Den gamle hoppbakken i Styggedalen

... eller rettere sagt det som er igjen av den. Det var her hovedpersonen i Torvald Steens bok Vekten av snøkrystaller tok sitt aller siste hopp.

Jeg synes at det ville være en god idé å lage skilt rundt i byen over steder som er blitt omtalt i litteraturen. Skal jammen foreslå det for de rette instanser! At ingen har tenkt på dette før! Men det kan det jo godt hende at noen har.


Nå er dette blitt et så kalt "dressurområde" hvor det er tillatt å la hundene være løse enten det er båndtvang eller ikke.

Jeg prøver å trenge inn i hestens sjel

Men det er pokker ikke enkelt. Og noe hestemenneske har jeg jo heller aldri vært. Men jeg synes at jeg nærmer meg noe med disse bildene. Kanskje det er på grunn av de litt småkomiske ”dressene” de har på seg at de blir litt ekstra sårbare. I den grad hester kan være sårbare. Bildene ble tatt på en joggetur i desember, og det var i underkant av 5 kuldegrader.

Jeg er ellers ganske fornøyd med kontrasten mellom de fargesterke hestedressene i knall rosa og rødt og det grå vinterlige landskapet.

(I dag gikk det ekstra treigt å laste ned bilder på blogspot.)

Glamour i Vika

I Ruseløkkveien, ved hjørnet av Cort Adelers gate finner man et galleri hvor du kan få malt ”ditt ønsket maleriet”. Og hvor de tilbyr ”abstrakt”, ”modern" og ”figurative” bilder. Med andre ord : noe for enhver smak. Og er det i det hele tatt mulig å velge bedre vindusdekorasjoner enn Audrey Hepburn og Marilyn Monroe? Ved siden av Maika- systue Vask & Rens. Jeg gir gjerne begge disse småbedriftene litt gratis reklame.





I gå-sesongen er yndlingsruta mi Observatoriegata helt ned til Ruseløkkveien, og så Ruseløkkveien mot T-banen. Litt lengre å gå enn Drammensveien eller Henrik Ibsensgate som det vel strengt tatt kalles nå, men mye hyggeligere. Når jeg passerer Cort Adelers gate er det derimot slutt på idyllen. Da er det stort sett fisfine klær og interiørforetninger. Men i det gamle Vika (Før du kommer ned til Aker brygge) er fremdeles noe av det gamle bevart, selv om mye er ødelagt etter at togene ikke lengre går fra gamle Vestbanen og man valgte å fortette strøket. Torill Thorstad Hauger, som vokste opp her og som skrev boka Karl Eugen Olsen fra Vika (hennes første og kanskje beste bok) har sagt at hun ikke orker å bevege seg i denne bydelen lengre.

(Hvor Vika begynner og Ruseløkka slutter eller omvendt kan sikkert diskuteres. )

Disse bildene er tatt 23 desember, litt preget av juleangst men har likevel klart å holde kameraet stødig.

Julestemning på Solli plass

Etter vakta lillejulaften tok vi oss en kaffe på Solli Plass. Kaféen hadde gjort sitt beste for å skape litt julestemning.

Billedbeskrivelse : Øverst et knall rosa juletre som skinner opp på den litt grå plassen. Så to fotografier tatt inne i kaféen ut mot plassen som nå er under renovering. I trærne lyspærer i anledning jula. Opprinnelig het denne plassen "Lapsetorget". Før sto "det engelske kvarter" her, men det ble revet i 60 - åra. Noe som av mange ble betraktet som en skandale. Du kan se en modell av dette vakre kvarterer på Oslo bymuseum.

Och så har man varit i Göteborg igjen!

Och på Järntorget fann man en byst av Dan Andersson minsann!

"Men, o broder, när du sitter ibland träd som evigt sjunga,
när du bygger dig en koja mitt i Mattnas mörka skog,
bed för dem som staden kväver att de länge må bli unga
och om troll och högland drömma uppå Tullens svarta krog."

Utdraget vi ser på bysten er tatt fra diktet
Avskedssång till finnmarksskalden broder Joachim vid hans avresa från Göteborg en höstkväll

Hele diktet med midifil for dem som vil synge med finner du her

Og så har man tatt toget igjen

Og dermed benyttet jeg nok en gang anledningen til å dyrke min hobby ta - bilder - fra - togvinduet. Nederst selvportrett av fotografen. Disse er tatt med håndholdt kamera. (Særlig fotogen har man aldri vært. Dessuten hadde jeg stått opp i tidligste laget. )

Og siden jeg er så godt i gang

legger jeg like godt ut enda noen bilder fra den samme joggeturen. Disse er tatt i 12 - tida lørdag 6 desember.


Billedbeskrivelse : Bildet er tatt fra agrikulturelle omgivelser fra Bærum nær Oslo - grensa. Jeg synes at jeg på en forbilledlig måte har fått fram soloppgangen og det blå vinterlyset på himmelen og snøen. Hvilken mesterfotograf går ikke verden tapt i meg!

Så har man vært ute og jogget igjen

Og her har man det samme motivet et par uker seinere, tatt fra samme sted. men altså med mer vinterstemning.
Ikke for å skryte (akkurat som om det ikke er akkurat det jeg gjør) men synes jeg har all grunn til å være fornøyd med lyset og solnedgangen på dette bildet.

Iver baker

I anledning det forestående Louis Braille-året kommer jeg til å lage en del bloggposter med bilder av taktile bøker, også kalt følebøker. Her noen bilder av en bok basert på Iver baker av Marianne Nygård og Jørgen Nordlie som kom ut på CappelenDamm i år. Boka ble tilrettelagt for NLB av Eva P Eriksson. Bildene i originalen er enkle men som det kommer fram er de taktile bildene enda mer forenklet. Et problem med taktile bøker er ofte at den litterære kvaliteten ikke er så bra. Derfor kan det være smart å ta utgangspunkt i allerede eksisterende billedbøker.

Disse bildene er laget med såkalt svällpapper – teknikk. Her er de taktile bildene satt opp sammen med originalen slik at forskjellene med all ønsket tydelighet skulle komme fram.



Her omslaget med bilder av våre to venner. Legg merke til punktskriften!



Eva ville først ikke ta med de to morsomme figurene, Iver og Blå fordi hun trodde det ville bli for mye detaljer. Og det morsomme uttrykket vil selvfølgelig ikke komme fram som taktilt, men vi ble likevel enige om å ta dem med.



Bildet av Iver som får et brev og postmannen ville bli for komplisert så derfor konsenterte Eva seg bare om selve brevet.


Over bilder av kaka i to versjoner. Hummeren valgte vi å droppe. Jeg synes Eva har løst dette på en bokstavelig talt forbilledlig måte.

Mens andre ikke er så begeistret for denne typen bilder som er en gjengivelse av bilder fra de seendes verden. Det er flere til dels sterke meninger ute og går m.h.t. taktile bilder, dette kommer jeg tilbake til.

Rødt

Jeg avslutter min serie med mer eller mindre vellykkede novemberbilder. Disse bildene er tatt like ved blokka vår. Det jeg har prøvd å få fram er de røde fargene (nyper og den der busken med røde kvister hva nå den heter igjen) mot den novemberbleke plenen og den lille skogen bak. Stor fotokunst er det neppe men jeg synes selv at jeg er inne på noe. Men hva? Tja...

Hjem fra joggeturen

På slutten av joggeturen begynte det å bli ganske mørkt. Her har jeg prøvd å fange noe av sent i november - stemingen. Ikke for å skryte men jeg er ganske fornøyd med disse fotografiene. Og synes jeg var spesielt heldig med skinnet fra høyblokka. Dette er altså nedenfor Voksen skole på nedsida av Landingsveien. Dette er et område franskmenne kaller terrain vague. Dessverre er det visse muligheter for at området skal bygges ut. Og gansgstien blir muligens asfaltert. Ikke ta fra gjennomsnittsnordmannen gangstien!

Bildene er tatt samtidig men med to forskjellige innstillinger. Noe for enhver smak!

GayKids

Bildene er tatt fra utstillingen GayKids (Kule barn som også finnes), en utendørs utstilling på Kulturhistorisk museum i Fredriks gate i oslo. (Omtale av boka kommer seinere, på Elis lesebabbel).
Det kan diskuteres om valg av bygning er den beste, det er ikke akkurat i Fredriksgate det er mest ferdsel. Bortsett fra biltrafikantene. Så andre bygninger hadde egnet seg bedre. For ekskempel Nasjonalgalleriet, eller for ikke å snakke om Rådhuset. Eller hva sier du, Erling! Bare baksida av Kulturhistorisk museum hadde vært en forbedring.

Men, som det burde komme fram : utstillingen tar seg flott ut. Den observante vil også legge merke til at regnbuefargene (homofargene) også danner grunnfargen på de store billedbannerne foran bygningen. Bildene er altså barndomsbilder og ungdomsbilder av i dag voksne homofile.

Man kan kanskje tro at det også er en større utstilling inne i museet, men dette er en ren utendørsutstilling. Utstillingen skal stå en stund så da er det bare å ta seg en tur.

Disse bildene er tatt om morgenen den 21 november.

Og da var badesesongen over for i år

Bildene er tatt fra sist lørdag og forestiller Bogstadvann sett fra Oslo-sida. Nederst en av de populære badebryggene. Jeg synes jeg har vært heldig med solnedgangen som speiler seg i isen på vannet. Så lenge snøen uteblir og HVIS kulda kommer tilbake kan dette bli en bra skøyteis.

Lyset i mørketida

Over ser du tre fotografier hvor jeg har prøvd å formidle at det også er lys i mørket eller noe sånt...

Øverst Solli plass i 16 - tida sist onsdag. Jeg synes i hvert fall selv at jeg har klart å fange solnedgangen og sent i november-følelsen på en akseptabel måte.

Under et forsøk på å fotografere Uranienborg kirke litt seinere på kvelden, i 16:45 tida. Kanskje ikke så vellykket men et godt forsøk.

Og aller nederst har jeg prøvd å få fram skinnet på trikkeskinna og hvordan soloppgangen speiler seg i den isbelagte asfalten på Holmen stasjon sist torsdag morgen. Ikke for å skryte men jeg synes jeg har all grunn til å være fornøyd med dette bildet!

Ett år etter

Ett år er gått siden sist og det har skjedd en del forandringer. Ny grafitti har kommet til og noe av det gamle har forsvunnet. Med andre ord en levende grafittivegg.

Og i motsetning til da jeg la ut den forrige bloggposten behersker jeg nå til fulle å legge ut store bilder.


Først et oversiktsbilde


Partysvensker go home! (Legg merke til lenestolen foran med sjampis(?)flaska.




Her motiver fra populærkulturen. Nederst til venstre Jesus og hans disipler? (Oppdaget ikke dette før nå).




60 years of terror. Free Palestine.

Et godt tips : Det kan være smart å legge ut bilder om morran, for eksempel søndag. Da sover fremdeles amerikanerne. Nå gikk det virkelig radig unna!