Å skrive

Noen skriver for å overleve.
Og noen skriver for å tenke. Anne Frank skrev som kjent dagbok og mens hun skrev kunne hun komme fram til nye erkjennelser. Anne Franks dagbok er også en modningsroman, nei ikke roman akkurat kanskje da. Hvis Anne Frank hadde brukt PC med tekstbehandling så hadde dagboka blitt helt annerledes. Nå kunne hun ikke rette noenting, så derfor er umiddelbarheten reddet. Gamle brev er også slik. Brevskriveren kan ikke rette noe så det som står er akkurat det som falt skriveren inn der og da, helt usensurert og helt uredigert. Hvis ikke brevskriveren skriver om igjen og om igjen.


Forfattere som skrev med gammeldags klapremaskin
måtte kladde og skrive om igjen og om igjen flere ganger. Dagens forfattere kan rette hvor som helst i teksten. De trenger ikke skrive om igjen, det kan være en av grunnene til at bøkene er så tykke. Hvis man må skrive om igjen teksten så blir man kanskje mer kritisk og tenker at nei det der gidder jeg ikke å skrive det er ikke så viktig! For eksempel flerfoldige sider om birøkt, det holder kanskje med en eller to for å få fram poenget? (nå tenker jeg for eksempel på fosnes hansen. Og det samme kan man jo si om den triologien til Jan Kjærstad.


Tekst uten bilder
Tekst er reint. Nå tenker jeg jo ikke på ren tekst. Og jeg mener tekst helt uten bilder eller filmsnutter og grafikk som på nettet. Teksten står der naken og må tale for seg selv uten visuell drahjelp. Slik jeg må gjøre når jeg skriver på NLB´s nettsider for barn og ungdom. Den eneste ”illustrasjonen” jeg kan ha er linker til andre nettsteder. Fortellere fra gamle kulturer og naturfolk bruker heller ikke bilder, de bruker bare ord. Og tilhørerne lager bildene selv. Men fortelleren kan legge ting inn i stemmen. Det kan ikke den trykte eller skrevne teksten. Det er en utfordring når man egentlig ikke kan skrive. Det er moro å skrive lekende og tullete og fjollete. Men det kan man ikke gjøre på NLB´s off, hjemmeside. Men man dvs jeg kan skrive muntlig men må være forsiktig med å komme med for mange av mine egne holdninger for denne web-sida kan jo ikke være mitt eget talerør. På en annen side må jeg bare skrive slik at folk gidder å lese det. Og synes at boka eller bøkene jeg skriver om er så interessante at de vil låne den. Og jeg kan i alle fall være litt kreativ i motsetning til enkelte av mine kolleger som bare sitter og søker etter bøker og katalogiserer dem og setter dem i produksjon og bare gjør det de må men en viktig jobb gjør de det er ikke det men jeg vil ikke bytte.


Da jeg skulle finne en link til fortellere
surfet jeg meg fram til denne websiden som er laget av jacob holt som skrev boka Amerikanske bilder (veldig billedavhengig) om nøden og elendigheten i Amerika. Anbefales! Og det samme kan jeg si om boka. Her finner du blant annet J H´s minneside om 11 september med vakker musikk. Jacob holt er et godt menneske som står støtt på de fattiges og undertryktes side, og hater all form for rasisme. Jeg så hans lysbildeprogram for snart 30 år siden men han er still going strong og tro mot sine idealer. Og tatt nye media i bruk. Lysbilder er jo litt passe, ingen tvil om det.

Jeg elsker
å skrive litt sånn tullete og fjollete og litt kreativt og ukorrekt. Men det får jeg så skjelden anledning til men griper anledningen når den byr seg. Hvis noen inspirerer meg til det for eksempel. For eksempel enkelte mailer.


Når man skriver noe
så burde det kanske være om noe, man burde kanskje ha noe å si eller opplyse om. Og ikke bare babbel. På en annen side er språket for alle og skriftspråket for alle og cybern for alle enten man har talent eller penger, og det er ikke mye som er gratis ellers. Jeg kan skrive jegkanskrivejegkanskrive tullogtøys og ingen trenger jo å lese det. Det vil jeg da heller ikke anbefale. Bortkasta tid. Har ingen hensikt og ikke noe formål. Lavvær. Dessuten er det (nesten) ingen som vet om denne bloggen. Jaja jeg plager i alle fall ingen!

23 mai (eller noe sånnt)
Nei du store. Jeg har fått en kommentar av en herremann ved navn Federico og han er italiensk. Og han synes at dette er "interesting". Enten er han høflig eller så er han dum eller så har han ekstremt dårlig norskkunskaper men jeg kan jo ikke akkurat skryte av mine italienskkunnskaper heller... Hvordan faen fant han bloggen min for resten?