En reise i Norge, del 1

I begynnelsen av september tok vi for ørtende en gang den store Norgesreisen by bus. Første etappe går som vanlig til Vågå, hvor vi må hvile ut noen dager før vi setter oss på bussen igjen med kurs for Ørsta. Som om ikke det skulle være nok tok vi i år også turen videre innover landet. Dette kommer vi tilbake til. Men i dag: Oslo- Vågå, en tur som tar drøye 6 timer. Ikke for å skryte, men jeg synes virkelig jeg begynner å beherske fotograferingfravinduetifullfart - teknikken.

Her forlater vi Bussterminalen. Jammen har jeg ikke fått med både postgirobygget, Oslo Plaza og Oslogalleriet i all sin prakt. En fotograf må trekke raskere enn sin egen skygge!

Her Oslo S. Og så kan man jo hvis man gidder ergre seg over den dårlige korrespondansen mellom NSB og Norway Bus avdeling Fjord 1, eller over at det ikke går tog helt til Vågå og hvorfor er det ikke bygget flyplasser i øvre Gudbrandsdalen og nedre også for den delen, men disse samferdelsmessige fortredeligheter lar vi ligge nå.

Oslo viser seg ikke fra sin vakreste side i gråværet,

her tar vi farvel med blokkene på Karihaugen, Oslos utkant kan man kanskje si,

og forlater snart urbane strøk med kurs for mer landlige omgivelser.

Her litt våtmarker, åkre og enger,

og jammen dukker det ikke opp en Mac Donald midt på bøgda,

så litt åkre og enger igjen på de flate østlandsområder,

vi passerer Gardermoen

og her er brua over Minnesund.

Så litt bondeland - igjen-

og så kom vi til Mjøsbrua, hvor jeg - om jeg skal si det sjæl rekker å ta et ganske stemingsfullt bilde-



og her nok et bilde av Mjøsa i all sin velde, med regndråper på vindusruta. Et ganske trøttende vær, så

da vi nådde Lillehammer duppa jeg litt av. Det samme kan det faktisk være for resten av denne turen er dokumentert før. Riktig nok motsatt vei.

På Sinclair kro våkna jeg igjen, for der stoppet bussen for en rast. Her et maleri av Skottetoget som egentlig er et ganske stygt kapittel i norsk historie og ikke så ærefullt som sangen tilsier. Vi forsynte oss godt av buffeen og lot oss på ingen måte knuge av de dystre historiske begivenheter som fant sted for snart 400 år siden og som skal behørig feires til neste år. Skottene blir også invitert og får med all sansynlighet bedre behandling denne gangen. Kanskje vi skal avrunde denne historiske digresjonen med en ganske spenstig tolkning av Sinclairvisa. Noen av de eldre av oss husker kanskje en annen versjon fra vise og folkesangtida så hvorfor ikke spille denne også.

Og nå er det ikke lenge før vi er vel framme i Vågå uten at noen "bønder fra Vågå og Lesja og Lom med skarpe økser på nakken" setter noen hinder i veien.

Til slutt et oversiktsbilde av Vågås "brede bygd" tatt et par dager seinere. Her ser dere at veien deler seg, den venstre ble ferdig for noen år siden for å legge trafikken utenom Vågå sentrum, for å spare ca 2 minutter. For dem som kjører bil anbefaler jeg heller å ta den høyre veien gjennom sentrum

og ta livet med ro på en av uteserveringene.

Neste episode i serien En reise i Norge anno 2011 : Vågå - Ørsta.

Siste på graffitifronten

Også med "Pi 3.14" har det skjedd noe på den lokale graffitiveggen

Pi-tegnene er blitt prydet med

border og

indiske(?) ansikter - og en kamel

Hva fluesopp og to kjøttbein i kors har med Pi å gjøre er ikke lett å si. Kanskje graffitikunstneren har et anstrengt forhold til geometrien.

Akkurat som Vincents fugler har også Pi forflyttet seg et stykke.

Vincents fugler har spasert over Ankerveien

til et noe mer trafikkert sted hvor Vincent har hatt litt mindre "arbeidsro" enn her.

Etter at jeg hadde tatt

disse bildene snudde jeg meg 180 grader


og tok dette. Så vidt innafor Oslo bys grenser. Så får vi se hvor lang tid det tar før disse jordene også ender opp som golfbaner.

Månedens bilde

På gårdagens joggetur - på en dag som i følge yr.no skal være den siste med sol på aldri så lenge - tok jeg dette fotografiet like ved plassen "Skuggen".
Vi ser to hester, hvorav den ene ser rett på meg. Den tenker nok sitt. Den andre helt i bakgrunnen. Til høyre en "monstermast". I bakgrunnen ser vi terrassehusene i Voksenlia, uten at jeg her og nå kan si hva dette sameiet heter. Jeg er ganske fornøyd med dette bildet og uten den masta og skyggen den lager hadde det nok blitt litt pregløst.

Etterpå tok jeg et bilde til hvor jeg snudde kameraet andre veien. Kanskje det er bedre.

Støtt hyenene på Stureplan

Da vi var i Stockholm oppdaget jeg disse dyra på Engelbrekts plass ikke langt unna Humlegården og Kungsbiblioteket.
Ved nærmere undersøkelser viste det seg at det var hyener.

Her en "opplysende" plakat. Jeg tok meg ikke tid til å lese den så grundig da men ser jo nå at teksten ikke er så vitenskapelig som man først fikk inntrykk av.

På Facebook av alle steder oppdaget jeg at hyenene - som var et kunstprosjekt - nå er fjernet og at det ganske raskt ble opprettet en gruppe på facebook som kalles "Vi som vill ha tilbaka "Hyenorna på Stureplan". Ikke underlig appelerte disse krabatene til storbyens innbyggere! Og - selvfølgelig er det også kommet en del morsomheter om de andre "hyenene" på dette "hippe" stedet.


Til slutt en reportasje fra ABC. Siden Trafikkontoret syntes at disse hyenene var en "grov skadegörelse" måtte de fjernes. Til stor sorg for Stockholms innbyggere. Kunne de ikke unnes denne uskyldige gleden!

Her er forresten den "tråkiga statyen" av forfatteren Hjalmar Söderberg som damen i intervjuet sikter til.


I den samme parken finner vi en statue av den store naturviteren Carl von Linné. Han hadde sikkert hatt ett og annet å si om denne dyremassakren han også!

Selvgjort er velgjort

Så har Voksen skole fræsja opp sykkel-gangveien igjen! De forskjellige figurene er så fine at jeg fikk problemer med å velge så jeg tar likegodt med alle.

Her starten, til venstre gangfeltet markert med en strekkteging av ei flettejente og til høyre to sykler som med all ønsket tydelighet viser på hvilken side av veien de enkelte trafikanter skal holde seg

Her bukter midtstripa litt sjarmerende vinglete avgårde.

Et lite skolebarn med sekken på ryggen.

En mann for sin hatt

En solid sykkel

Et barn som blir fulgt av en voksen, eller en fadder(?)

En gutt med caps

En enhjuling. I gangfeltet en sjablong av en (vinkende) gutt

Men Vincent ga seg ikke

Siden sist er det kommet opp enda flere av Vincents bekronede fugler på den samme graffitiveggen.

Graffiti i nærmiljøet 2

Uka etter har det skjedd en god del på den samme graffitiveggen.

Her ser det ut som at noen har eksperimentert litt med sjablonggraffiti.

Denne var kanskje litt mer vellykka. Kan det være den onde sjæl?

Nei, huff, la oss heller muntre oss opp med disse artige og stiliserte fuglene til Vincent. Etter den kroneliknende saken på hodet å dømme kan det se ut som at det kan være en hane. Eller en kongeørn. En svart

...og en blå. Den fikk meg til å tenke på en artig gjennomgangsfigur vi fant i Paris for et år siden. Men foreløpig er pippipen bare observert ett sted.

Fortsettelse følger....

PS: for nye lesere som er kommet til: ja, jeg veit at jeg har stavet graffiti feil på emneordet men det er for seint å gjøre noe med det nå.

Graffiti i nærmiljøet 1

På min mest brukte joggerute passerer jeg en undergang ved ... eller det samme kan det kanskje være... men i hvert fall er det en eller annen som har forelsket seg i pi-tegnet.



Det dukker stadig opp flere plakater med pi 3,14. Kanskje et prosjekt?

Her er pi-tegnet skiftet ut med en dødningsskalle med kaninører. Har kunstneren bak verket matematikkskrekk?

De gode gjerninger redder verden

På tide at det skjer noe på denne bloggen igjen. Etter at vi hadde besøkt Aulestad gikk vi en tur oppover Mesnaelva, noe som kan anbefales.
Siden vi nettopp hadde vært i nasjonaldikterens hjem blei jeg litt inspirert til å fotografere et Bjørnson-sitat som var hugget i en stein i elva.

"De gode gjerninger redder verden"

Og det er så sant som det er sagt.

Før vi snudde og gikk nedover igjen tok jeg dette stemningsfulle bildet av elva.