elis billedbabbel

På fottur over Grønland

2012-01-23T20:22:00.034+01:00

På søndag hadde jeg gnagsår, så istedet for å gå på ski som jeg som god nordmann egentlig burde, foretrakk jeg heller en fottur på Grønland sammen med min gode venninne B for å teste ut mitt nye kamera.
Først litt grønlandsk graffiti. Det er ikke tvil om at graffitien i indre by Oslo Øst er av bedre kvalitet enn den på mine kanter.

Her et nærbilde av en "piece" av Lars Fiske. (Dette kan selvfølgelig gi grunn til å tro at dette er lovlig graffiti, siden denne billedkunstneren har en særdeles krakteristisk stil.

Om det også er Lars Fiske som står bak denne energisk pekende apen er jeg derimot ikke helt sikker på. Hva som menes med "The zoo is over there" eller hvor dyra er er også litt usikkert for fotografen.

Her en forfrossen dame som nok lengter tilbake til et varmere land ett eller annet sted under ekvator. Det er Yo: chois som står bak denne ypperlige piecen. Og nå må folket ha meg unnskyldt: jeg veit det. jeg veit det! Jeg burde ha fotografert HELE piecen!

Så passerte vi Grønlandsleiret,

og her er Oslo politihus i nysnøen og i bagrunnen ser vi "Botsen".

Her barn som leker i snøen i Botsparken. Vi ser rett over til Grønlandsleiret.

Og her et bilde i motsatt retning hvor vi blant annet ser Radisson Blu Plaza Hotel og Grønland Kirke fra 1868. Og tar jeg ikke helt feil var Deichmanske bibliotek filial Grønland i bygningen helt til høyre, før den ble flyttet til Tøyen.

Her undertegnede som leker Egon, som nok en gang kommer ut av fengselet. (Jeg kan skryte av at jeg har sett alle Olsen-banden-filmene sammen med min sønn da han var rundt 11. )

Her inngangen til det gamle Botsfengselet fra 1851.

Og her en bakgård med tårnet i bakgrunnen. (Her er også et fengselsutsalg som er åpent et par dager i uka.)

Til slutt oversiktsbilde over den vakre gamle bygningen i vintersola. Forførende idyllisk kan man vel si, tatt i betraktning hvilke skjebner som skjuler seg bak murene. Så ruslet vi videre opp mot

den vakre moskeen i Åkerbergveien fra 1995. I snøen utenfor er det kamp om maten mellom sjøfuglene og stedets duer.

Siden var målet Botanisk hage på Tøyen. Men først benyttet jeg anledningen til å nok en gang ta et bilde av den vakre Sørli Plass i Jens Bjelkes gate, og

utsikten over byen. Til høyre omtrent midt på bildet ser vi Botanisk hage. Vi rusler videre nedover Jens Bjelkes gate og til vår store tilfredshet fant vi en inngang til hagen uten å måtte gå helt opp til hovedinngangen.

Her den staselige alléen

og her enda flere trær i vinterskrud.

Dette bildet er jeg skikkelig fornøyd med om jeg skal si det sjæl. Legg merke til trafobygget som stikker opp i bakgrunnen. Etter hvert hadde vi gjort oss fortjent til et besøk på kaféen hvor de serverte utmerkede vafler, før jeg tok dagens siste bilder,

hvor jeg harprøvd å fotografere trær og annen vegetasjon med antydning av urban bebyggelse,

- og her stikker Plaza hotell opp i bakgrunnen.

Til slutt de gamle litt slitte men elegante veksthusene i vinterkulda.

Edit dagen etter: Når jeg ser nærmere på bildet så tilsier ikke signaturen på piecen at det skulle være Lars Fiske som har laget den. Kan hodene dreie seg om plagiat? De som vil gjøre nærmere undersøkelser i sakens anledning kan jo begynne med websida hans!

Where do the children play

2012-01-15T20:36:00.006+01:00

Billedbeskrivelse for blinde: Bildene er tatt fra Aker brygge. High tec arkitektur uten intimitet eller varme. Eller ukoselig på godt norsk. Men sikker pokker så moderne. Innimellom det arkitektoniske helvetet er det ingen plass for unger å bevege seg. Riktig nok er det laget en slags fiffig grønn "innstallasjon" som kanskje kan være til 5 minutters atspedelse for toppen 2 unger om gangen.

Til slutt overlater vi ordet til Cat Stevens.

Vinterstemning

2012-01-15T16:12:00.005+01:00

Tatt på lørdagens joggetur. Ingenting å si på zoomferdighetene på mitt nye kamera.

Slutt!

2012-01-08T11:30:00.008+01:00

Tirsdag 20 desember gikk Britt av med pensjon etter et langt arbeidsliv. Hun var ... unnskyld er ... en av landets største kapasiteter på punktskrift. Og trass i alderen hadde hun vilje og evne til å sette seg inn i all den nye teknologien.

Kanskje Britt også er en av de siste som fremdeles bruker en gammeldags bordkalender, mens alle vi andre sverger til outlook. Uten muligheter til å skrive SLUTT med understrek og personlig håndskrift!

Men heldigvis slutter ikke livet fordi arbeidskarrieren er over. Britt har store planer for pensjonisttilværelsen så SLUTT er også begynnelsen på noe nytt!

Vi ønsker Britt et godt pensjonistliv! Det har du fortjent!

Årets siste joggetur

2012-01-01T11:07:00.011+01:00

På årets siste joggetur på årets siste dag benyttet jeg anledningen til å teste ut mitt fine nye kamera som jeg har fått til jul.

Da jeg kom til Bogstadvann

testet jeg ut kameraets zoom-muligheter

og ser ingen grunn til å klage på resultatet.

Jeg er også fornøyd med fargeskinnet på isen. I bakgrunnen Fossum bruk, og litt av Bogstad golfbane.

Gangveien ved Bogstadvann. Bakerst skimter vi litt av badeplassen. I tilfelle noen skulle lure så har jeg fått pigget joggeskoene. Ingen knall og fall på denne joggeturen heller!

Snart hjemme. Legg merke til halvmånen på himmelen! (Ja hvor ellers skulle den være ha ha!)

Og samtidig kan jeg jo benytte anledningen til å ønske denne bloggens lesere et riktig godt nytt år med toner fra en av de største bluessangere noen sinne, men som kanskje er litt mindre opptatt av zooming og kameravinkler!

Peace of mind

2011-12-21T20:57:00.010+01:00

Disse bildene ble tatt like før lyset forsvant på den siste joggeturen.

Bildet forestiller de gamle husmannsplassene Søndre og Nordre skuggen. Lengre bak terrassehusene i Voksenåsen som skinner i solnedgangen, eller Holmenkollåsens vestside som det kalles på eiendomsmarkedsspråket.

Til høyre Arkelåven under Bogstad gård, og bakerst Murmesterstua.

Så gikk ferden gjennom granskauen

og her to benker ved et isbelagt Bogstadvann. Badesesongen er definitivt forbi for i år!

I slike omgivelser og med musikk på øret er ikke peace of mind too hard to find!

Jens Bjelkes gate

2011-12-11T11:25:00.007+01:00

Siden jeg hadde et ærend på Grønland gikk jeg forbi politihuset til Tøyen T-banestasjon. Dette var dagen etter sesongens første snøfall.
Sørli plass i vinterskrud. Bak skimter vi så vidt Jens Bjelkes gate.

Slik ser forresten den samme plassen ut om sommeren. Et rolig sted hvor man kan sette seg på en benk og hvile øynene på fontenen. (Tatt i mai i år.) Dessverre hadde jeg ikke mer batteri igjen i kameraet så jeg fikk ikke tatt noe bilde av utsikten fra Jens Bjelkes gate da.

Derfor benyttet jeg anledningen nå. I bakgrunnen Ekebergåsen.

Litt lengre ut på den ene avsatsen. Dessverre er flere av de fine gamle gårdene skiftet ut. Trærne i bakgrunnen er botanisk hage.

Dette er ett av de fineste områdene i byen, under forutsetning at ikke mer blir ødelagt.

Furu og blokk

2011-12-02T20:06:00.005+01:00

Blokka til høyre er den nyoppussede Trygdeboligen på Hovseter. Tipper furua er eldre enn blokka. Bildet ble tatt for en uke siden.

Ikke for å skryte men synes jeg har vært heldig med å få fram kontrasten mellom natur og arkitektur.

På tide med et bilde igjen, kanskje

2011-11-13T12:51:00.005+01:00

Her et litt grått høstbilde med falne blader. Ikke så mye mer å si.

Smestad brannstasjon

2011-10-13T20:15:00.007+02:00

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har passert denne bygningen på en av mine faste joggeturer. Den har liksom alltid stått der. Men ikke før sist lørdag slo det meg hvor flott gulfarge denne bygningen egentlig har og hvor stilig tårnet er.

Jeg har forresten vært der på kurs en gang. Da slo det meg at det er et under at ikke verden har brent opp for lengst.

Brannstasjonen akkurat er like gammel som meg og like slitt. Det er nettopp blitt åpnet en ny brannstasjon på Smestad så dermed er denne ærverdige bygningen utdatert. Og det kan man kanskje si at enkelte andre begynner å bli også.

Et berettiget spørsmål

2011-10-10T20:45:00.004+02:00

På "graffitiveggen" på Sørbyhaugen har det vært ganske trist i det siste. Da jeg syklet til jobben i dag hadde noen malt denne teksten på den grå veggen:

JEG TRODDE FOLK LIKTE FARGER.

Så får vi se hvor lenge denne teksten får stå.

En gang for svært lenge siden var det malt en katt på denne veggen - lenge før tagging og graffiti kom på folkemunne. Den var det så vidt jeg husker illustratøren Tor Lindrupsen som sto for. Så han var pioner på denne veggen.

Kan inneholde spor av nøtter

2011-10-10T19:16:00.007+02:00

og vel så det kan man kanskje si. Så nøtteallergikere kan egentlig slutte å lese her.

Dette er en litt arbeidskrevende dessert men til gjengjeld kan den ikke mislykkes. Da skal du i tilfelle jobbe hardt for saken.

Ingredienser:

4 – 5 epler.
Revet skall av ½ sitron. Hvis du gidder. Det gadd ikke jeg.
1 kryddermål ingefær. (Er ikke helt sikker på hva et kryddermål er, jeg tok en teskje. Kanskje smart å ikke ha på for mye for da kan vel ingefærsmaken tippe over. Du kan sikkert bruke kanel også eller annet høvelig krydder. Ellers kan Hege opplyse at ett kryddermål er 1/5 dels teskje. Det synes jeg blir for lite.)
2 egg. (Uuuups: ikke for eggallergikere heller altså!)
1 ¼ dl sukker
Så de famøse nøttene, 100 gram, males. (Hvis du har gjester på middag - sjekk på forhånd eventuelle allergier. Skikkelig dumt å lage en såpass krevende dessert hvis ikke gjestene tåler den. Ja, du kan også bruke mandler. (Har ikke testet denne varianten sjæl!)
25 gram smeltet margarin

Du gjør slik:

Eplene ... eller vent litt for resten ...
mal først nøttene på en dertil egnet kvern. Akkurat DETTE kan du gjøre i god tid på forhånd så unngår du stress.
Så deles eplene i båter (rens dem først for kjerner og annet faenskap men skrelle er unødvendig). Oppi en ildfast smurt form med dem.
Dryss ingefær over. Og eventuelt revet sitronskall hvis du altså har giddet å rive.
Pisk egg og sukker til eggedosis.
Så rører du forsiktig inn de malte nøttene ( som du selvfølgelig var så forutseende å male på forhånd, ellers kan du bare ha det så godt!)
Margarinen smelter du mens du gjør alt det andre. Oppi røra med den også.
Hell så blandingen over eplene.
Nederst i ovnen på 180 grader i 30 – 40 minutter. UTEN lokk!

I følge oppskriften skal den serveres litt lunken men helt nystekt er heller ikke å forakte. Sett den for eksempel i ovnen når gjestene setter seg til bords. ( Litt avhengig av hvor lang tid du tror at dere bruker på hovedretten, hvor interessante samtalepartnere gjestene dine er og det regner jeg jo med at de er for hvorfor gidder du ellers å invitere dem? )

NB: Hvis du lager en hovedrett som innebærer en masse jobb den siste halvtimen før servering vil jeg kanskje ikke anbefale deg å lage denne retten. Hvis røra lages ferdig FOR lang tid i forveien kan muligens hele greia synke sammen. FOR en tragedie! Hvis du derimot vil ha den litt mer lunken / avkjølt ... eller æsj- dette gidder jeg virkelig ikke å spekulere i.

Du KAN jo ha is til men jeg serverte en slik kjekk ”sprutekrem” siden jeg er litt lei is for tida.

Her ser man desserten nettopp tatt ut av ovnen. Legg merke til den lekre gyldne overflaten!

Her på bordet med Tines krem topp på spray. Jeg anbefaler å bruke en ( ildfast ) glassform så ser man alle lekkerhetene helt til bunnen av fatet.

Her finner du flere retter fra mitt enkle kjøkken

Leopold Kings rike

2011-09-29T20:14:00.012+02:00

Siden sist har en del skjedd på Vågås muligens eneste graffitivegg.

Around the corner you'll find Leopold King

- og her har vi kongen sjøl sammen med en elefant

Så litt mer abstrakte figurer. Det ser ut som at kunsteneren har tatt seg tid til noen fargeprøver i gult, rødt og svart før han skred til verket, beskyttet som han ( eller hun, hva veit man?) er under brua.

Hvis man sammenlikner ser man også spor av den gamle graffitien.

Skriket under brua? Inspirert av en noe mer profilert kunstner?

Vi har beveget oss langt fra den "klassiske bronx-stilen" og visst finnes det mer sofistikert graffiti enn dette, men vel verdt oppmerksomheten.

Plommesalat

2011-09-26T17:54:00.006+02:00

Denne desserten fant jeg i Aftenposten for en god stund siden. Fordelen med oppskriften er at den er ganske rask å lage, bortsette fra at det kan ta litt tid å dele opp plommene og få ut steinen. Den kan lages god tid i forveien siden den gjerne kan serveres kald. Da får også plommene godgjort seg lengre i laken.

Her ser du et bilde av desserten slik det blir når Yngve Ekern lager den.

Man tager:

12 plommer, gjerne røde eller blå (for fargens skyld antar jeg)
12 svisker.

(Personlig tar jeg ikke antallet så alt for alvorlig, alle veit jo at plommer kan variere i størrelse, men kan være et greit utgangspunkt)

1 dl hvitvin.

(Dessverre hadde jeg ingen hvitvinsslant liggende i går, så det ble rødvin. Æresånøyea! )

1 dl vann
1 dl sukker
saften av ½ sitron
1 stjerneanis. (Ganske kurant å få tak på i våre dager, men løp deg nå for all del ikke ihjæl hvis du ikke finner denne ingrediensen, hel kanel går sikkert like greit. Eller et annet relevant krydder. (Hva nå det måtte være)
3 ss grovhakkede pistasjenøtter. (Mandler går sikkert like greit og ikke heng deg oppi antallet.)
Og så kan du jo – slik det står i Ekerns oppskrift – pynte med frisk mynte, sitronmelisse eller annet jåleri.

Fremgangsmåte:

Du fjerner som sagt steinene og deler plommene i båter. (Det er da også sikkelig udelikat når gjestene sitter og spytter ut plommesteiner ved middagsbordet!)
Sviskene i to deler
Hvitvin .... eller rød da, vann, sukker, sitronsaft og stjerneanisen haes i en kjele, kok opp og rør til sukkeret er oppløst. Det tar ikke så lang tid. Ha i plommer og svisker og la koke i et halvt minutt. (I hvert fall ikke for lenge for da går plommene i oppløsning).
Dryss på nøtter.

Yngve Ekern sier at du skal fordele på tallerkener men jeg lar nå gjestene forsyne seg selv. Du kan ha is til eller krem. (Ja, krem ER fetende, så hvis du lider av kalorifobi bør du forlate denne bloggen og finne deg en slankeblogg).

Ekern foreslår frisk krem med mynte, og det kan du jo lage hvis du ikke har noe bedre å bruke tida di på.
Denne gangen hadde jeg altså rødvin i retten, og kan ærlig talt ikke huske om den ble bedre eller verre enn hvitvinsvarianten, men kan garantere at den ble god. Kanskje jeg hadde til overmål mye pistasjienøtter, det er jo ikke meningen at de skal dominere for mye heller da!

Flere retter fra mitt enkle kjøkken finner du her

Vestland Vestland! (En reise i Norge del 2)

2011-09-18T16:58:00.012+02:00

Etter å ha tilbrakt noen dager i den fagre Vågåbygda med besøk på Knut Hamsuns tre fødesteder som et mulig høydepunkt går turen vestover med mål for Ørsta. Igjen tar jeg kameraet fatt. Huj hvor det går!

Først passerer vi Sundbrua over Vågåvannet. (Nei, dette bildet er ikke tatt fra bussen. Man er da tross alt ikke akrobat!)

Her et stemningsfullt bilde av det vakre Vågåvannet,

og her av riksveien som i dag er i en atskillig bedre stand enn i min barndom, den gangen det gikk kyr og sauer langs veien og vi satt på melkerampa og noterte bilnumre og .... nok mimring! Etter en halvtime

nærmer vi oss nabobygda, Lom!

Fremdeles er undertegnede med reisefølge ved godt mot

og ser framover mot nok en bussreise over Strynefjellet og andre herligheter!

Her fra bussholdeplassen i Lom, hvor vi gjør en rask stopp

før vi forlater turistbygda. Vi skimter også den berømte stavkirka som er vel verdt et besøk. På kikegården kan spesielt interesserte finne graven til dikteren Tor Jonsson som led under bygdefolkets trangsynthet og ellers hadde et vanskelig liv før han til slutt tok livet av seg .
Ferden går deretter gjennom den vakre Skjåkbygda, hvor jeg også tilbrakte flere sommerferier i barndommen,

og videre oppover øvre Ottadalen.

Her en forfallen låve. Nok en trist dokumentasjon over den norske landbrukspolitikken. Vil vi ha kulturlandskap og kortreist mat eller ikke?

Nå går ferden gjennom (enda) mer grissgrente strøk

og før vi veit ordet av det ser vi Dønfoss Camping (sikkert verdt et besøk!) som fotografen rekker å knipse før vi raser videre

forbi fjell og ur (herregud så mye stein det er i dette landet!)

og enda flere vassdrag

og nå nærmer vi oss endelig

Strynefjell hvor vi ser setere

og atter setere. Som det står i sangen "å jeg vet en seter med så mange gjeter" men som kjent: geiter og annet krøtter som beiter oppe på fjellet og går i veien for bilistene og tigger tobakk (geitene altså) er det dessverre ikke så mye av lengre.

Vi fortsetter over høyfjellet

forbi spektakulære fjellandskap

og vips! har vi kommet fram til den første tunnelen!

Puuuuh! Ute igjen!

Men så kommer det fordundre meg en tunnel til!

Endelig gjennom men ikke lenge etter

kjører vi gjennom nok en tunnel, heldigvis den siste på ruta. For å si det med Wenche Myhre: Det finns et lys i den mørke tunnelen. (Takk til Rockheim som gir meg mulighet til å gi en liten smakebit av denne optimiske slagerklassikeren)

Da bærer det nedover, og

som det skulle gå fram av disse bildene er det temmelig bratt

og mens bussjåføren med rutinert hånd manøvrerer nedover dalen kan vi jo høre litt på denne klassikeren av Solomon Burke selv om sangen strengt tatt ikke handler om bussturer til Vestlandet.

Endelig nede!

Sorry sorry, det har vært skandaløst få bilder av dyr i denne billedreportasjen, på tide å gjøre noe med det. Om dette er typiske vestlandskyr kan jeg dessverre ikke svare på.

Her er det derimot typisk vestlandsnatur, fjord og fjell og alt tilhørende.

Snart ankommer vi rutebilholdeplassen i Stryn hvor vi skal ta en kort pause. Jeg benytter anledningen til å fotografere Stryn bibliotek - siden biblioteket var stengt for dagen - fra utsida .

Først en plakat av Henrik Wergeland, som i ensom majestet dominerer den ene vindusrekka. 3 år etter at alle andre bibliotek har gjort seg ferdige med 200-årsjubileet for Wergelands fødsel gjør altså Stryn folkebibliotek fremdeles sitt for at denne store forfatteren ikke skal gå i glemmeboka!

På den andre sida av bygningen finner vi Biblioteksentralens kjente og kjære barnebokfigurer. Her ser vi Karlson på taket, Pippi og.... enda en Karlson på taket - figur, "en mann i sin beste alder"!

Her et bilde som avslører at de bibliotekansatte på Stryn ikke har grønnere fingre enn resten av standen. Så er det da også kulturformidling vi driver med og ikke gartnervirksomhet! Men så går bussen videre

forbi det vakre Hornindalsvatnet (hvis jeg ikke tar helt feil),

men trass i vakker og spektakulær vestlandsnatur begynner

jeg nå å bli MEKTIG lei, siden vi har vært on the road i over tre timer!

Men humøret letter jo litt når vi en halvtime seinere kjører vi innom vi den vakre bygda Eid, også kjent for sin opera

hvor vi stopper for å bytte buss. Jeg rekker å fotografere Eidgata

og en statue av bygdas store sønn Alfred Maurstad, før

vi setter oss på bussen mot Sunnmøre.

Jeg tar nok et bilde av bebyggelsen på Eid, her riktig så dekorativt omkranset av traktoregg

så gjennom vill natur

forbi Bjørkedalsvatnet (nok en gang med forbehold at jeg tar feil for jammen er det mange vatn i dette landet, det kan jo gå helt rundt for en stakkar) men hvorom allting er så

stopper bussen på Folkestad, hvor vi venter på ferga som skal ta oss over til Volda. Nå gleder vi oss skikkelig til å ta oss kaffi ( som dei kallar det på desse kantar) og sjølvsagt ... svele. Dette bakverket ble udødeliggjort av kalenderserien Julefergå som gikk på TV2 for dessverre altfor mange år siden.

Men i motsetning til på "Julefergå" var det heller stille i kafeen denne kvelden. Men-

like før vi bryter sammen i krampegråt oppdager vi at fergeselskapet selger sveler ( for dei som måtte lure- med geitost) til selvbetjening for 10 kroner - ca halv pris av den ordinære - noe som må glede enhver sunnmøring!

Vi nærmer oss Volda

og her et portett av en sunnmøring som vender hjem. Eller for å si det med Ivar Aasen

"Daa kom det Mod i Gutarne, som saag sin Fødestad. Ja dei gode gamle Nutarne dei gjera Hugen glad."

Så er det bare en kort bussrute igjen før vi drøye 7 timer etter avreise ser

den omtalte "fødestad" med "dei gode gamle nutane" lyse over fjorden. Ivar Aasen: here we come!

Kanskje vi kan avslutte reportasjen med et bilde av Ørsta i dagslys!

Neste episode i serien En reise i Norge anno 2011 (med forbehold at jeg gidder mer) : Ørsta- Rindal.

En reise i Norge, del 1

2011-09-14T19:30:00.025+02:00

I begynnelsen av september tok vi for ørtende en gang den store Norgesreisen by bus. Første etappe går som vanlig til Vågå, hvor vi må hvile ut noen dager før vi setter oss på bussen igjen med kurs for Ørsta. Som om ikke det skulle være nok tok vi i år også turen videre innover landet. Dette kommer vi tilbake til. Men i dag: Oslo- Vågå, en tur som tar drøye 6 timer. Ikke for å skryte, men jeg synes virkelig jeg begynner å beherske fotograferingfravinduetifullfart - teknikken.

Her forlater vi Bussterminalen. Jammen har jeg ikke fått med både postgirobygget, Oslo Plaza og Oslogalleriet i all sin prakt. En fotograf må trekke raskere enn sin egen skygge!

Her Oslo S. Og så kan man jo hvis man gidder ergre seg over den dårlige korrespondansen mellom NSB og Norway Bus avdeling Fjord 1, eller over at det ikke går tog helt til Vågå og hvorfor er det ikke bygget flyplasser i øvre Gudbrandsdalen og nedre også for den delen, men disse samferdelsmessige fortredeligheter lar vi ligge nå.

Oslo viser seg ikke fra sin vakreste side i gråværet,

her tar vi farvel med blokkene på Karihaugen, Oslos utkant kan man kanskje si,

og forlater snart urbane strøk med kurs for mer landlige omgivelser.

Her litt våtmarker, åkre og enger,

og jammen dukker det ikke opp en Mac Donald midt på bøgda,

så litt åkre og enger igjen på de flate østlandsområder,

vi passerer Gardermoen

og her er brua over Minnesund.

Så litt bondeland - igjen-

og så kom vi til Mjøsbrua, hvor jeg - om jeg skal si det sjæl rekker å ta et ganske stemingsfullt bilde-

og her nok et bilde av Mjøsa i all sin velde, med regndråper på vindusruta. Et ganske trøttende vær, så

da vi nådde Lillehammer duppa jeg litt av. Det samme kan det faktisk være for resten av denne turen er dokumentert før. Riktig nok motsatt vei.

På Sinclair kro våkna jeg igjen, for der stoppet bussen for en rast. Her et maleri av Skottetoget som egentlig er et ganske stygt kapittel i norsk historie og ikke så ærefullt som sangen tilsier. Vi forsynte oss godt av buffeen og lot oss på ingen måte knuge av de dystre historiske begivenheter som fant sted for snart 400 år siden og som skal behørig feires til neste år. Skottene blir også invitert og får med all sansynlighet bedre behandling denne gangen. Kanskje vi skal avrunde denne historiske digresjonen med en ganske spenstig tolkning av Sinclairvisa. Noen av de eldre av oss husker kanskje en annen versjon fra vise og folkesangtida så hvorfor ikke spille denne også.

Og nå er det ikke lenge før vi er vel framme i Vågå uten at noen "bønder fra Vågå og Lesja og Lom med skarpe økser på nakken" setter noen hinder i veien.

Til slutt et oversiktsbilde av Vågås "brede bygd" tatt et par dager seinere. Her ser dere at veien deler seg, den venstre ble ferdig for noen år siden for å legge trafikken utenom Vågå sentrum, for å spare ca 2 minutter. For dem som kjører bil anbefaler jeg heller å ta den høyre veien gjennom sentrum

og ta livet med ro på en av uteserveringene.

Neste episode i serien En reise i Norge anno 2011 : Vågå - Ørsta.

Siste på graffitifronten

2011-08-05T20:13:00.016+02:00

Også med "Pi 3.14" har det skjedd noe på den lokale graffitiveggen

Pi-tegnene er blitt prydet med

border og

indiske(?) ansikter - og en kamel

Hva fluesopp og to kjøttbein i kors har med Pi å gjøre er ikke lett å si. Kanskje graffitikunstneren har et anstrengt forhold til geometrien.

Akkurat som Vincents fugler har også Pi forflyttet seg et stykke.

Vincents fugler har spasert over Ankerveien

2011-08-05T20:08:00.008+02:00

til et noe mer trafikkert sted hvor Vincent har hatt litt mindre "arbeidsro" enn her.

Etter at jeg hadde tatt

2011-07-18T20:51:00.006+02:00

disse bildene snudde jeg meg 180 grader

og tok dette. Så vidt innafor Oslo bys grenser. Så får vi se hvor lang tid det tar før disse jordene også ender opp som golfbaner.

Månedens bilde

2011-07-17T15:19:00.005+02:00

På gårdagens joggetur - på en dag som i følge yr.no skal være den siste med sol på aldri så lenge - tok jeg dette fotografiet like ved plassen "Skuggen".
Vi ser to hester, hvorav den ene ser rett på meg. Den tenker nok sitt. Den andre helt i bakgrunnen. Til høyre en "monstermast". I bakgrunnen ser vi terrassehusene i Voksenlia, uten at jeg her og nå kan si hva dette sameiet heter. Jeg er ganske fornøyd med dette bildet og uten den masta og skyggen den lager hadde det nok blitt litt pregløst.

Etterpå tok jeg et bilde til hvor jeg snudde kameraet andre veien. Kanskje det er bedre.

Støtt hyenene på Stureplan

2011-07-11T19:50:00.011+02:00

Da vi var i Stockholm oppdaget jeg disse dyra på Engelbrekts plass ikke langt unna Humlegården og Kungsbiblioteket.
Ved nærmere undersøkelser viste det seg at det var hyener.

Her en "opplysende" plakat. Jeg tok meg ikke tid til å lese den så grundig da men ser jo nå at teksten ikke er så vitenskapelig som man først fikk inntrykk av.

På Facebook av alle steder oppdaget jeg at hyenene - som var et kunstprosjekt - nå er fjernet og at det ganske raskt ble opprettet en gruppe på facebook som kalles "Vi som vill ha tilbaka "Hyenorna på Stureplan". Ikke underlig appelerte disse krabatene til storbyens innbyggere! Og - selvfølgelig er det også kommet en del morsomheter om de andre "hyenene" på dette "hippe" stedet.

Til slutt en reportasje fra ABC. Siden Trafikkontoret syntes at disse hyenene var en "grov skadegörelse" måtte de fjernes. Til stor sorg for Stockholms innbyggere. Kunne de ikke unnes denne uskyldige gleden!

Her er forresten den "tråkiga statyen" av forfatteren Hjalmar Söderberg som damen i intervjuet sikter til.

I den samme parken finner vi en statue av den store naturviteren Carl von Linné. Han hadde sikkert hatt ett og annet å si om denne dyremassakren han også!

Selvgjort er velgjort

2011-06-27T21:43:00.014+02:00

Så har Voksen skole fræsja opp sykkel-gangveien igjen! De forskjellige figurene er så fine at jeg fikk problemer med å velge så jeg tar likegodt med alle.

Her starten, til venstre gangfeltet markert med en strekkteging av ei flettejente og til høyre to sykler som med all ønsket tydelighet viser på hvilken side av veien de enkelte trafikanter skal holde seg

Her bukter midtstripa litt sjarmerende vinglete avgårde.

Et lite skolebarn med sekken på ryggen.

En mann for sin hatt

En solid sykkel

Et barn som blir fulgt av en voksen, eller en fadder(?)

En gutt med caps

En enhjuling. I gangfeltet en sjablong av en (vinkende) gutt

Men Vincent ga seg ikke

2011-06-26T18:18:00.006+02:00

Siden sist er det kommet opp enda flere av Vincents bekronede fugler på den samme graffitiveggen.

Graffiti i nærmiljøet 2

2011-06-20T18:49:00.008+02:00

Uka etter har det skjedd en god del på den samme graffitiveggen.

Her ser det ut som at noen har eksperimentert litt med sjablonggraffiti.

Denne var kanskje litt mer vellykka. Kan det være den onde sjæl?

Nei, huff, la oss heller muntre oss opp med disse artige og stiliserte fuglene til Vincent. Etter den kroneliknende saken på hodet å dømme kan det se ut som at det kan være en hane. Eller en kongeørn. En svart

...og en blå. Den fikk meg til å tenke på en artig gjennomgangsfigur vi fant i Paris for et år siden. Men foreløpig er pippipen bare observert ett sted.

Fortsettelse følger....

PS: for nye lesere som er kommet til: ja, jeg veit at jeg har stavet graffiti feil på emneordet men det er for seint å gjøre noe med det nå.

Graffiti i nærmiljøet 1

2011-06-20T18:37:00.004+02:00

På min mest brukte joggerute passerer jeg en undergang ved ... eller det samme kan det kanskje være... men i hvert fall er det en eller annen som har forelsket seg i pi-tegnet.

Det dukker stadig opp flere plakater med pi 3,14. Kanskje et prosjekt?

Her er pi-tegnet skiftet ut med en dødningsskalle med kaninører. Har kunstneren bak verket matematikkskrekk?

De gode gjerninger redder verden

2011-06-09T20:43:00.004+02:00

På tide at det skjer noe på denne bloggen igjen. Etter at vi hadde besøkt Aulestad gikk vi en tur oppover Mesnaelva, noe som kan anbefales.
Siden vi nettopp hadde vært i nasjonaldikterens hjem blei jeg litt inspirert til å fotografere et Bjørnson-sitat som var hugget i en stein i elva.

"De gode gjerninger redder verden"

Og det er så sant som det er sagt.

Før vi snudde og gikk nedover igjen tok jeg dette stemningsfulle bildet av elva.

Siden det er den internasjonale dagen mot homofobi og transfobi i dag

2011-05-17T10:47:00.010+02:00

Berlin er full av "denkmals".

Ett av dem er monumentet til minne om alle homofile som ble drept i konsentrasjonsleire under andre verdenskrig. Regner med at monumentet også gjelder for dem som fremdeles blir undertrykt og diskriminert på grunn av sin legning. Siden det i dag er den internasjonale dagen mot homofobi og transfobi kan det passe å legge ut noen bilder av monumentet som ikke ligger langt unna holocaustmonumentet. Bare følg skiltet.

Monumentet er en stor firkantet kasse, litt skeiv.
Hvis man kikker inn gjennom luka i veggen ser man en video av et evig kyssende par. Regner med at det er en ganske solid teknologi som er brukt, for ellers faller jo mye av hensikten bort. Videoen kan gi assosiasjoner til den evig brennende ilden på den ukjente soldats grav.

Symbolikken er enkel. Den viser at homofile (dessverre i stor grad fremdeles) må holde sin kjærlighet skjult.
Betrakteren av monumentet blir selv en kikker. Noe som gir alle en ubehagsfølelse uansett hvilken fil man har lagt seg i.

Etterpå kan man ta jo seg en tur i den vakre Tiergarten.

Månedens bilder

2011-05-13T19:56:00.006+02:00

Endelig blomstrer kastanjene i Bygdø allé og det er jo verdt en bloggpost!

Her har jeg stått midt i en relativt traffikert gate- om ikke akkurat med fare for mitt liv- for å ta et bilde. I bakgrunnen ser vi Solli plass.

Graffitifolket ut av vinterdvalen

2011-04-27T20:08:00.005+02:00

Jeg påstår på ingen måte at dette er stor graffitikunst, for det finner man skjelden på våre kanter, men det har sin sjarme. Det står SHOOP - DA- WHOOP og til venstre er det et grønt hode med munnen på vidt gap! Froskehund?,
som du ser et nærbilde av her.

Månedens bilde

2011-04-26T19:58:00.005+02:00

Bildet er absolutt ikke perfekt, snarere tvert i mot. Det er tatt gjennom togvinduet og forestiller en enslig (laste?-)båt på Göta kanal. Det er litt skumring og foran ser vi vårvissent gress og litt annen vegetasjon. Jeg er ganske fornøyd med skyformasjonen på himmelen. Bildet har en melankolsk steming. Til venstre er det en uregelmessighet. NSB får begynne å ta vindusvasken litt mer alvorlig. Ellers synes jeg at jeg har fått et visst tak på å fotografere fra fremkomstmidler i fart.

Død fisk

2011-04-22T21:06:00.005+02:00

På Fiskekrogen lå disse fiskene og ventet på videre foredling.
Dekorativt dandert på is med litt sjøgress rundt.

Her et nærbilde av den ene.

Göteborgbilder

2011-04-22T20:39:00.011+02:00

På vei til stamrestauranten Fiskekrogen tok jeg disse bildene på førpåskegöteborgturen.
Jeg er ganske fornøyd med å ha fått fram hvordan kveldssola speiler seg i kanalen og belyser de okergule husfasadene.

Og litt seinere på kvelden gikk jeg ut og tok dette bilde mot havnen

og da vi gode og mette forlot restauranten tok jeg dette bildet. Ikke for å skryte men jeg synes at jeg har vært ganske heldig med å få fram kvelds- og nattlyset.

Lokal graffiti

2011-03-27T17:36:00.007+02:00

tatt på gårdagens joggetur.
Først en sjablonggraffiti av en fisker ved Makrellbekken. Ser ut som at vannet er særdeles forurensa for det er bare skjelettet igjen. I den grad man snakker om skjeletter når det gjelder fisker.

Denne muntre figuren fant jeg ved undergangen ved Ullern videregående

og ved nok en undergang ved Bogstad fant jeg en gul påskehare ( litt tidlig ute kanskje) og en sjablongraffiti av en for meg ukjent herremann.

Elvegraffiti 2

2011-03-27T11:49:00.007+02:00

Over ett år siden jeg tok disse bildene rusla jeg oppover Akerselva igjen. Denne gangen sammen med medlemmer at facebookgruppa Oslo- min vakre by Selvfølgelig hadde det skjedd en del forandringer på graffitifronten.

Blant annet var det kommet en krokodille til. (Regner med at de nye kjemiske forandringene i elva grunnet det fatale utslippet trekker til seg en litt annen fauna heretter.) Jeg hadde jo ikke så avansert kamerautstyr som mine turfeller, ei heller med muligheter til å zoome men bare klikk to ganger på bildet så kommer den bedre fram. Det er det vel verdt! (Det er egentli ganske imponerende at graffitimaleren har kommet til for det er ikke mye plass å stå på ved denne veggen. Har han/ hun brukt stylter?).

Litt lengre oppover elva fant jeg denne artige dama som prøver å rengjøre en trafostasjon (?) for tagging med en mopp!

For nye "sjåarar" som er kommet til: ja nå veit jeg at graffiti staves med to ff-er og en t, men det visste jeg ikke da jeg begynte å legge ut graffiti-bilder og jeg GIDDER altså ikke å forandre hvert eneste innlegg!

PS: ser jeg burde ha satt meg ned da jeg tok det krokodillebildet, men får skylde på at jeg hadde sola i øya!

Dette bildet MÅ jeg bare vise fram

2011-03-27T11:37:00.005+02:00

Det er på ingen måte perfekt men jeg elsker dette bilder. Bakerst har vi en gammel fabrikkbygning med i hvert fall noen de gamle vinduene intakt. Så er det ender på den isbelagte elva og enda flere ender foran. Bildet ble tatt for en uke siden men motivet kunne jo like godt ha vært for 100 år siden (minus fargene da!). Og elva er jo blitt like forurensa igjen også. Så da kan det jo passe å spille den gamle Akerselva-sangen.

Månedens bilde 2

2011-03-11T21:32:00.010+01:00

Siste helga i februar var vi på besøk langt in i granskauen. Der var det en "gammedags" selvtråkket skiløype. Her ser vi gubben på (for ham) sesongens første skitur. Sett litt på avstand ser han jo ut som den norske "urskiløperen" men jeg kan avsløre at han har knestrømper trukket utenpå dongeribuksa!

Månedens bilde

2011-03-11T21:27:00.005+01:00

Bildet er tatt oppe ved Sandaker søndag 7 mars, noen dager etter det fatale utslippet. I forgrunnen ender, lykkelig uvitende om miljøskandalen. Fremdeles uforskammet mye snø og is til å være den første vårmåneden.

Hønefoss

2011-02-18T20:16:00.006+01:00

På den tidligere omtalte turen til Torbjørnrud kjørte vi også gjennom Hønefoss, etter at vi først passerte
Ringeriksporten.

Da benyttet jeg anledningen til å ta noen bilder fra bussen av denne for meg ganske eksotiske byen. Her noen trehus som ikke ser ut til å ha forandret seg noe særlig de siste åra.

Helt greie trehus, uten å bli slik kvalmende idylliske som enkelte andre steder i landet. Et trehus er et trehus, liksom! Jeg synes også at jeg har blitt ganske flink til å fotografere under fart. En fotograf må kunne knipse raskere enn sin egen skygge!

Månedens bilde

2011-02-12T12:58:00.009+01:00

Etter at jeg med medlem av facebookfaenskapet er det mindre oppdateringer på denne bloggen. Dette fordi det er lettere å få respons på bildene på facebook. Jeg er også med i facebookgruppa Oslo Min vakre by hvor jeg bidrar etter humør og innfall. Og et sted går jo grensa for hvor mye tid man skal bruke på (a)sosiale medier. Og hvor mange bilder som er verdt å vise fram for offentligheten. For ikke fullstendig å forsømme denne bloggen og for å tilfredsstille mine pr i dag 2 følgere og i snitt 8 besøkende pr. dag oppretter jeg en ny serie, Månedens bilde. Dette bildet er tatt på Torbjørnrud i januar.
Bildet ble tatt i 9 - tida en januardag i 20 (!) kuldegrader. Akkurat da jeg tok dette bildet var jeg halvt ihjelfrosset, så forholdene tatt i betraktning har jeg all grunn til å være fornøyd. Se på det med andakt!

Bildet viser altså den mer "moderne" delen av hotellet, hvis man ser nøye etter er muren noe slitt enkelte steder. Dette som en fin kontrast til det mer "jomfruelige" vinterlandskapet. Jeg synes også at jeg har vært ganske heldig med den rosa himmelen over Randsfjorden.

Landemerker i Stavanger

2011-02-11T20:56:00.019+01:00

Da jeg var på Maktens plutifikasjonskonferansen måtte jeg ut og lufte meg litt for ikke å bli helt overstimulert og spik spenna gæern. Som det skulle framgå viste været seg fra for denne landsdelen å være en uvanlig fordelaktig side.

Alexander Kielland ser utover Vågen, der Henriette hoppet uti fordi hun ikke fikk sin hjertens kjær men ble tvunget til å gifte seg med en annen. (Skipper Worse, med forbehold om at jeg husker feil sted.) I bakgrunnen toppen av det derre tårnet - hva -det-nå-heter-igjen.

Domkirka.

Breiavann med svaner og annet fugleliv.

Her en musikkpaviljong ved det samme vannet.

Stavangers aller første høyblokk, Pedersgt 19.

Utsikt fra veranda i den samme bygningen, mot innseiling og all verdens herligheter. Og St Petrikirken.

Til slutt en graffiti i den samme gata, av det klassiske bildet av fiskeren/ sjøulken, for anledningen med grønn hud (!) og blå lue. I bakgrunnen en rød bygning som muligens skal forestille en spesiell. Litt dumt med de kassene foran men jeg kunne jo ikke bare fjerne dem heller.

Ingen direkte banebrytende fotografier men kunne vel ha vært verre.

Et lite vårtegn

2011-02-05T10:58:00.005+01:00

Her ser vi det gamle Observatoriet i motsol. Den glasserte snøen gir nesten litt påskesteming.

Og her fotografen med et forsiktig optimistisk smil. Kanskje blir det vår en gang i år også!

Dannet protest

2011-02-01T19:15:00.009+01:00

Det tradisjonsrike SOLCIGAR Co i Henrik Ibsensgate har noe på hjertet:
Tobakk, cigarer og sigaretter kan fra nå av bare

(se rundt hjørnet : )

nevnes på grått papir ( i. h. h helsedirektoratet).

For å si det med gamle Sigmund: Noen ganger er en cigar bare en cigar!

John F. Kennedy på Ruseløkka

2011-01-14T22:55:00.006+01:00

På vei til jobben i går fant jeg John F. Kennedy på graffitiveggen i enden av Ruseløkkveien. En hardt tiltrengt fornyelse på denne veggen!

Bææææ

2011-01-14T18:42:00.005+01:00

Disse bildene er tatt en kald januardag i 2011. Forhåpentlig frøs ikke sauene like mye som
fotografen.

En artig kar

2010-12-18T18:35:00.007+01:00

Funnet langs Østeråsbanen. Enkel , stilisert og virkningsfull. Til venstre tre bokstaver i lysblått med brune flekker. Vil ikke en gang prøve på å tyde skrifta. Vår grønnkledde venn til høyre. Måtte han få leve lenge på dette skuret!

Edit et par dager seinere: lurer litt på om det ikke er den samme som kan ha laget denne grafittien et par steinkast nærmere sentrum.

I dag honningkaker

2010-12-17T22:00:00.008+01:00

Denne oppskriften fant jeg for en god stund siden i et ukeblad og den skal stamme fra Tyskland. Forutsetningen for at kakene skal falle i smak er at man liker honning. NB: oppskriften er litt arbeidskrevende!

Du gjør slik:

Først setter du på stekeovnen: 175 grader
500 gram honning varmes til den smelter. (Tar ikke lang tid, nei!) Trekk kasserollen fra varmen og oppi med
250 gram ( 2 ¾dl ) sukker.
Skold og grovhakk ( siger og skriver grovhakk, det er ikke så nøye) 200 gram mandler. (Dette kan kanskje være smart å gjøre først)
200 gram sukat ( eller apsikat eller sånn derre fruktblanding, spiller ingen rolle)
Selv om det ikke står i den opprinnelige oppskriften slenger jeg også oppi litt grovhakkede cocktailbær. Dessuten
Saften av en sitron. Og hvis du gidder river du først sitronskallet på et rivjern, som du også har oppi. (Nei, ikke rivjernet!)
4 spiseskjeer konjakk.
2 ts kanel
1 ts nellik.
Bland hele sulamitten.

750 gram ( 12 ½ dl) hvetemel blandes med
1 ts bakepulver.

Oppi med det i blandinga.

Har du en egnet maskin kan du sikkert bruke den, men da jeg i min grønne ungdom jobbet på et keramikkverksted lærte jeg at ”hendene er det beste redskap” så jeg knar slik at deigen henger sånn noenlunde sammen.
Det blir en ganske kompakt masse.

Kle en plate med bakepapir. Massen kjevles utover slik at den dekker. Et tips: legg ”gladplast” oppå massen før du kjevler, så unngår du at kjevla blir klissete.

Deretter pleier jeg å lage huller i massen med en gaffel, men er ikke helt sikker på hvorfor.

Midt i ovnen i 15 – 20 minutter litt avhengig av ovnen.

Når den er ferdig stekt tar du en kniv eller det beste er hvis du har et pizzahjul og deler opp i høvlige ruter. Dra hele greia med bakepapiret på en rist. Når kakene er avkjølt tar man dem fra hverandre og slenger i en boks.

I følge oppskriften skal kakene siden glasseres med 125 g melis og ca 1 ss varmt vann. Og deretter pynte med 100 g. skollede mandler. Det må være for ekstremslikkemunner! Helt unødvendig etter min forstand. Dessuten bør det vel være en grense for hvor mye tid man skal bruke på kaker.

Den oppmerksomme leser kan se at disse kakene ikke inneholder egg. Mandelallergikere derimot ligger ikke så bra an.

Flere oppskrifter fra mitt enkle kjøkken finner du her.

I dag kokosmakroner

2010-12-12T15:38:00.010+01:00

Alle har vel bakt kokosmakroner til jul med vekslende hell. (Ja kanskje ikke alle da. Verst for dem.) Jeg tipper at det er flere enn meg som har opplevd at disse fordømte makronene flyter utover på bakebrettet etter endt steketid og slettes ikke blir sånne spretne topper som dem man kjøper i butikken. Så hvorfor ikke kjøpe dem der, sier du? Å hold tåta på deg!

På selveste facebook fant jeg denne oppskriften som nå er testet ut!

Er kakene gode?
Er oppskriften enkel?
Tar den lang tid?
Og – holder kokosmakronene formen under hele steketiden?

Her et litt sånn shavbbychick bilde av ingrediensene og alt utstyret før vi starter. Fotografen fremdeles ved godt mot.

Så skrider vi til verket:
Sett likegodt på ovnen nå: 170 grader

4 stk eggehvite ( Nei, jeg har ingen forslag på hvordan du kan bruke de fire eggegulene som blir til overs. Nå er det kun kokosmakroner som gjelder!)
0.5 ts vaniljesukker. (Det tror jeg fankernmeg jeg glemte!)
180 gram sukker.

Dette piskes til stiv marengsmasse – tilsett sukkeret i tre omganger. (Hvis du kan holde bollen opp ned uten at innholdet renner ut er du i hvert fall ferdig.)

Bland lett inn

250 gram kokosmasse. (Med andre ord en standard pose)

Nei, dette er ikke risengrynsgrøt, det er kokosmakronmasse.

Deretter legger du røra i topper med to teskjeer på en stekeplate med bakepapir. Det er nok røre til to omganger hvis du ikke har en særdeles langfingra ( eller skal vi heller si langtunget ) slikkemunn i nærheten.

Slik ser de ut før jeg setter dem i ovnen. Vil de beholde den samme formen etter steketid? I ovnen i 10 – 15 minutter. (Jeg stekte de i 15.) Sannhetens øyeblikk nærmer seg, og...

...jajjajjajaaa! Slettes ikke ille om jeg skal få lov til å si det sjæl!

Det spesielle med disse kokosmakronene er jo at de – som den oppmerksomme leser for lengst har fått med seg – ikke inneholder mel. Bra for glutenallergikere. Ei heller smør. Bra for alle. Eggallergikere derimot er ikke fullt så heldige, og for alt jeg veit kan jo også noen ha allergi mot kokos.

En fin ting med denne oppskriften er at den er rask å gjennomføre!

Flere retter fra mitt enkle kjøkken!

I dag lussekatter

2010-12-11T16:49:00.014+01:00

Siden jeg i full offentlighet (Youtubevideoen var irriterende treig i dag!) har skrytt uhemmet over mine ferdigheter i lussekattbakstens (også kalt safransboller) edle kunst bør jeg vel nesten bevise i tekst og bilder at jeg ikke farer med løst snakk!

Gjærdeigen lages slik:

50 gram smør ( eller margarin men du unner deg vel litt smør i førjulstida?)
5 dl melk
50 gram gjær
1 ts salt
2 ts sukker. (Ja, du leser riktig)
1 kg hvetemel

Så smelter du smør, har i melk, ca 37 grader, først litt av væsken i en bolle med gjæren, rør ut, resten av væsken. Sukker, salt og mesteparten av melet. Heves til dobbelt størrelse. Det tar ca en halv time. Men du har vel bakt gjærdeig før, tenker jeg.

I mellomtida rører du

125 gram smør og
1.5 dl sukker

hvitt og skummende. Det beste er jo hvis du har en miksmaster med stativ, slik at du slipper å stå og holde på den hele tida men kan gjøre noe annet. Opp i blandingen med ett egg og safran til slutt.
En skikkelig knallgul guffe, litt avhengig av hvor mye safran du bruker. Under motto pokker det er jul, kosta jeg på meg 2 gram i år, skal det være så skal det. (Ja, man KAN bruke gurkemeie slik barnehagene gjør men da smaker det til tilgjengjeld ingenting. Neppe verdt bryderiet.)

Det geniale med denne oppskriften er at HVIS det nå SKULLE skjære seg med hevinga – som alle veit : shit happens og det den beste – så går like vel ikke safranen til spille. Men det gikk bra denne gangen også, så da var det bare å blande sammen safransguffet og den ferdig hevede deigen. Et skikkelig kliss. Det kan hende at du må supplere med enda litt mer mel enn den ene kiloen slik at deigen blir grei å jobbe med.

Og NÅ er det på tide å skru på stekeovnen, 250 grader ( varmluftovn 200) før du fortsetter. Del deigen i tre. Hver del deler du i 15 deler slik at du alt sitter igjen med 45 enheter. Og så begynner det litt kjedelige – hvis du ikke har noen entusiastiske barn i nærheten. Litt musikk til arbeidet kan da være på sin plass, og det TRENGER jo strengt tatt ikke være julemusikk. (Unødvendig å si kanskje.) Det eneste forslaget jeg kommer på i farta er - siden altså Luciafeiringa er like rundt hjørnet - Lucy in the sky with diamonds. Ikke noe gæernt med Beatles men i dag kan vi jo høre på Greatful dead. Ikke dårlige de heller. Nå skal du nemlig trille lange pølser som du siden former på ekte lussekattevis. (Du KAN selvfølgelig trille vanlige boller selv om det er saffran i dem men herregudda!)

Billedbeskrivelse: pølsa flates litt etter rulling. Rull halvveis inn mot mitten, snu og rull igjen halvveis inn mot midten på den andre sida. Du kan gi deg her

eller du kan legge to rullede pølser i kors. En klassisk lussekatt med lange tradisjoner fra ... ja lenge sida i hvert fall.

En like rask variant ( men mindre tradisjonsrik) er å lage en liten løkke av pølsa – slik som brystkreftmerket – flett deretter sammen de to endene i en spiral

og putt hele greia gjennom løkka. (Så kanskje litt klossete ut her men ser riktig bra ut ferdig stekt!)

Du kan jo også lage kringler ... ja du finner sikkert på noe!

Legg bollene på plata – med bakepapir, det skjønner vel alle - og la dem heve litt. Så skal du pynte med rosiner, men vent med på putte dem inn før bollene er ferdig hevet ellers bare spretter de ut igjen. Pensle med egg

Midt i ovnen i 8 – 10 minutter.

Her det ferdige resultatet, bare å hugge inn. Resten i frysern! Berre lækkert! Nam nam!

Neste gang: kokosmakroner!

Flere oppskrifter fra mitt enkle kjøkken finner du her!

Mens jeg likvel sto og ventet

2010-12-06T20:31:00.007+01:00

på Holmen stasjon for å ta banen til byen, kunne jeg jo benytte anledningen til å ta noen bilder. Brrr...

Her T-baneskinna. Det er snø men i dag morges var det ikke mer enn ca 12 kuldegrader. Selv om det er grantrær på begge sider av skinna er vi (heldigvis) ikke så lagt ut i skauen som det ser ut som.

Perrongen på andre sida. Helt tom, men de fleste skal jo MOT byen.

Her er mine medpassasjere som kan konstatere at det går en bane i motsatt kjøreretning og lurer på om ikke den fordømte banen til byen kommer snart.

La musique adoucit les murs...

2010-12-04T18:46:00.007+01:00

Denne graffitien fant jeg i Rue Mouffetard i Latinerkvarter
Først to glade musikanter på hhv trekkspill og fløyte.

Nærbilde av teksten over hodet til trekkspilleren; musikken gjør murene mykere.

Til slutt en pen dame som spiller på lutt.

Vi kan jo ta med en glad danserinne også selv om denne graffitien er malt i en litt annerledes stil enn musikantene.

Jeg har aldri kjørt i sportsbil gjennom Paris

2010-11-28T16:10:00.024+01:00

med en varm vind gjennom håret. Derimot har jeg – i en alder av 57 - tatt en joggetur i den berømte Luxembourghagen! (Og da regner jeg med at de leserne jeg måtte ha på denne bloggen er mer enn takknemlige for å slippe å se flere bilder av et stadig mer tilfrosset Bogstadvann etc etc. )

Her en forventningsfull norsk jogger på vei rundt i denne berømte og særdeles innholdsrike parken. (Fotograf: anonym pariser. Merci beaucoup!)

Andre joggere. (Stikk i strid med hva man kanskje kunne tro, de fleste pariserjoggere er ganske laid back i klesveien!)

Andre sportslige aktiviterer, som

Chi gong eller hva det nå heter

Og her Petang-banen, litt utenfor sesongen.

Birøkterskolen som ble grunnlagt i 1856

og her bikuber.

Jeg må vel bekjenne at jeg ved et par anledninger trosset både faren for å bli stukket av bier og forbudet mot å betre plenen -

- men regner med at jeg i hvert fall hadde frihetsgudinnen på min side.

Så noen litterære størrelser;

George Sand

Stefan Zweig

og Charles Baudelaire. (Og her kunne man jo ha kommet med en morsomhet om beruselse på endorfiner men jeg løp ærlig talt ikke så fort!)

Her et skilt som er satt opp til minne om medlemmer av Pariserkommunen som ble henrettet

mot denne muren 25 mai 1871.

Et steinkast unna en munter panfigir helt uberørt av disse triste hendelsene.

Denne joggeturen glemmer jeg aldri!

Løperne i Latinerkvarteret

2010-11-24T21:28:00.013+01:00

Sist jeg var i Paris var denne morsomme figuren en gjennomgangsfigur i hele byen. Denne gangen åpenbarte seg en elegant og atletisk figur i naturlig størrelse flere steder i Latinerkvarteret.

En løper i elegante kliv langs en treport

og her samme figur på en murvegg, begge med fugler flaksende rundt.

Her en i ferd med å klatre oppover en vegg ved siden av en klesforretning.

Og her 7 av dem- hvis jeg har talt riktig - som svermer rundt en lyspære. Graffiti noe utenom det vanlige.

(Mer Parisergraffiti kommer om litt...)

Serge Gainsbourg på Place de Vosges.

2010-11-21T12:52:00.003+01:00

Jeg er ganske fornøyd med dette bildet. 6 ulike portretter av den store franske sangeren og musikeren er festet til et vindu og i bakgrunnen den berømte plassen som speiler seg i glassruta.

Glimt fra det kulinariske Paris

2010-11-21T12:33:00.006+01:00

Her en innpakket Amok på Aux Saveurs d'Indochine i Rue Dante

og her i utpakket stand. Litt uklart bilde men får skylde på dampen. Mmmmm... (Denne retten er helt til å gå amok av!)

Her ser vi at den nye Beaujolaisen er kommet

og her en flytende øy av pisket og ovnsbakt (?) eggehvite i en vaniljesjø!

Midt imellom badesesong og skisesong

2010-11-13T16:46:00.012+01:00

På dagens joggetur tok jeg disse bildene:
Her bilde av en foss så da passa det jo egentlig bra at jeg hadde denne gruppa i øra. Med såpass god drahjelp gikk det egentlig ganske radig og før jeg visste ordet av det hadde jeg havna

ved Bogstadvann. Som det skulle komme tydelig fram blir det mindre og mindre fristende å ta seg et bad. Men jeg varmer meg med et konsertopptak av Willie de Ville.

Her er golfbanen i vinterskrud, og da var det tid for Pattie Smith! (Dette bildet er jeg ganske fornøyd med men ser at det kanskje burde ha vært kutta litt nederst! Ja ja, i hvert fall ser man at skiføret foreløpig er ganske dårlig!)

Til slutt et selvportrett av fotografen, stinn av endorfiner. Så da er det bare å ta en rolig nedjogg med Dr. John!

PS: "På dagens joggetur" kan kanskje misforståes. Nei, jeg jogger ikke hver dag.

Kanskje ikke det ytterste innen graffiti

2010-11-13T16:26:00.006+01:00

men sjarmerende nok! På vårt lokale graffitigalleri har det skjedd noen forandringer igjen!
De to før blåmalte boksene er blitt orange og har fått ansikter. De har et litt desperat uttrykk, så kanskje maleren har hatt alle de som har beinflydd for å rekke T-banen i siste liten i tankene. Kanskje det er for å understereke desperasjonen at det står NØD i en snakkeboble? Og så får jeg vel prøve å tyde bokstavene igjen. V B K ? Synes nok bokstavene er mer spenstige enn forgjengerens, men opphavsmannen - eller kvinnen - har likevel vært kolligial nok til å la den gamle graffitien stå.

Hvis man tar banen noen stoppesteder lengre vest finner man dette hodet som hviler i en neve. Hva figuren helt til venstre forestiller er litt usikkert. Så får jeg vel prøve å tyde signaturen. Voyoge (?)

Let it snow let it snow let it snow etc etc

2010-11-10T19:32:00.007+01:00

Da jeg så ut gjennom vinduet i dag morges så jeg at det hadde snødd, og kunne dermed konstatere at sommeren definitivt er over.
Selvfølgelig måtte jeg ta bilde av den første snøen, selv om det er the same old shit hvert år.

Her plenen fra en litt annen vinkel.

Og til slutt nok et selvportett av fotografen tatt på perrongen. Det skulle gå fram ved all ønsket tydelighet hva hun mener om at vinteren er kommet. Og det hjalp jo heller ikke på humøret at hun hadde fått denne fordømte melodien på hjernen!

Og da var badesesongen definitivt over for i år

2010-11-07T15:48:00.004+01:00

Og det er bare å beklage!

Da jeg syklet gjennom Frognerparken i dag

2010-10-26T21:29:00.008+02:00

måtte jeg stoppe for å ta noen bilder igjen!

Her er nok et bilde av Monolitten, rim på gresset etc. Jeg prøvde også å få fram morgenhimmelen med soloppgang og synes vel at jeg har vært ganske heldig.

Så tok jeg et bilde av Frognerdammen

hvor endene hadde begynt å gå på vannet!

Det var 4.5 kuldegrader og på de tyngste girene hadde frosset igjen. Men en fin tur!

Da jeg var på vei til Litteraturhuset i går

2010-10-26T21:18:00.004+02:00

for å høre på et seminar om litteraturblogger og litteraturkritikk, også kalt Bloggsalong, tok jeg disse om jeg skal få lov til å si det sjæl, stemningsfulle nattbildene

av slottet, natthimmelen, Karl Johan-statuen, slottsplassen etc

og etterpå rettet jeg kameraet innover mot parken. Ikke for å skryte men synes at jeg har greid å få fram kontrastene mellom mørket og lysene på en forbilledlig måte.

Og Bloggsalongen? Tjaaa... Plutselig blei jeg litt lei hele seansen og hadde vel egentlig mest lyst til å gå hjem og LESE en god bok! Etterpå tok jeg et glass rødvin i baren sammen med tre hyggelige litterære damer. Og så gikk jeg gjennom Slottsparken igjen og tok banen hjem!

En munter kar

2010-10-23T20:31:00.003+02:00

Bildet er tatt ved parken i Bogstadveien. Noen har malt et muntert fjes på en tykk stolpe. Den muntre karen har en imponerende tanngard og det passet jo litt fint siden jeg var på vei til tannlegen. Lykke til smiler han oppmuntrende!

Oktoberhimmel over Oslo

2010-10-17T11:51:00.010+02:00

Disse bildene er tatt fra Ekebergrestauranten fredag kveld. Siden NLB hadde 100-årsjubileum ble personalet invitert på en herlig treretters med tilhørende viner.

Da måtte jeg jo benytte meg av anledningen til å ta noen bilder av
fjorden, Operaen, Danskeferja, Åsen, hoppbakken etc

og etterpå rettet jeg kameraet mot den "indre bebyggelsen" med vannspeilet, den stadig utvidende Barcode-bebyggelsen, høyblokkene på Tveita med mere som blir forskjønnet av det gyldne lyset

og her litt seinere på kvelden et bilde av de nærmeste øyene, i solnedgang, riktig vellykka om jeg skal si det sjæl

og til slutt Oslo by Night!

Og her fotografen som hviler ut etter å ha - i hvert fall synes hun det sjæl - gjort en god jobb med fotoapparatet. (Fotografen av dette bildet skal få lov til å være anonym, for dette kan jo ikke akkurat kalles strålende portrettfotografi!)

PS: å si at NLB er hundre år er jo en tilsnikelse, for som alle veit var ikke lydboka oppfunnet i 1910, verken på det ene eller andre mediet, men det første biblioteket med bøker i blindeskrift åpnet i Bergen det året.

PS 2: Ja, selvfølgelig tok jeg bilder av festdeltakerne også, men siden jeg ikke har giddet å innhente noen tillatelser får jeg la være å legge dem ut. Hvis noen av mine kolleger leser dette og insisterer, får de selv sørge for at de andre som er med på de aktuelle bilder godkjenner å bli lagt ut også, for jeg gidder jo ikke å beskjære. Dessuten fikk jeg ikke tatt bilder av alle siden jeg også ville gjøre NOE annet på festen enn å bare knipse og jeg vil ikke ha noe av at noen skal bli fornærma på meg! Dessuten er festbilder mest interessant for dem som er med på festen sjæl og jeg er for gammel til å legge ut festbilder på facebook!

Sist med ikke minst: Takk til festkommitéen for en utmerket jobb!

Haustljos

2010-10-13T20:00:00.012+02:00

Bildene er tatt på ... eller pokker heller det sier jeg ikke for da er det vel ikke lenge til OBOS-helvetet kommer med gravemaskinene sine her også, men kan vel røpe såpass at det er i nærmiljøet. Men fotografiene ble i hvert fall tatt sist søndag, og ikke for å skryte men jeg er ganske fornøyd med lyset og skyggene og trær og busker og halvvissent gress. Og en sti. Det er sjelden mye tråkk her før skiløypa blir brøytet opp, men på det øverste bildet kan vi se min sønn bakfra. Noen ganger er det både elg og rådyr her men dessverre ikke sist søndag.

For å få tatt disse bildene kryssa jeg denne bekken, så dere får se på dem med andakt!

Til slutt en höstvisa, minsann!

I Vigelandsparken ca kl 08.30 i dag

2010-10-11T18:41:00.004+02:00

Jeg synes i hvert fall selv at jeg har vært ganske heldig med den lave høstsola og skyggene og rimet på gresset. I bakgrunnen Monolitten.

Og så har svanene kommet tilbake

2010-10-09T16:23:00.006+02:00

til Bogstad! Velkommen velkommen! Takk takk!

(Ja, jeg BURDE hatt et bedre kamera, men alle veit vel hvordan svaner ser ut!)

I Vigelandsparken ca kl 19.00 i dag

2010-10-05T20:46:00.004+02:00

Da jeg syklet hjemover i dag tok jeg disse bildene.

Billedbeskrivelse: Jeg synes at - nei fankern nå begynner jeg å skryte av meg sjæl igjen men skitt au - jeg har fått ganske godt til høststemninga, med den fremdeles grønne plenen, de store trærne, lysene fra lampene og på det øverste, siluetten av Fontenen i bakgrunnen. De som mener at Fontenen er litt ufokusert kan bare holde tåta på seg.

Årsaken KAN være amatørkrikketspillerne bak meg som forstyrra meg slik at jeg ikke fikk holdt kameraet stødig nok. En skikkelig bråkete idrett!

Kunsten gror

2010-10-03T10:30:00.022+02:00

Og så har man vært på Høstutstillinga igjen, som vel var som den pleier.
Men på utsida oppdaget vi "Kunstnernes hage, an artproject by Katja Høst". Noe av formålet er altså

"ved å gjøre et stykke prydhage om til kjøkkenhage, ønsker prosjektet å rette fokuset på mat, dyrking, så vel som vårt forhold til hva en hage kan være. Ikke minst ønsker vi å stille noen spørsmål rundt mulighetene for å kunne dyrke mat når man bor midt i en stor by."

Tvers over gata er som kjent Slottsparken, hvor det i krigens dager viste seg å være fult mulig å dyrke mat midt i en (den gangen riktig nok ikke fullt så stor) by. (Nei, ikke NOE gæernt med kunst... unnskyld artprojects!)

Her to bilder av "Kunstnernes hage". Litt usikkert om de røde plaststolene på det øverste bilde er er en del av prosjektet. (Fru Høst, på høy tid å høste hagen din nå - kunne ikke dy meg for den morsomheten, gitt!)

Da jeg kom hjem måtte jeg jo ta nok et bilde av vårt lokale "artproject" som viser at det er fullt mulig å "dyrke mat" også utenfor Ringveien, selv om Cathrine i august

"er blitt litt demotivert av alt ugresset som trekker inn fra skogholtet".

Og apropos ugress; da jeg hadde tatt disse bildene kom jeg plutselig på et kunstverk jeg tok bilde av utenfor Hamburger Bahnhof; Museum für gegenwart da vi var i Berlin i fjor.
Kunstverket heter The Right to be Lazy. Kunstneren er John Knight. Idéen er å la det store runde blomsterbeddet på plassen bare fritt gro igjen. Litt mer om prosjektet her.

Her et mer utilsiktet "Right to be Lazy"-prosjekt bak bensinstasjonen i vårt eget nærmiljø - bildet tatt fra verandaen.

Litt tilbake til Hamburger Bahnhof- som jeg tipper kunstmuseet kalles på folkemunne; her noen uteinstallasjoner som også (antakelig tilsiktet) baserer seg på igjengroddhet, her rundt skulptuerer av murblokker. (Glemte dessverre å notere navnet på kunstneren/ene, noe som irriterer meg litt nå!)

Helt til slutt et par bilder tatt av bjørkehagen utenfor Tate Modern i London i sommer. Er litt spent på hva som er planen, er det meningen at bjørkestammene til slutt skal gro sammen eller kommer de til å lukes ut etter hvert som de vokser til? Er ikke helt sikker på intensjonen men ganske stilig!

I dag

2010-10-02T17:02:00.008+02:00

så det slik ut på på joggeturen.
Tjern, for de som lurer, like nedenfor Strømsbråten

En av oksene fra Bogstad gård som lurer på hvem som kom løpende forbi. (Bare tull, han ga nok blanke faen!) I ørene hadde jeg et konsertopptak av It aint no cure for love av Leonard Cohen! (Leonard Cohen live in London). Tempoet var ikke så imponerende men det hadde nok andre grunner enn musikken på Ipodden.

Slik ser Bogstadvannet ut i dag

og slik for en måned siden.

Og så har man skiftet kontorplass

2010-09-28T20:31:00.005+02:00

Farvel til den gamle utsikten mot Observatoriet.

Her den nye utsikten. (Billedbeskrivelse : jeg ser rett mot en vegg, men heldigvis med eviggrønn eføy på. Veggen tilhører Nasjonalbiblioteket. Ikke helt det samme men det kunne ha vært verre!)

Og så var sommeren definitivt over

2010-09-28T20:26:00.005+02:00

Da jeg syklet gjennom Frognerparken i dag, lå det rim på plenen! I bakgrunnen litt av monolitten. Kanskje ikke verdens beste fotografi, dette grunnet høstsola.

Elendigheten på nært hold.

Vi tester... karamellpudding!

2010-09-25T17:00:00.013+02:00

Vi starter i dag min nye serie ”Eli tester puddinger” med Freia karamellpudding. Under motto ”en nyhet som burde vært her for lenge siden” lanserer Freia nye – eller kanskje vi heller skal kalle det nygamle - dessertpuddinger med illustrasjoner fra 30 – åra på emballasjen. Du har nok sett dem du også.

Her har vi puddingen før vi pakker den ut! Skinnende blank og stinn av nostaligi! Med en Shirley Temple-kloning bak en diger pudding.

Her et nærbilde av en bit av Freias karamellpudding vakkert dandert på dessertskåla.

FØR: Her har vi undertegnede som med skyhøye forventninger fører sjeen opp mot munnen.

ETTER: som det skulle komme fram: puddingen falt ikke i smak! Konklusjon: Sky dette produktet som pesten!

Neste gang: sjokoladepudding. Følg med!

Etter 1. (Før og etter 2)

2010-09-19T18:49:00.015+02:00

Like før OBOS la sin klamme hånd over vår grønne lunge. En av strøkets beboere i en noe oppstilt positur. Til venstre noen gamle garasjer.

Fra omtrent samme sted. Inngjerdet anleggsområde. Garasjene er revet.

Tømmerstokker og rasert natur. Et trist skue.

ANLEGGSOMRÅDE. ADGANG FORBUDT!

Gravemaskiner og anleggsbrakker.

Før (Før og etter 1)

2010-09-18T13:27:00.024+02:00

Vedlagt noen bilder fra vår lokale grønne lunge FØR OBOS - helvetet la sin klamme hånd over området.

Vintersteming i desember. (For spesielt interesserte; flere bilder av samme motiv.

Skiløypa, "håndtråkket" av førstemann til kverna. Her lærte jeg min sønn å gå på ski.

Vår

Ønsketreet, drept av OBOS sommeren 2010

Sommer, gult blomsterflor.

Høst; et forvilla epletre.

Alt ødelagt av OBOS . Som det skulle komme fram av bildet på skiltet og prospektet blir det avsatt mindre plass til å boltre seg for unga. For å si det med Cat Stevens : Where do the children plaaayyyy!

Byggetrinn 1 ble utsolgt på no time og byggetrinn 2 er i gang. Pris: opp til 7 millioner.

Neste episode : Etter. Følg med!

Akkurat nå

2010-09-04T12:46:00.006+02:00

ser det slik ut på Bogstadvann.
Og gjessene svømmer på rekke mot golfbanen, hvor de forhåpentlig pønsker på noe skikkelig faenskap! Skite på greenen kanskje? Mens jeg med Aretha Franklin på øret holder stø kurs hjemover.

Dansk idyll

2010-09-03T19:06:00.013+02:00

På sommerens sykkeltur i Københavns grønne nord havnet vi selvfølgelig på Ordrup Gaard som er en arkitetonisk perle og en fin blanding mellom gammelt og moderne. Men før vi gikk utstillingene i vold måtte vi selvfølgelig ta en lunsj

i den vakre hagen.

Her sitter mitt forventningsfulle reisefølge og venter på lunsjen

som består av chevre og andre herligheter. Nam nam!

Og her blomstrer årets første anemone! Det har som kjent vært en sein sommer i år!

En midlertidig bokhandel

2010-08-22T11:05:00.008+02:00

Den Midlertidige Boghandel i København

ER midlertidig og lukker derfor 1/10/2010!

LENGE LEVE DE KJEDELØSE BOKHANDLERNE!
DØD OVER DE KJEDELIGE KJEDEBOKHANDLERNE!

På sætra igjen

2010-08-21T20:41:00.014+02:00

Så har vi vært på Sæteren igjen, og der er alt som det alltid har vært.

I finstua er de samma gamle glansede reproduksjonene med rammer av mose, bare enda litt mer famlet; engelen som passer på at den lille gutten i matrosdress ( et heller skjeldent plagg på disse kanter) ikke strekker seg for langt ut fra båten når han skal plukke opp stråhatten som har falt i vannet,

og bondeparet som står bøyd i bønn (?) over en kurv med poteter (?) på en åker.

Og fra utedoen

kan man sitte og nyte utsikten!

Give peace a chance

2010-08-20T21:12:00.009+02:00

Ikke langt fra hotellet hvor vi bodde i London fant vi denne minnesplakaten.

"In memory of those who were killed in the bomb attack on a route 30 bus near this spot on 7th July 2006"

Og under navnene på de 13 som omkom :

"London will not forget them and all those who suffered that day"

I en park på andre sida av gata fant vi en statue av Mahatma Ghandi. Han sitter i lotusstilling og har en hvit lilje i fanget.

Og da kom jeg plutselig på denne sangen av og med John Lennon.

Hjorter og sfinkser i Dyrehaven.

2010-08-10T20:28:00.036+02:00

I år leide vi sykler på hotellet og syklet rundt i Københavns grønne nord. Da er Dyrehaven nesten ikke til å unngå. Som altså ikke må forveksles med Zoo, en vandrehistorie i Danmark er vel den om nordmennene som skulle ta taxi til "Dyrehagen" og havna feil. Dyrehaven har ikke så mange løver og tigre å by på, men desto mer annet!

Oj! Jeg ser noe i gresset. Shhh...

DER! Et rådyr! Med unger!

Nei dette er ingen savanne, men hjorter i Dyrehaven. (Nei, jeg har ikke bedre zoom på kameraet, men et majestetisk syn! Ser du ikke noe sier du? Så klikk på bildet, da!)

Helt overveldet av dette synet må vi ta en pust i bakken. Jeg benytter anledningen til å ta bilde av våre tre girs sykler ( og akkurat på Sjælland er jo det mer enn nok!)

Her kan man sitte på en benk og se utover nowhere i det vakre Sjælland!

Uups! Hva er dette for et dyr!?

Så er vi kommet til Eremitageslottet som blir voktet av fire sfinkser . (De ser ut som en krysning av løver og brystfagre kvinner etter datidens kvinneideal, med svært forseggjorte hårfrisyrer. Ingen bad hairday derigården, nei!)

Her kan vi jo sammenlikne med en slektning fra Belvedereparken i Wien, men våre danske venner mangler vinger, hva slags konklusjoner man enn måtte trekke av det! Derimot har både den danske og østeriske sfinksearten fletter!

De er til evig tid dømt til å stirre utover evigheten, men ser ut til å ta dette faktum med verdighet og stoisk ro!

Hva mitt reisefølge tenker på her kommer heller ikke klart fram, eller om han tenker på noe i det hele tatt for den delen. Kanskje at det hadde smakt med en kald øl? Eller en hvitvin hadde kanskje passet best i slike elegante omgivelser.

Men vi må videre og det flotte Eremitageslottet

blir snart en liten prikk i landskapet.

Før vi forlater Dyrehaven kan vi lese at det finnes i alt 2000 hjortedyr! Og mens vi sykler tilbake til hotellet er vi skjønt enige i at marka er oppskrytt! Og vi gjør oss noen sammenlikninger mellom natur og kultur og Norge og Danmark i sin alminnelighet etc etc.

Og alle var enige i at det hadde vært en fin tur!

Ertepiken

2010-08-09T20:08:00.012+02:00

Langs ved veien sitter ei ung jente under en parasoll og selger sukkererter. Ingen steder får du bedre sukkererter enn i Danmark. Glemte å spørre hva hun leste men det så ut til å være en fengslende bok.

Skjærgårdsidyll

2010-08-05T10:19:00.011+02:00

På Rockroom café på Vrångön kan man få kjøpt både øl, vin, mat og glass! (Eller is som det heter på norsk for de som har fullstendig mangelfulle svenskkunnskaper!) Et enkelt og rustikt sted uten dikkedarier og annet raffinement!

For sikkerhets skyld finnes både Diplom-Is og GB-glass. Med andre ord: ingen ting å si på utvalget. Her et eksempel på norsk svensk forbrødring, Diplom-Is-eskimoen ( kanskje ikke helt politisk korrekt i dag men på ingen måte vondt ment) og GB-glass - (uups unnskyld : GB-glace som det litt mer tidsriktig heter i dag, herreguuuuda, "glass" du liksom!) paret, to klovner. Alle like blide!)

Og her sitter mitt reisefølge med både mat og drikke, glad og fornøyd etter å ha overlevd

køen til dette populære etablissementet.

Turner, Canaletto - og jeg

2010-07-30T11:28:00.008+02:00

Øverst et maleri av Turner, deretter et bilde av Canaletto og nederst et fotografi tatt av undertegnede. Alle av kanaler, de to første fra Venedig og nederst Göteborg. Jeg synes selv at jeg har vært ganske heldig med å fange lyset og aftenstemningen men ser jo at i forhold til de store mesterne faller det litt igjennom. At båtlivet også er mer beskjedent på mitt fotografi kan jeg derimot ikke lastes for! Hadde det vært for mye forlangt med en liten kano i det minste!

På vår andre lokale gallerivegg

2010-07-15T19:57:00.006+02:00

dukket plutselig en ny flott "piece" opp
Jeg skal prøve å beskrive den: fargene i kontrastfargene lilla, fiolett, gul og orange med de sedvanlige svarte konturene. Og med litt lyseblått. Og hva står det? ZKAR (???). Utførelsen er av over middels kvalitet.

En blomstrende gesjeft?

2010-07-11T11:47:00.009+02:00

På vår tidligere omtalte helgetur til Fetsund fant jeg denne reklamen på oppslagstavla:

Sang og Prolog
www.sangogprolog.no

Jeg, Lise, maler med akryl og kull,
jeg bruker farger og "sølv og gull",
og skulle du trenge en tale, sang,
så kontakt Lise med èn gang!

Og da har i hvert fall jeg gjort mitt for å sette litt fart i Sang- og Prolog - bransjen!

Graffitikrig på Holmen T-banestasjon?

2010-07-11T11:21:00.005+02:00

På vårt lokale graffitigalleri kommer det stadig noe nytt!
Først kom denne fargeglade "piecen": Billedbeskrivelse: tja... etter skrifta et ansikte med tunga som renner utover. Det samme gjør øynene. Skal det forestille en passasjer som ser laaaangt etter trikken? Og som rekker tunge til hele Oslo sporveier? Personlig synes jeg at denne graffitien var mer humørfyllt enn

denne som plutselig dukket opp i forrige uke. Det står Soft, hvitt på blå bunn! Ikke den mest originale graffitien jeg har sett. Regner med at krigen fortsetter...

Hjeeeelp! Bøøøøøker!

2010-07-08T20:04:00.015+02:00

Så fikk vi endelig somla oss til å ta denne IKEA-turen! Til dette forbannede stedet som ingen forlater uten å bli spik spenna gæern!
Billedbeskrivelse: Her sitter vi altså på gratisbussen og venter på avreise fra IKEA- helvetet! Ferdige i mer enn en forstand!

Nei bøkene har ikke falt ut av hylla! Det er ikke noe annet sted å gjøre av dem.

Uuups! (Bøker pent stablet opp bak radioatordøra!)

Billedbeskrivelse : Her er diverse tidsskrifter, aviser og andre trykksaker i ferd med å danne en lettvegg. Bak en typisk papasan fra 80 - åra. Foran en makulator - dessverre lite i bruk!

Uups! Bøker pent stablet under bordet.

Og her har greiene kommet i hus. Foreløpig umontert. May the force be with us!

PS: Om jeg aldri har vurdert å kassere? JEG!!!

Akkurat nå

2010-07-02T21:04:00.007+02:00

Billedbeskrivelse for blinde: fotografiet er tatt på verandaen, verandaplanter ( ikke spør meg hva de heter), i bakgrunnen blokka vis a vis, i forgrunnen en oppslått bok. Det er 20 grader.

Lovløse tilstander i Fetsund

2010-06-27T19:05:00.004+02:00

Billedbeskrivelse: Bildet er av seks rustne liggende oljefat eller såkalte "potonger" kanskje det er. (Ikke spør hva det er men vi har vært på Fetsund lenser). En bokstav på hver; O,U,T, L, A og istedet for den forventede W-en er det et (svært enkelt) ansikt. Den grønne vegetasjonen rundt (bjørketrær etc.) pynter opp på bildet!

(Alle vil kanskje ikke være enige i at dette er graffiti men skitt au!)

Edit noen dager etter:
Flere bilder fra Fetsund lenser her

Fetsundgraffiti

2010-06-27T18:59:00.006+02:00

I dag har vi vært i Fetsund
Et forsøk på billedbeskrivelse: jeg tror det står RMKL - hva pokker nå det måtte bety. Hvite bokstaver med blå konturer.

Her står det RPS, i fargene rosa og lilla med hvite konturer. På et leskur av mur.

På stasjonen

2010-06-22T20:36:00.025+02:00

En gang var det liv og røre på Bleiken stasjon!

Og vakker utsikt mot Randsfjorden!
Venterommet og billettsalget var åpent da folk skulle ta toget.

Og hadde vi kikket inn gjennom vinduet
ville vi ha sett et travelt stasjonspersonale i arbeid!

Dette kan vi jo stå og filosofere over

mens vi venter på toget!

Billedbeskrivelse for blinde (og andre interesserte) : Dette er en typisk rødmalt stasjonsbygning av noe mindre enn middels størrelse. Man kan også se at stasjonen er bygget for godstransport. Treverket er blitt temmelig nedslitt. Utsikten er noe gjengrodd. I det hvitmalte venterommet (bildet er tatt gjennom ei glassrute) ser vi blant annet en svenske-ovn eller rundbrenner og en benk for de ventende. Istedet er det kommet en ny, moderne og særdeles uelegant billettautomat som foreløpig ikke er i bruk! (Hadde den vært det hadde det kostet 20 kroner ekstra på toget! Fankern og! NSB er blitt en bedriten bedrift! )

Så ser vi mitt forventningsfulle reisefølge som gleder seg til å kjøre tog! På det neste bilde undersøker det samme reisefølget togrutene. Pokker, da! HAR vi tatt feil av togtidene??? Og det nederste bildet viser toget som kommer inn mot stasjonen, og mitt reisefølge kan puste lettet ut. (Det er tross alt ikke SÅ mange stopp på Bleiken stasjon!) Mitt reisefølge tar ingen sjanser, så han rekker bestemt ut hånda!

Forøvrig ble Bleiken stasjon åpnet i 1901. Måtte den leve lenge her i landet!

Og så litt sosialrealisme

2010-06-22T20:29:00.004+02:00

Da vi skulle ta banen til byen på lørdag kunne vi underholde oss med denne lille tegneserien. (Hvorvidt dette er et innlegg i narkotikadebatten er ikke så lett å si.
Først bilde av en noe bøs mann med skjegg: Jasså gutt har du tatt NARKOTIKA!

Så et bilde av en litt ulykkelig fyr som svarer: BARE EN.

Litt grafitti... jeg mener graffiti... igjen, kanskje?

2010-06-20T11:52:00.009+02:00

Fra Parisergraffitien til den hjemlige arena igjen.
Billdedbeskrivelse for blinde: Denne "piecen" er tatt ved undergangen ved ... eller kanskje jeg skal la være å si det så ikke nulltoleransepatruljen kommer løpende! Jeg TROR det står FMG. Fargene på bokstavene er i ...ja hva heter nå den fargen da... seriss kanskje og turkis. Temmelig 80 - talls i hvert fall. Og bokstavene er kantet med gult og grønt og svarte konturer. Vel verdt et foto.

Her står det illegal nick name, fargene i lilla, brunt, beige med mørkeblå bakgrunn. Det er en lampe over piecen som kødder det litt til men jeg kunne jo ikke akkurat gi meg til å knuse lampa heller, da! (Ha ha, det hadde virkelig tatt seg ut)

Ved siden av en annen piece (tør ikke en gang å PRØVE å lese bokstavene) men over står det ASH 2006 og Fuck up. Sort bakgrunn, annenhver bokstav i piecen hvit og lysgul med gule kanter og rosa konturer. Den første bokstaven formet som en katt og akkurat det er jo ganske stilig, da!

Ad emneordet Grafitti : til nye lesere som har kommet til; jeg VEIT hvordan graffiti staves nå, men siden jeg må gå inn på hver eneste blogginnlegg for å rette på det får det bare stå sånn.

Men det er ikke bare jeg som har problemer med å stave dette ordet riktig: det er omlag 45 700 sider på norsk som inneheldt "grafitti"

I Faldbakkens... ha ha jeg mener jo Falkbergets rike!

2010-06-11T20:22:00.023+02:00

I 17-mai-helga dro vi til Røros.
Det KAN være en fordel å unngå den travleste turisttida som vist på dette bildet, selv om mye var stengt da vi var i "verdensarvbyen" (Billedbeskrivelse : det ser for JÆVLIG ut!)

Da var det mer ro i Bergstaden midt i mai! Her et klassisk Rørosbilde, kirka etc etc sett fra slagghaugen.

Sleggvegen. Det er en stund siden jeg leste Johan Falkbergets bøker ( jeg har lest en hel del) og ser ikke bort fra flere av personene holdt til her.

Her den samme vegen på nærmere hold. Dessverre ødela bilen noe av inntrykket. Pokker og! Men hva skal man gjøre, da!

Og her ser vi Hitterelva med avishuset Fjelljom, hvor Falkberget en periode var journalist. Jeg er egentlig ganske fornøyd med å ha fått fram den litt rå men fuktige kveldsstemninga.

Her Fjelljom på litt nærmere hold.

Her statuen av byens store sønn.

Dikterhjemmet Ratvolden som dessverre ikke hadde åpnet for sesongen, men jeg har i hvert fall vært der. Been there, om ikke done that. Men jeg kunne jo tross alt ikke bryte meg inn.

Og her sitter jeg andektig ved graven. (Billedbeskrivelse: en stor rund naturstein, og en åpen plass med et par benker, beregnet for ro og kontemplasjon.

EDIT en dag etter
Flere Rørosbilder finner dere på min flickrkonto

En av de siste i sitt slag

2010-06-11T20:04:00.009+02:00

Da vi forlot Røros på vei mot Folldal måtte vi fylle bensin. Vi kjørte gjennom deler av Norge hvor tida så ut til å ha stått stille i flerfoldige år. Blant annet denne bensinstasjonen.

Det som er nytt er at den er blitt selvbetjent. Her mitt reisefølge klar til å fylle tanken! Billedbeskrivelse: vi er mitt ute på bøgda ved en gammel PP-stasjon. Den består av ei lita bu med et tak over hele plassen som består av tre ... ja hva pokker er det det heter da... bensinpumper! Foran bua en benk. Ikke mange slike bensinstasjoner igjen i dag, så egentlig burde den være bevaringsverdig. Stedet? Det heter Grimsbu, og der har de også

fire stjerners Motell og camping... unnskyld; Camp. Hva nå forskjellen måtte være.

Tårnet i skogen

2010-06-07T20:49:00.005+02:00

På en joggerute jeg ikke bruker så ofte fikk jeg en uventa omvei fordi store deler av området er avstengt på grunn av anleggsarbeide i forbindelse med VM 2011
Da fikk jeg i hvert fall anledning til å fotografere den nye Holmenkollebakken fra en litt annen vinkel. Billedbeskrivelse: tårnet stikker opp som en annen fallos innimellom gran og furutrær og annen vegetasjon! Det ser litt futuristisk ut, hadde man ikke visst bedre kunne man trodd at det var en oppskytingsrampe for ufoer!

Her tatt bak overrennet!