kvelden. Men-

like før vi bryter sammen i krampegråt oppdager vi at fergeselskapet selger sveler ( for dei som måtte lure- med geitost) til selvbetjening for 10 kroner - ca halv pris av den ordinære - noe som må glede enhver sunnmøring!

Vi nærmer oss Volda

og her et portett av en sunnmøring som vender hjem. Eller for å si det med Ivar Aasen

"Daa kom det Mod i Gutarne, som saag sin Fødestad. Ja dei gode gamle Nutarne dei gjera Hugen glad."

Så er det bare en kort bussrute igjen før vi drøye 7 timer etter avreise ser

den omtalte "fødestad" med "dei gode gamle nutane" lyse over fjorden. Ivar Aasen: here we come!

Kanskje vi kan avslutte reportasjen med et bilde av Ørsta i dagslys!

Neste episode i serien En reise i Norge anno 2011 (med forbehold at jeg gidder mer) : Ørsta- Rindal.