torsdag, juni 19, 2014

2 kunstnerhjem del 2 eller Karins hage

Etter å ha sett de Zornske herligheter forlot vi Mora ( en alldeles utmerket by, men som det strengt tatt er nok å bruke en dag på) og satte kursen mot Falun. Og som enhver med et visst minimum av kjennskap til kunst skjønner nå var det Carl Larssons hjem i den vakre lille bygda Sundborn som var målet.

Jeg regner med at de fleste er like drit møkka lei Carl Larsson som meg, overeksponert som han er blitt. Uten at det av den grunn er noe gæernt med selve kunsten. Kan jo legge til at Zorn og Larsson var gode venner ( selv om jeg lurer på hva Zorn EGENTLIG mente om Larssons idylliserende bilder) og at familiene ofte besøkte hverandre. Zorn og Larsson hadde også noe av den samme bakgrunnen, begge kom fra enkle kår og begge giftet seg med koner fra overklassen.

Sundborn, here we come!

Dette bildet er tatt fra passasjersetet i Fru Landes Toyota. Legg merke til de vakre lupinene som pryder grøftekanten - eller vent litt - etter å ha reist først gjennom halve Gudbrandsdalen og nå altså også gjennom store deler av den svenske landsbygda - begynner selv jeg å bli noe betenkt over den økende spredningen av denne hageplanten. Hvis ikke noe drastisk gjøres kommer lupinene snart til å dominere all natur og kvele all annen vegetasjon.

Fru Lande holder alltid stø kurs mot hvert et reisemål, men for sikkerhets skyld viser også forstørrede Carl Larsson-bilder langs ruta at vi er på rett vei. Derfor er vi i den helt rette Carl Larsson-stemningen til vi ankommer det andre av årets kulturreises store mål.

Det finnes flere hus på Lilla Hyttnäs, som eiendommen også blir kalt. Her er den gamle stallen, nå kontor

og den tidligere brønnen ble overbygd med denne maleriske lysthusliknende bygningen for at ikke ungene skulle ramle nedi.

Og her er selve huset fra forsida

og baksida. Som det skulle komme fram, utvidet flere ganger.

Og nå er vi kommet til inngangen. Da familien flyttet inn var bare

de fire første barna født. Carl Larsson var svært glad i sine barn, noe denne fresken (?) tydelige demonstrerer. (Siden skulle det komme tre til.)

"War Välkommen kära du, Till Carl Larsson och hans Fru."

Som Zornfamilien var også Larssons svært gjestfrie. Også her var det fotoforbud, til glede i hvert fall for mine "medturister". Og egentlig for fotografen også, som da helt kunne vie seg til det den kunnskapsrike guiden kunne fortelle om denne meget originale familien. Og kanskje også denne bloggens lesere er glade til!

Karin var også kunstner - nok en kunstnerinne som lever i skyggen av sine berømte mann altså, og som måtte vie seg til hus og hjem. Men Karin klarte å gjøre det beste av situasjonen, hun ble en habil brukskunstner og designer i art noveau-stilen. Hun utmerket seg spesielt som tekstilkunstner.

Før vi begir oss ut i den vakre hagen - som er Karins verk - bør jeg vel nevne at både Zorn og Larsson var opptatt av å ta igjen mangelfull skolegang, begge hjemmene var godt forsynt med bøker. Carl Larsson hadde for eksempel et leksikon ved siden av sin faste plass ved det store middagsbordet, slik at han kunne ha det for hånden under bordsamtalene.

Her er utsiden av vinduet


på dette kjente interiørbildet "Blomsterfönster" fra 1884.


Den hvite brua som sikkert mange kjenner igjen fra bildene, her er åen dessverre noe tørrlagt.

Flere hagebilder følger


og her poserer undertegnede andektig under en lindetre.


Guidene er som seg hør og bør kledd i kjoler designet av Karin. På den tida var de en befriende forandring til de ubekvemme kjolene kvinner måtte gå med den gangen, men neppe noe man ville ha gått med i dag. Som det skulle framgå, skikkelig praktisk for gravide. Noe Karin var så å si hele tida.

Jeg kan også anbefale den koselige kaféen like i nærheten, som serverte en alldeles prima bufée. Etter en herlig lunsj - hvor undertegnede alldeles usolidarisk også tillot å ta seg et generøst glass vin - var det den Larssonske familiegraven som var målet.

Inngangen til kirken - som er fra 1755 - har et umisskjennelig Carl Larsson-preg.

Og her et nærbilde av den treflisprydete veggen, som jeg lurer på må være typisk for landsdelen.


Til vår store tilfredshet var kirken åpen, og nå oppdaget vi til vår forbauselse at Carl Larsson faktisk har dekorert hele kirken.

Vel ute igjen begynner den desperate jakten etter graven. Ingen skilt og ingen å spørre!

For dem som lurer : det søylepyntede hvite huset i bakgrunnen er et gravkapell oppført i 1855. (Lite brukt i dag.)

Og endelig finner vi den Larssonske familiegraven, med den vakre sjøen Toftan i bakgrunnen. Karin overlevde mannen med 9 år.

Den siste hilsen fra Karin var "Han var en högtidsdag till menniska". Alt tyder på at det var mye kjærlighet mellom Carl og Karin, og at de forhåpentlig i hovedsak levde et lykkelig liv.

Og her hviler fruerne Frisvold og

Lande ut etter en begivenhetsrik dag på hver sin tjukkas prydet med solsikkemotiv designet av Karin. Begge var enige om at besøket var verdt den lange reisen. På egne vegne må Fru Frisvold si at hun fikk utvidet sin ånd betraktelig.

Så tar vi farvel med denne vakre og tradisjonsrike landsdelen for denne gang. Mens Fru Lande fyller sin kjære Toyota med bensin benytter Fru Frisvold anledningen til fotografere nok en dalahest.

PS: Om det stemmer at Carl Larsson var manisk depressiv? Som kontrast til idyllen i de kjente bildene? Det kan dere google dere fram til sjæl.

PS 2:  Vi bodde i Falun som lå 13 km. unna. Man KAN også finne innkvartering i Sundborn, men restauranttilbudet er ikke overveldende. Ellers må jeg legge til at Sundborn må være ett av de mest idylliske steder på denne jord.

onsdag, juni 18, 2014

2 kunstnerhjem del 1

Atter en gang har Fruerne Lande og Frisvold satt seg inn førstnevntes Toyota for å gi seg kulturen i vold. Men denne gangen er det ikke målet av litterær art, men to kunstnerhjem. Følg med, følg med!

Først gikk turen til Mora for å besøke Anders Zorns hjem, hvor det også er et fantastisk  kunstmuseum. Zorn er kanskje mest kjent for sine nakne lubne dalkullor, men vi fant fort ut at han er mer allsidig enn som så!


 Her et lite glimt av den gedigne hagen


og her er huset i all sin prakt! (Dessverre  - eller kanskje heldigvis - var det forbudt å fotografere inne i huset. ) Men kan jo røpe at interiøret var like overdådig som utvendig, og at ekteparet Zorn må ha vært svært gjestfrie. Dessuten en fascinerende forening av Zorns interesse for den tradisjonelle stilen i Dalarne og Emmas mer sofistikerte smak! Foran huset ser vi toppen av den hjerteformede hagen Zorn fikk anlagt til parets 25 års bryllupsdag, så hvis det i det hele tatt er noe i ryktene om at den store kunstner var en rundbrenner var han likevel glad i sin kone.


Detalj. Noen vil kanskje kalle det kitch.

 Her sitter  Fru Lande og venter utålmodig på å få slippe inn i de Zornske gemakker. 


 Dette er ateljeet, en gammel bondebygning som Zorn fikk flyttet

 - og her huset han bygde til sin mor og halvsøster.  I motsetning til sin kone kom han selv fra enkle kår, men fikk fort anerkjennelse og ble etter hvert svært rik.
 
 Etterpå gikk turen langs den vakre Siljan

for å se på Zorns gammelgård, som nærmest er et lite mini-Maihaugen og som består av gamle bygninger kunstneren samlet fra Dalarna- bygdene, derav flere fra middelalderen. 


 Legg merke til takkonstruksjonen som er ganske annerledes norske tømmerhus.


Her sitter fru Lande og venter på å få litt bevertning etter en begivenhetsrik dag. Foran en liten minidalahest.


 Men vi bør jo også ta med et bilde av Zornstatuen


 og ikke å forglemme det staslige gravmonumentet hvor Zorn hviler sammen med sin kone, Emma,


 på kirkegården ved Mora kirke.



Alle som deltar i Vasaloppet - eller bare nøyer seg med å se på på TV- kan ikke unngå å legge merke til Klockstapelen fra 1600 - tallet.


Og selvfølgelig må vi ta et bilde av målet for det 9 mil lange Vasaloppet. "I fäders spår för framtids segrar".

Og så kan man jo spørre seg om hva  Vasaloppet  har Zorn å gjøre. Det moderne Vasaloppet ble innført 2 år etter at Zorn døde, men Zorn var svært opptatt av Gustav Vasa


laget denne statuen av den kanskje mest profilerte av de svenske konger gjennom tidene.  Dessuten var Zorn var svært sportsinteressert, noe denne artikkelen sier noe om.

Vi kan heller ikke ha vært i Mora uten å vise en dalahest eller tre.


Dette er verdens største Dalahest,  laget av tre.

Her poserer Fru Lande med baggen full av Zorneffekter mellom to blomsterbed formet som dalahester


og denne var med i Eurovision Song Contest i Malmø i 2013. Antakelig som kulisse.

Siden forlater vi Mora, med kursen for nok et kunstnerhjem. (Gjett hvilket.)  Men dette må vi nok komme tilbake til om forhåpentlig ikke så veldig lenge.

torsdag, juni 12, 2014

Når endene møtes

Siden det er såpass lenge siden jeg publiserte noe på denne bloggen ( tida you know) legger vi i dag ut dette fotografiet av andemor med 7 unger. (Den siste kom dessverre ikke med på bildet, den egenrådige slyngelen!)


mandag, mai 05, 2014

Så seiler vi

på Bogstadvann.

Det er omtrent like sjelden å se seilbåter på Bogstavann som på Mjøsa, men så vidt jeg veit er Mjøsa bedre sanglig dekket.




lørdag, april 19, 2014

Sjarmerende kitsch

Når vi er i Göteborg pleier vi å ta inn på Lorensberg Hotell. Veggene er prydet med noen gørromantiske hypernostalgiske bilder fra "fornstora dar, då en tös va' en tös och en kar va' en kar." Kunstneren er Lars Gillis som døde i 2012. På Wikipediartikkelen står det at han har malt mye på mur, men på Lorensberg er det stort sett på typisk 80 - talls glassfiberstrie.

Når vi går til hotellrommet blir vi ønsket velkommen med blomster og vinduer med luftige hvite gardiner. Som skapt for en romantisk weekend i Gøtabyen!

Rundt døra til "hissen" et tre i sommerskrud og klatreblomster, i bakgrunnet det skimrande havet.

Vi pleier å bo på nr 362. Rundt brannapparatet et hvitmalt gjerde og en katt, mens

resten av brannutstyret er i et skap kamuflert som et badehus (?). Foran søt liten hest (eller en ponny.) (Jeg er tross alt en enkel bibliotekar og ikke hestekjenner.) I bakgrunnen ei lita hestejente med en sal.

Hotellets dator er vakkert innrammet med en nøkkerosedam, en sjarmerende liten skulptur i form av en naken liten gutt som holder en due (?) og et lysthus. (Den romantiske muren rundt er også malt.) Og mer romantisk enn dette blir det ikke!

Til slutt et utsnitt av et større maleri av en av fergene som går ut til skjærgården i Göteborg. Her er elegante herrer med hatter og damer med lange hvite kjoler og parasoller i en evig sommeridyll.

Og så er det opp til enhver å fnyse foraktelig, å betrakte kunsten -  her "kunst" med eller uten gåseøyne - med et ironisk blikk eller ta det som et oppriktig ønske om å forskjønne hverdagen. De fleste kan være enige i at stor kunst er det ikke, men med stor sannsynlighet har Lars Gillis veggmalerier gledet mange, og jeg synes at han fortjener en bloggpost!

søndag, mars 30, 2014

Vår på Bygdøy

På dagens søndagstur som gikk til Bygdøy tok jeg disse bildene.

Forvillet Scilla siberica eller russeblåstjerne

Blåveis i Hengsengåsen

Gjessene er på plass
Så dermed kan man vel erklære våren som åpnet!

søndag, mars 23, 2014

Og dermed var hoppsesongen over for i år

Undertegnede har benket seg foran TV-en for sesongens siste hopprenn.  Verdenscupen ble avsluttet i Planica, i ruta ser vi Bjørn Einar Romøren som hopper sitt siste hopp i et  internasjonalt hopprenn etter en noe varierende karriere. Her blir han nr. 16. Fotograf: eieren av bokhyllene i bakgrunnen.

Noriaki Kasai gir seg derimot aldri, her en verdig avslutning på en fantastisk sesong. 

En som derimot gir seg er Arne Scheie, som setter over til Oslo for siste gang! Intet øye var tørt!

fredag, mars 21, 2014

Vår i tastaturet

Da jeg kom på jobben etter ferien og et påfølgende tredagers sykeleie hadde mine kjære kolleger hatt det litt moro!

tirsdag, mars 18, 2014

Våren i Paris

Her prøver jeg å gå i ett med pariserne i en av de typiske grønne jernstolene ved en sjø i Jardin des Tuileries.

PS: Og er dere riktig snille kommer det kanskje flere bilder fra vårens parisreise!

søndag, mars 02, 2014

På tide å begynne nedtelling mot vår

På lørdagens joggetur så jeg at svanene var kommet tilbake på Bogstadvann.

fredag, februar 21, 2014

I tåkeheimen

Siden jeg hadde fri fra jobben i dag benyttet jeg anledningen til å ta en skitur før snøen regner bort. Turen gikk fra Frognerseteren til Ullevålseter og videre til Holmenkollen.



Det var ikke silkeføre, men med litt lilla oppå det røde var det til å holde ut.

Plutselig dukket en folkeforsamling ut av tåka.

Her var jeg ærlig talt ikke sikker på hvor jeg var, men ett eller annet sted mellom Frognerseteren og Holmenkollen.

 Hadde det ikke vært for dette tregjerdet kunne jeg vel fremdeles ha kavet rundt i tåka!

Da jeg skimtet konturene av av Midtstuebakken skjønte jeg  at jeg var på rett spor.

Og dette er muligens Holmenkollbakken.  Og så kan man jo prise seg lykkelig for at det ikke er i dag det er Holmenkolldag.

Kanskje vi også skal ta med  dette bildet av statuen av skipioneren Henrik Angell som troner nedenfor Holmenkollen restaurant.