- og som vanlig skjønte jeg ikke bæret. Eller sagt på en annen måte: kunstens veier er urannsakelige for en stakkars uopplyst innen kunstfaget.
Her et hebarium som forårsaket en del nostaligske kommentarer fra de litt eldre blant publikum. Idéen er god, skulle ønske jeg hadde funnet på det sjæl. Herbariumet inneholder i alt 80 planter, funnet på kunsterinnens vandring fra hjemmet til hennes atelier i en gate i Trondheim. Disse er samlet og tørket etter alle kunstens regler, slik også vi i vår generasjon måtte gjøre. Kunstverket heter Gjenstridig flora, siden dette er planter som har overlevd til tross for sprøyting, luking og asfaltering.
Siden bloggen har billedbeskrivelsesgaranti for blinde: her to små bord, på det ene et tørkle i gilde farger, på et andre en kvittering fra merkevarefirmaet Gucci. (Hvorvidt tørklet virkelig ER fra Gucci er litt vanskelig å si for oss uvitende også uti moter og trender, for undertegnede kunne det jo like gjerne ha vært kjøpt på Lindex.)
Her nærbilde av kvitteringen, og på det neste bildet
har undertegnedes følge hatt det litt moro. Her har han GANSKE diskret plassert enda en kvittering, nemlig fra spisestedet BACCUS ved siden av Gucci-kvittteringen!!! ( For de ekstra nysgjerrige: denne kvitteringen stammer fra fire eldre herrers restaurantbesøk foretatt tidligere denne uka. Som det skulle komme fram har Baccus hyggelige priser.) Denne kvitteringen har altså befunnet seg i en lommebok helt til den ved et temmelig spontant ( for ikke å si infantilt) innfall endte opp som kunstobjekt. Og dermed fikk kunstverket en ny dimensjon. Bør vel til slutt berolige sjokkerte lesere med at kvitteringen siden ble fjernet av bloggeren!)
Og dermed går jo tankene til kunstneren
Marcel Duchamps klassiske pissoir, som forårsaket en del spetakkel da det skulle stilles ut på en utstilling i 1917. Den gangen var dette kunstverket en kommentar og kritikk til kunsten. Snart 100 år seinere skal det jo mer til for å vekke oppsikt.
Nå skal jeg jo passe meg vel for å havne i fella "er dette kunst" alternativt "dette kunne jeg ha gjort selv" for det kunne jeg nok ikke. Her en installasjon bestående av et glass ( med melk?) på et hvitt bord. Installasjonen ble vist første gang i et galleri i London for ett år siden. Det går seks toglinjer over galleriet, og lyden som beveger glasset er lyden av togene overført direkte via internett. Kan jo ikke si annet enn at det er litt fiffig.
I 2. etasje fant vi en installasjon av deler av et piano,
og her et fotografi av de samme delene, funnet i bakgården i den japanske ambassaden.
Etter høstutstillinga skal pianodelene leveres tilbake til ambassaden. (Synd for den japanske ambassaden, som kanskje hadde håpt å bli kvitt dem en gang for alle.)
Her to staver i ulike materialer montert litt skeivt oppå hverandre. Og på toppen en caps. Er det enda en besøkende som har falt for fristelsen til å gjøre seg litt morsom på kunstens vegne?
Og her er den omtalte veggen med rettstegninger av en viss person fra en viss rettsak. Regner med at det er flere enn meg som kunne tenkt seg noe annet på denne veggen
Det er ikke hvert år Odd Nerdrum er på høstutstillinga, så vi ønsker velkommen tilbake. (Og siden det nå er denne profilerte kunstneren det dreier seg om er han den eneste som blir omtalt ved fullt navn på denne bloggposten. Billedbeskrivelse ( ja, jeg slipper vel ikke unna): to lettekledde menn, hvorav den ene skyter den andre med en pistol. Bang!
Så over til mine favoritter:
Dette bildet ser påfallende lik en fillerye, men hvis man
går nærmere innpå kommer det klart fram at det er malt. Lekkert!
Vi fortsetter med ORDENTLIGE tekstiler. Dette broderiet av en hage er utsnitt fra et fotografi.
De brukte materialene og fotografiet i sin helhet i denne kofferten under kunstverket.
Og her et nærbilde.
Den heldige vinneren av Fru Frisvolds Favoritter fra
Høstutstillinga 2012 ( den 125. i rekken) er disse broderiene på to slitte kjøkkenhåndklær. (Så her burde jeg kanskje ha notert tittel og navn på kunstner, sorry sorry, men dere kan ennå rekke det. Én uke igjen! ) Motivet er to gamle gårder. Tolkningen overlater jeg til hver enkelt.)
Og her er et nærbilde av det øverste.
Stinn av nye inntrykk gikk vi ut i det vakre høstværet, og ga vårt bidrag til en installasjon spontant igangsatt av publikum, nemlig å feste klisterlappene på en av løveskulpturene ved inngangspartiet.
Og så ruslet vi gjennom slottsparken til nærmeste kafé.
PS: (Jeg burde også ha nevnt kunstnernes navn, men siden det dessverre ble
litt for stort inntak av diverse drikkevarer på en innvielsesfest i går
(skal jeg da ALDRI lære!) gikk det litt i surr med det systematiske. For
å si det slik, ingen nevnt, men heller ikke glemt. I hvert fall ikke
før de blir ansett utrendy av kunsteliten og støtt ut i det ytterste mørke.
PS 2: hvis du klikker på bildene forstørres de.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar