Blomsterengene i Karl Marx allé

Ikke for å skryte men nå har vi vært tre ganger i Berlin. Denne gangen bestemte vi oss for å se litt mer av det tidligere Øst-Berlin og en av dagene var utfluktens store mål Karl Marx allé som ble anlagt i 1950 – 60 – åra og som er ca 2 kilometer lang. Planen var opprinnelig at vanlige arbeidere skulle bo her men slik blei det jo ikke. De som flyttet inn var SED-funksjonærer og høytstående medlemmer av sikkerhetstjenesten. (Dette i følge The rough guide to Berlin, 2008. ). (Når vi ser den enorme bygningsmassen med blokker på 10 etasjer kan man jo bare lure på hvor mange høytstående funksjonærer som fantes i DDR! )

Først tok vi S-bahn til Ostbanhof, og som alle andre turister måtte vi selvfølgelig ta en tur langs East Side Gallery, som er den lengste gjenstående og mest dekorerte murresten i dagens Berlin. Vi får vel ta med noen bilder før vi fortsetter.

Billedbeskrivelse : Her mitt reisefølge som går langs muren. Den er nå under oppussing

noe man kan se et eksempel på her.

Her nok en nedslitt graffiti med teksten colp


og her to unge menn. Teksten D'amor betyr kjærlighet for de som ikke er like franskkyndige som kremmt meg!

Til slutt noen glade gutter og ei jente som river ned muren og kaster mursteiner rundt seg. Teksten "Es gilt viele mauern abzu bauen" tror jeg betyr noe sånt som at det gjelder å bygge ned flere murer (?)

Ved East Side Gallery finnes også et område langs elva Spree med tilfraktet sand og med all sannsynlighet også en bar. For dem som er villige til å betale inngangspenger. Det var ikke vi så da vi blei lei av å være murturister ruslet vi opp Strasse der Pariser kommune som leder til den omtalte alléen. (Kan kanskje også legge til at Karl Marx-allée er på Unescos liste over verdens kulturarv. )

Men først kan vi jo se på noen bilder fra den ca 1 km. lange Strasse der Pariser kommune:

Her noen usedvanlig fargerike blokker

her et velvokst grøntområde foran en høyblokk,

og her litt blandet arkitektur, i midten den svært så fargerike Bistro Koray.

Endelig nærmer vi oss Karl Marx allé, med den umiskjennelige arkitekturen



men først må vi ta oss en kaffepause på den hyggelige Dahlback kafé.

Alléen er ca 2 km lang, så her nøyer jeg meg med å ta et fjernbilde av de kjente Franfurter Tor før vi vender nesa i motsatt retning. Billedbeskrivelse : Alleen er svært trafikkert, selv til å være på en søndag, men i midten en bred midtrabatt med gress og hvite markblomster. I bakgrunnen er alleen flankert av to tårn med kupler på toppen. Tårnene er lagdelte etter bryllupskakeprinsippet. (De som ikke er fornøyd med bildet får du heller klikke her.) Blokkene er bygd i en så kalt zuckerbäckerstil eller bløtkakestil. Og hva ellers er det å si? Fugene mellom de lyse mursteinene er mørke, blokkene er i flere sjatteringer av hvitt, har diverse ornamenter og i tillegg romerske (?) søylene. Det gir i det hele tatt et overveldende inntrykk. For de som vil ha enda flere bilder (og ja da, sikkert bedre) kan man klikke her.

Det som slo meg var hvor store grøntområder det er rundt de majestetiske blokkene. Og nå kan det jo passe å ile til med en saksopplysning; i følge denne utstillingen som vi så på Louisiana litt seinere under ferien er det 35.6% grønne områder i Berlin!

Så følger noen bilder hvor vi ser nærmere på vegetasjonen. En dominerende plante er ryllik og ellers noen lave planter som kan likne på kornaks. (Som jeg dessverre ikke kan gi noen nærmere redegjørelse for, jeg er da tross alt ikke botaniker!) Gresset er ikke høyere enn at man må regne med at det blir klippet med jevne mellomrom - men kanskje ikke så ofte? Det hele gir inntrykk av en sjarmerende forgjengelighet.







Men nå er det på tide å lure seg inn i bakgården!

Her med færre dekorasjoner på fasaden men med balkonger for de heldigste.

Et stort grøntområde (barnehage?) i bakgården.

Da vi kom til den majestetiske Strausberger Platz flankert av enda to "bryllupskaker" men noe mer firkanta enn tidligere omtalte Frankfurter Tor, svingte vi av til høyre i stedet for å gå videre til Alexanderplatz.

Vi kunne ha satt oss ned på Cafe Sibylle, omtalt i enhver turistguide

men vi fant oss heller en hyggelig nabobar (bildet litt grumsete men dette skyldes nok ikke øl-inntaket)

i nederste etasje i denne høyblokka. (Billedbeskrivelse : mitt reisefølge sitter ved et cafe-bord med to øl, den ene tilhører fotografen. Høyblokka er av mer moderne modell med ca 20 etasjer. For de ekstra øltørste i øverste etasje : får håpe at heisen virker) Et hyggelig sted som kan anbefales, ikke minst for dem som ikke tåler andre turister enn seg selv uten å komme nærmere inn på hvem jeg sikter til nå. Her tok vi oss en velfortjent øl for å hente oss inn etter det overveldende inntrykket av all Stalinarkitekturen og for å samle krefter til nye opplevelser. For vi hadde nemlig enda et mål for dagens utflukt! Fortsettelse følger!

Turen til Vangede

Vi har flere ganger bodd på hotell i Gentofte , nær den idylliske Gentofte sø, men vi har aldri vært i Vangede som også ligger i Gentofte kommune og hvor Dan Turell (født 1946) vokste opp. På tide å få rettet opp denne unnlatelsessynden!

”Vangede var Gentoftes Vesterbro. Vangede var Gentoftes Harlem – Gentoftes eneste ”arbejderkvarter” kommunens dårligste skattedistrikt og det eneste valgsted i kommunen hvor kommunisterne fik stemmer”

skrev Dan Turell i boka Vangede billeder. ( 1975. Bearbeidet i 1977).

For å komme fra Gentofte til Vangede kan man for eksempel gå ned til Gentofte sø,


gå langs søen på Gentoftesiden, gå til høyre når du har nesa mot sjøen og pass deg for aggressive svaner,

gå av gangstien mot Ermelundsvei og oppover den noe trafikkerte Brogårdsvej. Du passerer under den enda mer trafikkerte Lyngbyvej men før det ser du de karakteristiske IKEA - flaggene på høyre side (som neppe var der på ”Onkel Dannys” tid) og før du veit ordet av det er du kommet til Vangede.

Du går over Vangede vej og så kommer du til Dan Turells plass ved enden av Vangede bygade.

Her skuer mitt reisefølge utover plassen

og her sitter undertegnede med et andektig ansiktsuttrykk ! Billedbeskrivelse : plassen har brostein, benker og er beplantet med blant annet blomkarse. Koselig og intim!

Så rusler vi nedover Vangede bygade til biblioteket. Dette skriver Dan Turell om biblioteket i Vangede :

”Og bibliotekaren i Vangede, den enste der var fast ved Vangede bibliotek (som var en treværelses lejlighed ved siden av Boghandelen og oven over Vangede koloniallager) – bibliotekaren i Vangede var en gråhåret ældre dame der brugte briller og så stram ud og altid liksom på forhånd var sur, som om det generede hende at man kom ind på hendes bibliotek...”

Dette må ha vært i slutten av 50 – åra / begynnelsen av 60 åra.

Men nå er det for lengst kommet et nytt bibliotek i Vangede, som også huser Dan Turell-samlinga. Og forhåpentlig med hyggeligere bibliotekarer. I det ene vinduet i biblioteket er det et stort bilde av Vangedes store sønn som hilser ned til oss med et vinglass i den ene hånden. Dessverre vises ikke bildet så godt på grunn av refleksen i vindusglassene, noe fotografen neppe kan lastes for. Kanskje ikke vinduene har vært pussa på en stund heller. Kommuneøkonomien er vel ikke bedre i Danmark enn andre steder.



Men uuups, jammen var det ikke FERIELUKNING på Vangede bibliotek med Dan Turell-samlinga akkurat da vi var der!


Litt slukøret spaserer vi videre til Mosegårdsvej 43 A hvor Dan bodde fra han var 9 år til han ”flytter hjemmefra på budcykel til Ordrupvej 112” noen år seinere. Men først går vi stien ned til Nymosen

"med den store plæne mellom mose og vej, et av de aller bedste steder for fodbold og slagsmål, og osse som regel det sted hvor spritterne sad og drak”

”Det var i Nymosen der var svaner og masser av ænder, alminnelige ænder og lappedykkere og blisgokker, og alle folk fodrede dem ustandselig med gemt brød fra bakeren. Og de små børn fik lov til at smide ut til dem og sé dem fare rundt og næbbes om brødstykkerne – et godt show, som man selv først ble taget med til som barn, og så senere tog andre børn med til som voksen”

Da vi var der var det nok av fugleliv mens ”spritterne” glimret med sitt fravær. Her står mitt reisefølge og setter seg inn i ordensreglene for ferdsel langs Nymosen. Legg også merke til svanen som gløtter opp over kanten og lurer på hva slags folk som er ute og går. "Å nei, ikke enda flere Turell-turister" tenker han kanskje.

Her er rekkehuset hvor familien Turell flyttet inn i i 1955, påfallende likt huset på fotografiet i boka Vangede billeder. Et typisk dansk rekkehus fra femtiåra kan man vel si.

Her er huset fra baksida, om den store hekken er anlagt for å forhindre innsyn fra Dan Turell-turister er usikkert. Det var i hvert fall ikke noe stor rush denne dagen.

Så gikk ferden mot Bakkegårdskolen hvor Dan var elev fra ”ca. 1955 til ca. 1963” . Før Dan flyttet til Vangede hadde han et godt forhold til skolen.

”De første klasser havde været et eventyr for mig. Det var over det hele en ny Verden der åbnede sig, sproget dansk, evnen til at læse, ja selv de Bibelske historier fik mig til at sanse horisonter og hemmeligheder som jeg hele tiden syntes jeg var på nippet til at forstå, det var altid lige før jeg syntes at fatte Verden, som når man svimmel stirrer ned fra et højt bjerg - og sø, alt for tit, forsvandt verden igen som såbebobler der blippede og man sad bare på sin flade ved en træpult med et tørt og kedeligt gult pennalhus. Men magien havde været der, og i de første skoleår svævede den der stadig afventende over alting: Der var altid noget nyt - undtagen naturligvis i regning. I regning har der aldrig været noget nyt for en 5-års unge der bare én gang har haft to slikkepinde og spist den ene og beregnet hvor stort lageret så var.”

Men slik var det ikke i Vangede:

”For mig var skoletiden et langt Helvede. Jeg siger ikke, det nødvendigvis behøver være sådan for alle, for flere af mine klassekammerater var det tilsyneladende helt anderledes”

Og akkurat på dette bildet KAN man jo ikke si at skolen ser direkte innbydende ut, den kan nesten minne om et fengsel.


Litt tynget av disse triste fakta om unge Turells skoledager i Vangede rusler vi ned Skolebakken igjen til den trafikkerte

Lyngbyvej hvor vi tok bussen til nye Skjællandske eventyr.

PS: Det går jo også an å ta S-banen ut til Vangede. Eller buss. (Nå er det vel egentlig ikke så mye annet å foreta seg i Vangede annet enn å tråkke i Dan Turells fotspor. På en annen side : som om ikke det var nok!)

PS 2 : Søndagen da vi skulle hjem igjen fant jeg et intervju i Politiken med den danske kunstneren (og vennen) Kenn André Stilling. Han holder på med en stor Dan Turell-skulptur som om et år er planlagt avduket på Vangede.

PS 3 : nei, selvfølgelig VISSTE jeg at Dan Turell-samlinga var stengt! Man hadde da gjort research. Man er da bibliotekar!

PS 4 : at Vangedes befolkning er stolte av sitt kjente bysbarn kan man også se av denne websida!

Tid for kuer

Og så har Bogstad gård sluppet ut kyrne på beite langs med joggeruta mi igjen. Disse møtte jeg sist søndag og her prøver de å ta seg så godt ut som mulig for fotografen. Riktig til å få sommerstemning av!

Billedbeskrivelse : typisk Norsk Rødt Fe. (Tror jeg). Både kalver og kyr i skjønn forening, seks på det øverste og fem på det underste bildet. Nå er ikke jeg utdanna agronom men tror ikke at det er noen okser med på bildene. Gresset ser velsmakende ut sett fra min synsvinkel så dyra burde ikke ha noe å klage på, ei heller sikle over til gresset på den andre sida. I bakgrunnen bjørketrær. Vi ser også et sandtak og på det øverste bildet er det jammen terrassehus oppi lia.

PS: Egentlig er jeg livredd for kuer men disse er vel forvart bak et strømgjerde! Som jeg har greid å unngå å få med på bildene.

Da Marius M oppdaget blindeskriften

Nå er det vel strengt ikke første gang Marius har nærkontakt med blindeskrift, men her sjekker han ut mitt nye visittkort, og ser litt granskende ut!



Hva som forårsaker denne munterheten er ikke så lett å si men kanskje det var da han oppdaget at det var liten forbokstav både i fornavnet og etternavnet på det fine nye visittkortet mitt! Pokker og. Trykkeriet får skjerpe seg!

Og så har man fått nye visittkort!

Skikkelig stilige, hva?
Billedbeskrivelse : visittkortene har blindeskrift. Dessuten er det trykk på begge sider, på hhv. norsk og engelsk

Unga i Observatoriegata

har tegnet på asfalten.


Billedbeskrivelse: Øverst gocartbiler (?) (tatt helt ut av lufta). Underst ei jente og noen sykler. Kan nesten minne litt om helleristninger. Noen vil kanskje kalle dette graffiti men det er bare tull. Skjønt med nærmere ettertanke : hvorfor ikke?

Det ser ut som at unga i Observatoriegata har formsans. Og fargesans.

Det hender at jeg er gretten på jobben!

Da iler min kjære kollega Wenche Voksenbibliotekar til med sin morsomme lille dekorasjon!

Billedbeskrivelse : innimellom alt rotet på pulten min (telefon, musematte, postitlapper og tusjpenner i hytt og pine) finner vi en glasskule man kan riste på og så blir det snøvær inni. Inni glasskula er det en dødningsskalle med horn (!) og som om ikke det er nok små dødningsskaller på sokkelen. Riktig til å få julestemning av!

Sjiraff og sjiraff fru Blom!

Takket være bloggeren Virrvarr ble jeg gjort oppmerksom på denne morsomme websida.

"My friend, Jørgen, doesn't believe I can collect one million hand drawn giraffes by 2011. I'm gonna prove him wrong. So far I've got 2823 giraffes, so I need 997 177 more! And I have 560 days left to get them.Let's show Jørgen how amazing the internet is!"

Computerbilder er forbudt og ”redaktøren” sjekker hvert eneste bilde før han legger det ut! Foreløpig er ikke målet helt nådd men han har da altså et par år på seg! Jeg synes faktisk at mange har vist stor oppfinnsomhet selv om den kunstneriske utformingen kan variere. For første gang på svært mange år ble jeg selv inspirert til å lage en tegning, og fant fram et blankt ark og noen fargestifter vi hadde liggende.

Ja, det ER kanskje litt barnslig, men fryktelig morsomt.

Så en billedbeskrivelse av mitt eget beskjedene bidrag: Jeg bestemte meg for å være litt ”impresjonistisk” og unngikk derfor å se på fotografier av sjiraffer. I ettertid KAN jeg nok innrømme at det kanskje ikke hadde vært så dumt men jeg har i hvert fall fått fram den laaaaange halsen. Sjiraffen er i hovedsak gul og bakgrunnen er den Afrikanske savannen. Det er fint vær og det er vel slik man forventer at det er på disse kanter.

Jeg vil til slutt oppfordre alle til å følge mitt eksempel. Denne ideen er så god at den fortjener suksess. Så da vrir vi litt på Maos 100 blomster og sier La 1 million giraffer vrinske på nettet! Jeg har i hvert fall gitt mitt bidrag!

Mer graffiti

Øverst en enkel figur fotografert i trappa til T-banenstasjonen på Holmen. I knall rosa neonfarger. Det ser ut til å være en sau. Ganske stilig men den blir nok fjerna snart.

Den neste figuren er tatt ikke langt unna Radiumhospitalet i undergangen under Ringveien. Piecen eller hva pokker det heter er ei lita jente med et enormt bitt som skriker "Så long suckes", hva nå som menes med det.

Til slutt en ganske tradisjonell graffiti men ganske stilig. Den pynter opp inngangen til kloakken (?) ved Makrellbekken like ovenfor Ringveien. Hva det står tør jeg ærlig talt ikke prøve å tyde.

Og så lager vi dessert

Denne desserten er vanvittig enkel å lage. Du tar pærer (kan godt være litt harde), skrell og del opp etter smak. jeg foretrekker å dele dem i 4 på langs. Vekk med kjerne og stilk. Ha dem i en liten kasserolle, oppi med rødvin så det dekker pærene mer eller mindre, gjerne en rest, det gjør ingenting om den er litt sur. Og sukker. Hvor mye? Det bestemmer du sjæl, men bare hell oppi. Kokes i ca 15 minutter eller til de er møre. De skal jo ikke kokes i hjel heller da! La deretter pærene ligge i væsken så de får godgjort seg.

Pærene på bildet ble kokt i dag morges og lå til jeg begynte å lage middagen. Sil av væsken og la den koke inn en del. Kan godt koke en times tid på svak varme.

De kan gjerne serveres med is til. Eller krem. Nam nam. Hva retten kalles? Tja... avholdsmannens trøst? Eller avholdne pærer. Siden all alkoholen kokes bort kan desserten i hvert fall ikke kalles Pære full.

Og her finner du flere retter fra mitt enkle kjøkken.

Larvetid

På gårsdagens joggetur fant jeg disse lystige krabatene! Da var det bare å ta fram kameraet! Nå tenkte jeg at jeg skulle prøve meg som naturfilmfotograf igjen, og synes ikke at jeg har NOE å skamme meg over.


Linken her



Og her kommer linken

Billedbeskrivelse :
Den øverste filmen heter Larvene kroer seg og forestiller altså larver som kroer seg i et larvespinn. Ikke for å skryte men jeg synes jeg har all grunn til å være fornøyd med kameraføringen, selv om larvene er litt ute av fokus i den første filmen. Fremdeles litt preget av sommerfesten kanskje. Den andre filmen heter selvfølgelig Larvene kroer seg II og her henger det en larvekoloni i sin lille pose og dingler i vinden.

Den første filmen er tatt på Bogstad , den andre ved Ankerveien på Vestre Holmen. Nå synes jeg virkelig at jeg begynner å få tak på å legge ut filmer på youtube!

Og så kan man selvfølgelig spørre seg om jeg ikke har annet å bruke tida mi på! Og det var jammen meg et godt spørsmål!

Men - disse filmene blir i hvert fall ikke fjerna av Universal!