For å komme seg dit kan du ta toget fra Gare de l’Est ( Meaux line) til Esbly og taxi eller buss til Coupvray, som er 3 km unna. (Du kan også gå).
Eller du kan ta RER A til Marne-la-Vallée-Chessy, eller nærmere bestemt Euro-Disney og taxi eller buss videre. Siden RER-en var nærmest hotellet valgte vi det siste alternativet og under ser dere hvordan mitt reisefølge demonstrerer hva han mener om denne amerikanske attraksjonen. (Billedbeskrivelse for blinde : han later som han kaster opp. Ganske barnslig, ja!)

NB : Da vi kom fram til Marne-la-Vallée-Chessy fant vi ut at det ikke gikk busser på søndager så vi måtte ta taxi 7 km.
NB 2 : Du må huske å få telefonnummeret til taxien slik at du ikke blir akterutseilt i Coupvray. Og husk det franske retningsnummeret! Et koselig og idyllisk sted som ikke har forandret seg mye siden Brailles dager men ikke det stedet man slår seg til på ubestemt tid. Ellers kan det opplyses at lokalbefolkningen er vennligsinnede og hjelpsomme mot forvirrede utlendinger som ikke fikk med seg det der med retningsnummeret. Og i tillegg lager de god kaffe.
NB 3 : Nei, du kan ikke ta noen hyggelig lunsj på Coupvray. Det finnes INGEN spisesteder der. Du må spise enten på Eurodisney eller på stasjonen. Med andre ord : Pest eller kolera.
NB 4 : Museet har begrenset åpningstid og ikke hver dag. (Litt ned på websida)
Konklusjonen er at vi muligens burde ha valgt det andre alternativet. (Altså toget). Og med bil? Nei, det får du finne ut av sjæl!




(Vi var sammen med en hyggelig fransk familie med tre (typisk fransk?) veloppdragne barn. De tilbød seg å oversette til engelsk for oss men - ikke for å skryte - jeg forsto en hel del. Men så var det jo også mye kjent stoff. Et tips : SKAL du besøke dette museet, noe du selvfølgelig burde, ta med deg noen som forstår fransk! Kan vel også legge til at guiden var flink med unga. En trivelig time. Skulle gjerne ha tatt noen bilder av de henførte ungene sammen med guiden , men kunna jo uansett ikke ha lagt dem ut på webben. Noen minner får man bare bevare på den (dessverre noe skrantete) hardisken sin. )








Her Louis Brailles grav hvor bare hendene hans "hviler" i dag, etter at han i 1952 ble flyttet til Pantheon, eller ble Pantheonisert som det heter, en æresbevisning de fleste franskmenn bare kan drømme om. Blomsterkransen på graven er av keramikk, og man må vel kunne si at dette er i typisk fransk stil.

Her et nærbilde av teksten på gravsteinen som altså forteller at Louis Braille ble forunt den store ære å bli flytta til det nasjonale mausoleet Pantheon.


Mais, pas de problème! Lag en tilstelning på rådhuset, kjør små grupper i skytteltrafikk til museet og server resten vin og kanskje litt mat mens de venter. Vær raus med drikkevarene, ingen skal kjøre etterpå. Regner med at dere har noen prima lokale viner. Og for Guds skyld åpne montrene på museet! Museet var ikke særlig taktilt! Jeg kan godt tilby meg å arrangere det for en gratis tur til Paris igjen! Og stiller gjerne opp som ledsager.


(Nei den grønne figuren som hviler foran har IKKE rømt fra Pantheon. Den har antakelig INGENTING med Pantheon å gjøre! Men et stilig bilde, om jeg skal skryte litt!)
Blant disse "Grands hommes" er det to kvinner, en som er gravlagt sammen med sin "grand" mann og Marie Curie. Som er gravlagt i kraft av seg selv for å si det slik. Hun ble faktisk ikke "pantheonisert" før i 1995 (!). Kan årsaken til dette være de "skandalegreiene" hun ble forbundet med? Og dermed benytter jeg anledningen til atter en gang å anbefale Per Olof Enquists fantastiske bok om Blanche Wittman og Marie Curie!

Til slutt: ER Pantheon et must når du er i Paris? Ja hvis du liker pomp og prakt og nasjonale monumenter og svære bilder og monumenter og gloria og halleluja.
Ellers er det også mye annet å foreta seg i Paris, for å si det slik.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar