Freedom is another thing for nothing tobedobedoo

Cyberspacen er for absolutt alle og jeg kan skrive hva jeg vil, hvor ofte jeg vil for hvem eller ingen. Eller om absolutt ingenting. Noe av det mest demokratiske som finnes er vel en slik blogg. Selv om inge lytter eller gidder å lese det. Denne bloggen er jo også så hemlig at nesten ingen vet om den og den ikke er søkbar. Det finnes masse fornuftige knallgode blogger; forfatterblogger og annet som noen i sin godhet og seriøsitet vil dele med sine medmennesker til almenn nytte og glede og opplysning etc etc. Min blogg har ikke noe edelt formål i det hele tatt, jeg blogger bare for å blogge. Nå for eksempel burde jeg heller ha tatt en joggetur men så fant jeg en tvilsom unskyldning til å la være. Jeg spinnet i går og jogget på mandag og skal jogge på lørdag og sykler i alt 14 km om dagen til og fra jobb. Akkurat som noen bryr seg eller det er viktig. Alt det man skal gjøre og burde gjøre og spise og ikke burde gjøre og ikke burde spise - det er faen meg ingen grenser. Er denne bloggen en liten flik av frihet jeg tar meg den frihet å ta meg, en slags anarkistisk nisje av den store cyberspacen som IT-folka har laget for oss og som vi gratis kan bruke. Jeg kan jo ikke takke Gud, men hvem skal jeg takke og er det noen grunn til å takke noen i det hele tatt? Kan dette lille rommet i cyberspacen rett og slett være mitt frie gratis lille rom hevet over alle lover og regler – også de moralske. Og hevet over enhver sunn fornuft. Kan jeg tillate meg å gjøre noe så lite hensiktsmessig, dustete, uproduktivt, idiotisk å bare skrive noe vrøvl og produsere på noe som bare ligger der takket masse IT-teknologi som jeg ikke vet en damned shit om og ikke skjønner noen ting av og ikke vil jeg heller. Skal jeg stå i takknemlighetsgjeld til bill gates og han apple-fyren? Ikke faen ikke faen! Men jeg kan i alle fall prøve å stave riktig, selv om det her fordømte tastaturet gjør livet surt for meg. For jeg bruker nemlig ikke jobb-maskinen, nei jeg gjør dette hjemme på min fritid det får da faen meg være grenser! Haha nå har jeg belastet cyberspacen med 1863 tegn (uten mellomrom) på bare tull og dritt. Noe annet jeg er opptatt av er at det må da for faenmeg (jeg banner akkurat hvor mye jeg vil på min egen blogg som jeg egenhendig har opprettet i cyberspacen som en eller annen av en for meg helt ubegripelig grunn har stilt til disposjon for alle uavhengig av økonomi, alder, utdannelse, nasjonalitet, intelligens til å gjøre akkurat hva de vil med uavhengig av juss, moral, tro eller blodtype) være tillatt å ikke gjøre noen ting, lese den dritten man vil uavhengig om jeg kan få bruk for det i jobb-sammenheng eller andre sammenhenger, høre på hva jeg vil enten det er dårlig eller god musikk eller se hva slags møkkaprogrammer jeg vil på TV. Det må da få være tillatt og rett og slett kaste bort tida, sitte på verandaen og bare stirre ut i intet med eller uten musikk på øret og uten at det tjener til noe som helst.

31/5 :
Siste: jeg oppdaget at bloggen min er søkbar på google! Søkte på flere fraser. Det tar altså litt tid før en blogg blir søkbar, kanskje bloggen må modnes først? Trenge seg fram i cyber spacen? Man trenger altså ikke gjøre noe for at bloggen skal være søkbar i den grad det er noe mål. Jeg forsøpler! Jeg er et søppelsvin på cyberen.