Sound of silence

På den siste søndagsturen gikk vi forbi Soft galleri i Rådhusgata 20. Det er driftet av Norske tekstilkunstnere. I vinduet så vi en slags firkantet innstallasjon med bånd fra kassetter som hang ned fra taket.

Selv om mitt turfølge later som han prøver å lytte er musikken for lengst over.

Det grønne huset i Tallin

Like utenfor Gamlebyen i Tallin står det et grønt nedslitt trehus. Det ser ut som at det er i ferd med å rase sammen. Muligens er det midler det står på.  Det er tydelig at dette har vært det Toppen Bech ville ha kalt herskapelig.

Å gå opp denne trappa er forbundet med en viss risiko. På det noe nedslitte men dekorerte taket over døra samles byens duer.

Harpen på det som er igjen av dekorasjonen kan tyde på at huset er blitt brukt til musikk. Nå er det bare kurringa av duer som er igjen.

A room with a View

Da jeg nettopp var i Tallin (for andre gang i mitt liv) hadde vi ganske god tid den første dagen, og selvfølgelig tilbrakte vi den i den gørrpitoreske Gamlebyen, hvor jeg min vane tro tok haugevis med bilder av middelalderhus, bymurer og andre hanseatiske herligheter. Men jeg ble også veldig fascinert av den mer "moderne" arkitekturen.

 

Morgenen før konferansestart - og etter en av de bedre hotellfrokostene jeg har hatt -  løp jeg ut i de nærmeste omgivelsene og knipset disse bildene. Bildet over er tatt fra hotellrommet.

Jeg kan dessverre ikke si så mye fornuftig om arkitekturen, men den er ganske ulik det jeg er vant til,

og  at denne bygningen ( som ble fotografert fra bussen på vei til Estonian library for the blind) er fra  1954  kunne man jo ikke tro. Men vi veit jo at Estland var underlagt Sovjet helt til 1991 så det kan jo muligens  forklare litt.

Å ta livet med ro på Gressholmen kro

Forrige søndag tok vi oss en tur til Gressholmen utenfor Oslo. Etter at vi hadde tatt oss en lunsj på Gressholmen kro gikk vi en tur på øya, blant annet til den gamle sjøflyhavna, som var landets første flyplass.

Her har vi den gamle flyhangaren,

og et vindu i en noe medtatt stand.

Flyplassen, i dag noe gjengrodd

og trallebanen.

Vi får vel også ta med et bilde av Kroa som absolutt kan anbefales og helt til slutt avslutter vi med sangen om Gressholmen kro.

Og alle var enige om at det hadde vært en hyggelig tur PS: Nei, det er ikke lengre kaniner på Gressholmen. Ferdig med det!

En villand ( og en til) svømmer stille

Så har jeg oppdaget at jeg også har en svart-hvitt-funkjson på kameraet...

- og den må jo testes ut!

Kirkegård. 2

Etter å ha besøkt kirkegårder ute i den store verden viser vi i dag bilder av  Lom kirkegård. Også her er berømtheter begravet, om enn ikke i samme omfang.

Denne fromme engelen er jo ikke så prangende som de på Père Lachaise, men med samme patina.  Jeg husker den fra tidlig barndom.

 

Olav Aukrusts grav

Tor Jonssons grav. Han levde et trist liv, men fikk en revival for noen år siden som forårsaket litt ekstra trafikk på kirkegården.

Og da har vi vel gjort oss ferdige med kirkegårder for i år... 

Kirkegård. 1.

Og så har også jeg vært på denne kirkegården hvor diverse berømtheter er begravet.

Billedbeskrivelse for blinde: uups: dette blir en utfordring men jeg skal prøve så godt jeg kan: en overdådighet av diverse veldekorerte små "hus" og monumenter overgrodd av mose. Trær er dominerende men ingen plener. Mellom gravene er det brolagte gangveier. Blomster på graven er tydeligvis ikke så vanlig, med andre ord : mindre krevende for de etterlatte. Kan jo legge til at dette er kanskje ett av de stilleste steder i denne bråkete verdensmeteropolen.

 Her en engel som vokter en staselig grav.

Hit med ikke lengre! Hvem denne hettebekledde figuren i legemstørrelse er er litt usikkert. 

Et av undertegnedes mål var selvfølgelig Oscar Wildes grav, hvor det hviler en sfinx på toppen av gravsteinen. Den er beskyttet av plexiglass fordi folk har til vane å skrible på den. Man kan trygt si at den overdådige graven står i en viss kontrast til denne store forfatterens triste endelikt.

Og når jeg først var der som det heter: her er Jim Morrisons grav. Den er sperret av for å forhindre at folk tar seg tilrette.  (Som om det hjalp! Ammerikanere asså!)

  

Vel ute igjen gikk jeg forbi denne souvenirsjappa, som i hovedsak selger Jim Morrison-effekter. Ville han ha vært forsiktigere med sin omgang av psykedeliske stoffer hvis han hadde kunne forutsi at denne  utstillingsdukken i legemsstor størrelse med solbriller og sort parykk påkledd en Jim Morrison-T- skjorte hadde stått utenfor butikken? Tipper han har snudd seg i sin grav (og det mer enn én gang!)

Stinn av inntrykk kunne jeg ta metroen tilbake til hotellet.

Et tips: for de som planlegger å besøke denne kirkegården; det kan være lurt på ha med eget kart. Riktig nok var det satt opp skilt med oversikt over gravene men det er jo litt plundrete å finne fram etter hukommelsen. Når det gjelder Jim Morrisons grav : bare følg strømmen.

Katta vår er gatas skrekk

Dette bildet ble tatt i en sidegate mellom Youngstorget og Hausmannsgate sist søndag.

Kanskje det kan passe å spille en gammel klassiker fra Ønskekonserttida.

Åse Gåsepike ved Frognerkilen

Da vi rusla fra Bygdøy etter et sosialt arrangement for jobben sist fredag så vi at  (de  for mange forhatte) Canadagjessene hadde fått unger. Gåseunger i ordets egentlig betydning altså.

"Gåsepikens" urbane preg; det lange svarte håret ( muligens farget) og svartkledde skikkelse og bilene i bakgrunnen er en artig kontrast til gjessene, som altså er av byens villfauna.

Her har jeg prøvd å konsentere om selve faunaen ved vannkanten, men den slangen som stikker opp av grusen midt på bildet avslører at gjessene ikke befinner seg i sitt opprinnelige element. Hvor nå det måtte være. For alt jeg veit er de født og oppvokst i Oslo alle som én.

At de ikke er av de mest populære innbyggerne i byen ser det ut som at de tar med stoisk ro.

Et lite stykke Østberlin

På toget til Schönefeldt Flughafen etter nok et begivenhetsrik Berlinopphold dro vi gjennom det gamle Østberlin. Da benyttet jeg anledningen til å  dyrke min hobby fotografering i fart. Man kan trygt si at motivene var noe annerledes enn sist jeg bedrev  denne sysselen.

Her et foto tatt gjennom den karakteristiske glassveggen på Ostbahnhof.

Det går raskt unna så det gjelder å være rask på avtrekkern. Her passerer vi blokker og graffiti,

og her Berlinerdom med det karakteristiske tårnet og forgyldte spiret, og hvis jeg ikke tar helt feil ligger denne kjente domkirka ved elva Spree.

Her ser vi den typiske gule trikken som bare befinner seg i Østberlin - med alle forbehold om at jeg tar feil. I bakgrunnen Nikolai kirche som befinner seg midt i Nikolaiviertel, et yndet turisted. Mesteparten av den gamle bebyggelsen ble ødelagt under krigen, men er nå bygget opp igjen mest mulig slik det var.

Så litt blokker igjen, her med en liten hageflekk, og

her enda noen fler.

Og da holder det kanskje med blokker for i dag. Her en knyttet neve i forgrunnen, hva det nå måtte være denne neven knytter seg mot. Kanskje mot alle turister som sitter og fotograferer gjennom togruta.

Her en kanal igjen (aner ærlig talt ikke hvilken, ei heller hva den gamle murbygningen er) og til slutt fikk jeg snappet

noen gamle mursteinsbygninger.

Se ikke bort fra at det etter hvert kommer flere fotografier fra Berlinturen.

PS: Den nye bloggermodulens billedprogram kan anbefales! Her kan man enkelt velge billedstørrelse. Sikkert unødvendig å si men hvis man klikker på bildene blir de forstørret.