Når vi er i Göteborg pleier vi å ta inn på Lorensberg Hotell. Veggene er prydet med noen gørromantiske hypernostalgiske bilder fra "fornstora dar, då en tös va' en tös och en kar va' en kar." Kunstneren er Lars Gillis som døde i 2012. På Wikipediartikkelen står det at han har malt mye på mur, men på Lorensberg er det stort sett på typisk 80 - talls glassfiberstrie.
Når vi går til hotellrommet blir vi ønsket velkommen med blomster og vinduer med luftige hvite gardiner. Som skapt for en romantisk weekend i Gøtabyen!
Rundt døra til "hissen" et tre i sommerskrud og klatreblomster, i bakgrunnet det skimrande havet.
Vi pleier å bo på nr 362. Rundt brannapparatet et hvitmalt gjerde og en katt, mens
resten av brannutstyret er i et skap kamuflert som et badehus (?). Foran søt liten hest (eller en ponny.) (Jeg er tross alt en enkel bibliotekar og ikke hestekjenner.) I bakgrunnen ei lita hestejente med en sal.
Hotellets dator er vakkert innrammet med en nøkkerosedam, en sjarmerende liten skulptur i form av en naken liten gutt som holder en due (?) og et lysthus. (Den romantiske muren rundt er også malt.) Og mer romantisk enn dette blir det ikke!
Til slutt et utsnitt av et større maleri av en av fergene som går ut til skjærgården i Göteborg. Her er elegante herrer med hatter og damer med lange hvite kjoler og parasoller i en evig sommeridyll.
Og så er det opp til enhver å fnyse foraktelig, å betrakte kunsten - her "kunst" med eller uten gåseøyne - med et ironisk blikk eller ta det som et oppriktig ønske om å forskjønne hverdagen. De fleste kan være enige i at stor kunst er det ikke, men med stor sannsynlighet har Lars Gillis veggmalerier gledet mange, og jeg synes at han fortjener en bloggpost!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar