Et stykke Oslohistorie

I bakgården i Calmeyers gate 15 finnes en synagoge. Den var  i bruk fra 1921 til 1942.

Synagogen er blitt pusset opp og huser i dag Jødisk museum som jeg anbefaler alle å besøke.

Her er den gamle klagemuren, hvor det i dag er skilt med blant annet opplysninger om synagogens historie og om skjebnen til jødene som bodde i Calmeyers gate 15.

På dette skiltet står navnene til 19 jøder som ble tatt og sendt til konsentrasjonsleirene. Ingen kom tilbake. Barna gikk på Møllergata skole.

Der henger det en minnestein med navnene på veggen. "Ført til Tyskland 26/11 1942 og tilintetgjort".

Så de som kom for å hente jødene i Cameyers gate for å kjøre dem til Vippetangen først opp mot fasaden, eller løp de rett inn i bakgården?

Hevet de blikket opp mot veggen før de stormet opp trappa og dundret på dørene?

I dag er det flere steder i Oslo – som i Berlin og andre byer i Tyskland - satt opp snublesteiner  på fortauene foran hus der det bodde jøder som ble henrettet under andre verdenskrig. Dette er blitt kritisert av noen fordi man mener at man tråkker på navnene til de drepte. Jeg tror heller at de bidrar til at fotgjegerne stopper opp og tenker litt på det som skjedde den gangen.

I år er det 70 år siden deportasjonen av norske jødene fant sted.  I Norge kunne det ha vært gjort mye mer for å redde dem, for eksempel sammenliknet med vårt naboland Danmark.  Et skammelig kapittel i norsk historie.